Den perfekte vinter/påske/vår dagen. :)

Dagen i dag startet med at jeg uthvilt og klar våknet halv 7. Da sto jeg opp, spiste frokos og luftet hundene.
Så ryddet jeg bilen, vasket den litt og kjørte for å møte Lene. Nå vi endelig ble forent fylte vi bilen hennes med ski, staver, hunder og oss selv. Så reiste vi til Ormåsen for å stå på ski med Heidi og Camilla.

Jeg grugledet meg til i dag og jeg hadde avtalt med Heidi i forkant at jeg og Lene skulle få låne hver vår husky. Jeg tenkte det var greit å ha 2 spann. Vi var jo ikke helt sikre på trekkevnene til hundene våre..
Heidi sa ifra at det kanskje kom til å være ganske isete i løypa, men det var først når jeg så Camilla med hjelm at jeg skjønte alvoret.
Vi droppet huskyene og satset heller på å komme levende tilbake. ;)


Hverken jeg eller Lene er drevene på ski, og vi har ikke gått så mange turene på ski med hundene heller.
Jeg var veldig spent på hva Khan ville si om at hundene til Heidi skulle være med og hva han ville gjøre med tanke på alle vi skulle møte i skiløypa. Jeg var også veldig spent på om Molly hadde tenkt til å trekke eller om hun hadde planer om å spise på skiene mine igjen..

Heldigvis valgte hun å trekke.
Khan brydde seg svært lite om alle menneskene i løypa og hundene.
Alt i alt ble dette den mest fantasiske skituren jeg noen gang har vært på.
4 mennesker, 4 hunder, solskinn og nykjørte løyper. DIGG!!!
Vi startet vel turen rundt kl 10 og var tilbake ved bilene 1 1/2 time senere.
 Dette ga virkelig mersmak. og jeg håper at jeg kommer igang med skisesongen tidligere neste vinter :)

På vei hjem stoppet jeg innom for å si hei til Heidi, Jakko og Maia. Heidi satt i solveggen og jeg slo meg rett ned.

Tusen takk til alle som har bidrat til å gjøre denne dagen rett og slett HELT FANTASTISK!!

snurrer film del 2

For de av dere som ikke fant min løpestil underholdene...
Og som lurer på hvordan turer vår fortsatte etter de forrige klippene...
Dette er slik det gikk

Have fun ;) I sure did :P

Legger all selvrespekt på hylla og snurrer film

Idag var den store dagen som jeg har gledet meg så veldig til!
Henriette skulle komme på besøk, og jeg skulle vise henne hva hundene mine dugde til.:P
Det er ikke bare huskyer som kan trekke skulle jeg bevise. Så etter skolen pakket vi bilen full av bikkjer, ski, staver og en spark.

Utfordringene startet egentlig allerede da. Hvor i all verden skulle vi få kjørt både spark og ski?

Omsider fant vi en bra plass og vi lastet ut av bilen. Molly var skyhøy i dag. Jeg har aldri opplevd henne sånn før.. Ikke over så lang tid. Hun ville bare ikke gjøre oppgaven sin. Hun ville mye heller bite i ski og staver og når hun skjønte at det ikke var lov, så tok hun fart og løp ned til Henriette som var et godt stykke forran.. Så i forbifarten tenkte hun at det var greit å smake litt på Henriette :o

Når Henriette følte at hun hadde kontroll på sparken var det bare å koble på hunder... Ettersom Molly var som hun var så var det bare å koble på Tequilla. Hadde hun ikke vært så mammadalt så hadde hun nok vært en skikkelig kul trekkhund. Eller så må bare mamma stå  i mål :P

Her er min lille hjerteknuser i aksjon.

Siden Molly ikke helt klarte og samle bena på bakken så så jeg meg nødt til å gå litt tilbake på læringstigen. Jeg tok av skiene og fikk henne til å bare trekke meg.
Henriette har jo fått et sånt fint GoPro kamera, så for at hun skal bli mest mulig Pro, så filmet hun store deler av turen i dag..
Det var nok ganske uheldig for meg.... Eller heldig om du vil. Grunnet dette videoopptaket har jeg nå insett at jeg ALDRI mer skal løpe i offentligheten!!!!!! Samtidig har dette opptaket gjort at både Henriette og jeg har fått trent magemusklene våre de siste 30 min. Vi ler så vi griner..
Jeg velger nå å sette all min selvrespekt og mine tanker om meg selv til side. Jeg håper dette klippet kan more dere like mye som det morer oss. Dette er nemlig siste mulighet til å se meg løpe (?)!!!

Om dere ikke fikk med dere disse fantastiske bevegelsene kan dere se filmen en gang til under her...
I sakte film :D
ENJOY!!!!!

Husk at jeg har en malle...?

I kveld når jeg gikk på tur med hundene kom det en hyggelig dame bort til meg får å slå av en hundeprat. Hun hadde selv schæfer og hadde trent en del bruks tidligere i livet.. Vi ble stående en stund og prate om raser og hundesporter og trening da hun kom med en strofe jeg har hørt så mange ganger før. "Du må huske at det er en Malle du har da ;)" Ettersom damen sa det såpass hyggelig og ettersom hun er en fremmed så svarte jeg bare høflig "Jada, det husker jeg".

Men egentlig lurer jeg fælt på hva dette betyr..  Hva er det som er så annerledes med å ha en malle? Hva vil det egentlig si å ha en malle?
Jeg har lurt på det en stund, og denne damen var den som fikk "begeret til å renne over".
Jeg kan fortså folk som sier " du må huske at det er en retriever du har der da", ettersom de hovedsaklig lever for mat og sex og jeg kan skjønne folk som sier "ja, det er jo en jakthund du har" og tilogmed "hva trodde du da, det er jo mest husky i den hunden din".
Ingen sier til meg " du må huske at det er en gjeter" eller " du må huske at det er en belger". Nei, det er veldig spesifikt det at jeg har en Malle.

Så jeg lurer da på hvorfor det ikke er individ forskjeller på maller slik som det er hos alle andre raser..  Og jeg lurer jo veldig på hva det er jeg må huske i forhold til at jeg har en slik Malle som tydligvis er lik alle andre Maller.

Dette innlegget er ikke ment for å tråkke noen på tærne eller for å virke litt brisk, det er rett og slett fordi jeg ikke forstår meningen bak setningen.

Jeg kan jo bare gå ut ifra min egen malle. Og jeg må jo si at jeg finner det litt rart, når de som har malle mener at min malle er en dårlig variasjon av mallene. På den andre siden er de som ikke har malle, men som har trent sammen med mange andre maller eller som bare har hørt masse om mallene, som sier at de syns min malle er rå kul og et veldig godt eksempel på disse omtalte mallene...

For meg er det egentlig likegyldig hva som er rett og galt om min malle, jeg har jo den mallen uansett og jeg kommer til å gjøre mitt beste med den.
Men ved at en og samme malle blir opplevd på så forskjellige måter gjør jo at jeg syns det er ekstra vanskelig å vite hva jeg skal huske på når folk ber meg huske på at jeg har en malle.


Når jeg først fikk Molly var jeg overbevisst om at det var viktig å trene med noen som hadde erfaring. Dette er jo tross alt en malle..
Etter å ha trent mange forskjellige steder, med mange som har erfaring med maller, så må jeg jo si at jeg da syns det er rart at den personen som har hjulpet meg mest er en dame som eier 2 cavalierer og en sheltie. Så vidt jeg vet har hun aldri hatt en malle selv, ikke en gang en belger..

Så jeg undres, hva er det som er så genrelt om mallen som det er så viktig at jeg husker på???

For en dag!!!!

Jeg kan jo ikke la en slik fantastisk dag gå ublogget.

I dag når klokka ringte på morningen følte jeg meg uthvilt, noe jeg ikke har gjort på lenge.  Etter 4 timers søvn var jeg klar til å gripe om dagen. Jeg koblet på hundene å gikk på tur. Etterhvert kom solen også opp og jeg hadde på følsen av dette kom til å bli en deilig dag.

Jeg kunne ikke hatt mer rett. På jobb var det få barn grunnet vintererie og basen min gikk på tur. Vi var ute å koste oss til det kun var 1 1/2 time igjen til jeg skulle hjem ;)

Vel hjemme skinte sola fortsatt og jeg koste meg med litt mat før jeg satte snuta mot Andebu. Molly var godt plassert bak i bilen og de 45 min jeg var for tidig ute ble brukt på litt hundesnakk med kjæreste Lene på tlf ;)

Så startet treningen. Det har vel ikke vært mer enn 3 ganger vi har trent på spor med nrh gjengen, og jeg kan ikke skryte på meg at jeg har trent dette noe på egenhånd. For den ene gangen jeg prøvde det så gikk det veldig veldig dårlig..
Ettersom min faste kongkaster ikke var med i dag måtte jeg hyre en ny. Jeg informerte belønningsmaskinen min om at vi ikke var kommet så langt og at det kom til å bli mye venting, få skritt og lite belønning.
Gud, hvor feil jeg tok. Det ble lite venting, mange skritt, men ja, lite belønning. Rett og slett for at Molly ikke skal gå å skikke seg over skulderen hele tiden.


Det første sporet gikk veldig bra, så i spor to la Brita et spor med vinkler. I vinkelen la hun en pølsebit. Det ble lagt ut et par pølsebiter til lenger ut i sporet.
Molly gikk vinklene, hun hadde nesa på og jobbet skikkelig. Pølsebitene så det ikke ut til at hun enset :P
Det som er litt morro med Molly er at man ser så veldig godt når hun er på rett vei. Når hun mister sporet og finner det igjen, skikker hun på meg og sier; Her er det, kommer det en kong nå? Neivel, da får du bare henge med, for vi skal denne veien!

Etter en pause i bilen skulle Brita legge ut nok et spor til oss.
Når jeg så hun legge dette sporet spurte jeg fint om noen kunne filme oss, for om Molly klarte det sporet skulle jeg i allefall ha det på film!!
Brita derimot sa at det som filmes aldri blir bra, men jeg tok sjansen.
Molly gikk sporet over all forventning og jeg boblet over av lykke. Jeg klarte ikke å vente lenger enn til at jeg hadde puttet Molly i bilen igjen før jeg skulle se på filmen. Så viser det seg da, dagens eneste nedtur, at filmeren hadde ikke klart å starte opptaket. Det ble startet når det egentlig skulle avsluttes.... :(

Så siden det ikke fins noe videobevis valgte jeg en ny løsning i dag...

Det grå er en "sykkelsti" dekket av is, det hvite er snø, det rød er sporet som ble tråkket opp..

Jeg er så imponert over den hunden min altså!!!! Må bare si det i tilfelle dere ikke har fått det med dere, men vi snakker is og asfalt spor her altså. Uten påvirkning i sporet. Kongen kommer flyvende bakfra når hun går bra... :D :D :D

Denne fantastiske dagen avsluttet jeg med en hyggelig tur med min kjæreste Tequilla. Vi setter så veldig pris på de turene vi kan gå alene, bare oss to.

Natta godtfolk, jeg legger meg nå og håper på en like bra dag i morgen :)
 

Morro å trene på noe helt nytt!

Det er så morro å ha en slik uttømmelig hund. Hun gir jernet og prøver så hardt hun kan så lenge det trengs får å finne en løsning.
Jeg merker det veldig godt på lydigheten da det fort kan bli lenge mellom hver belønning ettersom jeg kun belønner det som er helt riktig. Alikevel gir hun ikke opp, og ikke bikker hun over i stress eller kjempe frustrasjon.

 Uka som har vært har gitt meg og Molly mange nye opplevelser. På onsdag gravde vi snøhuler og trente på søk i snø. 

Med åpen hule var det ikke noe problem i det hele tatt. Det å lokalisere personen i en lukket snøhule var heller ikke så vanskelig. Molly sitt store problem var å skjønne hvordan i all verden hun skulle komme inn til den personen. Å grave var på mange måter ikke et alternativ Molly klarte å tenke seg frem til :P


I dag har vi vært på søk i bygg. Jeg trodde Molly skulle være litt miljøpåvirket, men det var hun så absolutt ikke. Hun løp opp i trapper, hoppet opp  i lastebiler og fant meg i mørkerommet uten problemer...
Hennes problem var/er at hun bruker alt for mye syn. Det ene søket vi hadde løp hun hele lokalet opp til flere ganger i håp om å se figuranten noe ste. Kunne ønske jeg hadde det på film. Etter altfor mange min skrudde hun endelig på nesa, og da tok det ganske få minutter før hun fant figuranten.
Etter dette kom nesa på litt fortere for hver gang. Men foreløpig skal jeg nok holde oss på korte avstander, litt påvisning og med godt gjemt figurant. Slik at syn ikke er en mulighet:) Gleder meg til fortsettelsen :D

Noen få skritt for alle andre...

Mange etterlengtede fine skritt for meg!!!!

Jeg HAR blitt lurt!!!

Jeg er 1 meter og 68 cm lang, eller høy om du vil. Så når jeg kjøper en dyne som er 2 m x 2,2 m regner jeg med at uansett hvilken vei jeg snur og vender på den dyna så vil den dekke meg fra tuppen av toa til over hodet.. Med andre ord, jeg vil alltid ha dyne på hele kroppen. Jeg har sjeldent dyna over hodet, noe som igjen vil gi meg noen ekstra cm som jeg kan bruke til å pakke inn føttene ekstra godt.
Nå har det seg sånn at jeg stort sett hver natt snur dyna rundt og rundt får å få den lengste siden til å dekke meg.... For av en eller annen grunn er 2 meter ikke nok til å dekke meg... Og vet du hva.. Det er ikke de angivelige 2,2 meterene heller. Jeg kan ikke ha dyna brettet under føttene og samtidig dekke skuldrene.
Dette er noe som har irritert meg lenge.. Og jeg må inrømme at jeg har målt meg selv mange ganger for å sjekke om jeg plutselig skulle ha vokst 30 cm. Men tro det eller ei. Det har jeg ikke gjort!
Så idag slo en tanke meg, tenk om jeg har blitt lurt.
For litt siden fant jeg ut at det lønner seg og se på kiloprisen når man kjøper ost, for det er faktisk sånn at på noen av disse store pakkene med ost så er det dyrere kilopris enn på de små!! Her hadde jeg gått lenge og kjøpt store ost fordi jeg trodde det var mest økonomisk og jeg tok FEIL!

Så i dag dro jeg dyna ut så lang jeg klarte og hentet meg en tommestokk.

 Som mange av dere sikkert vet så er en tommestokk 2 meter..

Så i dag lærte jeg noe nytt.. 2,2mx2m betyr egentlig 173,5x174,5

Jeg har blitt lurt igjen!!!

Ett museskritt etter det andre

Nå har jeg vært ganske flink (syns jeg) alle dager siden mandag. Jeg har faktisk trena på det jeg skulle trena på. Jeg startet tirsdagen med Fot trening og vending. Får å få Molly til å virkelig ønske å gå fot sier jeg ingen ting, jeg kun klikker når hun gjør det jeg ønsker.
Det var mer klønete å gjøre det alene enn hva jeg hadde trodd, så på onsdag startet jeg med boksen.
Oppgaven er å lære Molly og stå med to av og to på. Hun skjønte veldig fort at hun skulle ha labbene på boksen, men det tok litt tid før vi ble enige om hvordan dette skulle utføres. Molly syns nemlig det er mye bedre å trampe eller skrape/spinne på boksen. Etterhvert skjønte hun at målet var å gå rolig opp og bli stående.
Så i dag har vi trent på å flytte rompa. Dette ser det også ut til at hun allerede har skjønt :D Men vi må nok trene en del mer alikevel for inniellom blir hun litt heit, og da klarer vi ingen ting :P

Må si at jeg syns dette er kjempe morro. På en måte er det enklere enn hva jeg hadde forventet, men på den andre siden så krever det mye mer planlegging, timing og presisjonsarbeid enn hva jeg til tider føler at jeg er i stand til å mestre...

Nye innputt er alltid gøy

I går hadde jeg en super treningsøkt med Molly. Jeg fikk en "privattime" med flinkeste Elisabeth Vangsnes. Jeg har sliti så veldig med å få til en bra "fot" med Molly, eller egentlig bare å få henne til å skjønne hva det er. Jeg syns vi har gått 1 skritt frem i et år nå..
Så nå syns jeg det var nok!! Jeg tok saken i egene hender.. Eller, jeg puttet saken i Elisabeth sine hender :) Så nå har jeg fått mange hjemmelekser.
Det jeg digger med Elisabeth er at hun er ikke blir fornøyd av noe som er halvveis. Hun pusher meg og hunden til vi får det til perfekt. Og hun får oss til å lykkes!
Jeg digger måten hun tenker på og måten hun formidler sitt budskap.

Så med masse hjemmelekser står "boksen", klikkeren, belønningskålen og godbitene klare hjemme til mange økter med trening.
Vi hadde vår første økt i sta, og jeg må jo si at det er mye enklere når Elisabeth står å sier akkuratt hva jeg skal gjøre og når det er hun som har klikkeren.
Men vi gjør vårt beste og håper det er bra nok.

Så da er det bare å ønske oss lykke til, så håper jeg vi får dette til :D

Å kle seg naken

Det å kaste klærne for andre er noe jeg gjør ganske lett. Jeg blottlegger meg selv som om det skulle vært en selvfølge for alle å gjøre det.
Å fortelle om min hverdag, barndom, tanker og følser er lett som en plett. Klærne flyr gjennom rommet og jeg bryr meg ikke det døyt om hvor de lander. Og uten at jeg egentlig er blitt klar over det så sitter jeg der splitter naken..
Det er først når jeg skal kle på meg igjen, og jeg må samle sammen alle klærne, jeg finner ut hvor naken jeg har gjort meg.
Alikevel så gjør jeg det samme om og om igjen. Uten at det ser ut til å bry meg så mye.

Det å kle seg naken for seg selv er noe helt annet.. Jeg sitter forran speilet og ser på mens jeg tar av meg lua. Jeg bretter den fint sammen og legger den i en skuff, mens jeg lurer på hvorfor det var så viktig for meg å lage alle disse løgnene når jeg var liten. Glidlåsen dras forsiktig ned mens jeg lurer på hvorfor annerkjennelse er det viktigste i mitt liv. Jakken er vrien og få av seg, armene er trange og jeg sliter mens jeg finner svarene på hvorfor jeg streber så veldig etter å føle at jeg er bra nok..
Jakken brettes så liten jeg klarer å brette den, den får akkuratt plass nok i skuffen der lua ligger.
Jeg setter meg ned forran speilet igjen. Ser på meg selv og gransker meg nøye. Genseren må av den også, men den er så trang i halsen. Jeg føler at jeg blir kvalt mens jeg finner ut hvorfor jeg så "overfladisk" kan fortelle alle alt om meg selv uten å tenke på hvordan det kan oppleves. Genseren setter seg fast i hodet, rett ved ørene. Jeg hører ingen ting og jeg merker at det strammer veldig når jeg funderer på hvorfor jeg blir så veldig, veldig sint når jeg først blir sint..
Endelig slipper genseren, en lettelse fyller meg når jeg ser at jeg klarer å krølle genseren til å bli liten nok til å passe under komoden..

Jeg klarer ikke ta av alle klærne. Klarer ikke å gjøre mot/med meg som jeg kan gjøre med så mange andre....
 Jeg inser at jeg må passe meg litt og være litt varsom. Er ikke alltid like gøy og hente inn den siste sokken jeg har kastet hos noen, når den som gir den fra seg så vidt klarer å se meg i øynene...

Noe gammelt skal bli nytt :D

Som nevnt før så har jeg kjøpt meg hus. Jeg har også flyttet inn. Jeg har pakket ut sakene mine og så vidt rukket å slått meg til ro...
Nå pakkes tingene mine sammen igjen. Alle tingene mine... bøkene, klærne, kjøleskapet, senga, hundeutstyr osv. For her skal det rives og bygges. Hele første etasjen skal forandres..
Jeg gleder meg..... til det er ferdig.. :D :D

For de av dere som så på huset da det lå på finn, så så det slik ut

Vel, gode fotografer kan få ting til å se ganske bra ut :)
Men denne fotografen hadde også glemt å ta bilder av enkelte ting og rom...

Så, her skal vegger rives, rom skal flyttes, og gulvet skal lages på nytt!


Om noen føler at de har lyst til å bidra litt til å hjelpe meg i gang, så kommer jeg til å sette av en helg (etter jeg har tømt huset) som jeg inviterer de som vil på dugnad til å rive opp gulv og vegger. :D Bare å gi en lyd vis noen ønsker å være med :) Man kan jo se på det som nyttig lærdom, eller god trening, eller bare nestekjærlighet om man vil :P