lørdag 12. februar 2011

Husmoren i meg sniker seg frem..

Når jeg våknet i dag lurte jeg litt på om jeg skulle slafen først og være effektiv etterpå. Men heldigvis kjenner jeg meg selv for godt til det, så jeg startet dagen med å rydde. Så var det å vaske opp, så var det å støvsuge.. Solen skinner inn gjennom vinduene (som tydelig må vaskes, men det får bli senere) så jeg kledde på meg god tur klær og tok Tequilla i selen og trasket ut.
Litt skuffende var det at da jeg kom hjem etter noe jeg trodde var en laaaang fin runde, så hadde jeg bare gått 1 time :o Men da gadde jeg liksom ikke gå en runde til, det får bli senere i dag.
Vel inne og skiftet til litt mer behagelig daffeklær, så var det tid for litt gulvvask. Og jaggu har jeg baka en brownie kake også :P hehe.
Så når kvelden kommer, gjestene er vel på plass og lasagnen er servert, ja da kan jeg nyte vinen med god samvittighet.
Gleder meg altså!

torsdag 10. februar 2011

Torsdagshumor. (det er jo tross alt snart helg) :)

Hvordan man får politiet til å komme når man trenger dem?..:O)

Bjørn fra Hosle i Bærum var på vei for å legge seg da hans kone sa han hadde glemt å slå av lyset I garasjen. Garasjen lå i tilknytning til huset og Bjørn åpnet bakdøren for å gå og slukke, men oppdaget plutselig at det var folk der inne som holdt på å forsyne seg av noen av hans ting. Han ringte politiet, som spurte om noen hadde kommet seg inn i huset.



Han sa nei. Politiet svarte at det alle politibilene var opptatt og rådet ham derfor til å låse alle dører, så skulle de sende en bil når det ble noen ledig. OK , sa Bjørn, la på røret og telte til tretti.



Da ringte han politiet igjen. "hei, jeg ringte nettopp om at det var noen som stjeler fra min garasje. Nå behøver dere ikke komme, for jeg har skutt dem". Så la han på. I løpet av få minutter var 6 politibiler, et helikopter, en brannbil og to ambulanser på plass. De tok tyvene på fersk gjerning.

En av politimennene gikk bort til Bjørn og sa, "Jeg synes du sa at du hadde skutt dem...?"

Bjørn svarte: "- Og jeg synes så tydelig du sa, at dere ikke hadde noen ledige biler..."..:O)

onsdag 9. februar 2011

Ute av fokus

Det er så veldig lett og legge en plan. Det er så veldig lett og se for seg målet. Det er så veldig lett å tenke seg til hva som trengs for å nå målet. Og det er så veldig lett å motivere seg til den første dagen, eller der første timen, eller til og med bare til de første minuttene..
Jeg er en person med relativt dårlig tålmodighet. Jeg vil at ting skal skje med en gang og jeg vil ha raske resultater..
Jeg er en person som sjeldent planlegger, men når jeg først gjøre det, så gjør jeg det nøye. Jeg er en sånn person som lar dagen gå i grus om de planene jeg har lagt blir forstyrret og ødelagt av noe utenfra..
La oss ta treningsplanene mine for eksempel. Jeg er veldig motivert til å bli i bedre form. Jeg er veldig motivert til å kunne se bra ut i bikini. Jeg er veldig motivert til å kunne jogge en god tur med Tequilla. Og enda mer motivert til å kunne jogge en god tur med Tequilla uten å få blodsmak i munnen.
De første dagene startet veldig bra.. Jeg spiste lite og ofte og jeg trena hver dag. Både ved å intervall jogge (man må jo starte et sted) og å ta 10-20 min treningsøkt i stua.

Så skled det hele litt ut. Turene og joggingen forble, men jeg begynte å spise usunne ting. Jeg begynte å fyse på sjokolade og annet snaks. Jeg som aldri før har kjøpt godteri til meg selv i løpet av hverdagene og om jeg har kjøpt noe i helga så har det gjerne vart i 1 mnd fordi jeg ikke klarer å spise en potetgullpose noe fortere..
Men nå, nå fyser jeg hele tiden. Og kaker og godis på jobben er et h.. å stå imot. Det er en indre konflikt som blander inn dårlig samvittighet, trøste spising, med en hel haug andre følser jeg ikke vet å sette ord på. Og det hele ender med at jeg gofler i meg så mye jeg bare orker :o

Når kvelden kommer har jeg så dårlig selvfølelse at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Kvalm er jeg også av alt jeg har stappet i meg som jeg ikke syns er noe godt en gang… Så da starter det med en tvangsløpetur med Tequilla. Etterfulgt av noen paniske treningsøvelser som kaninhopp og liksom pushups før jeg går helsvett med blodsmak inn i dusjen.

Der inne kjenner jeg på smerten i knærne som roper om at det er altfor tidlig å begynne å løpe.. Og at kaninhopp og andre knebøy øvelser er for andre mennesker…
Så når jeg da omsider kommer meg i senga blir jeg liggende å tenke litt oppgitt over meg selv.
Jeg prøver å finne tilbake til starten av hele denne greia. Hvorfor var det jeg ville begynne å trene og hvorfor ble jeg så mye mer fokusert på hva jeg spiser??
Vel, treningen kom vel litt fordi jeg nå er singel og har mye bedre tid. Det å se bra ut i bikini er noe jeg alltid har hatt lyst til og nå har jeg jo mulighet til å få det til. Men helt i bunn og grunn så måtte jeg begynne å trene for å bygge opp muskler rundt kneskålene og få orden på nakke og skuldre…
Så hvorfor trener jeg da slik at det går mot grunnen til at jeg startet?
Hva er egentlig vitsen med å fokusere på kostholdet når det i utgangspunktet er greit nok… ???
Det man fokuserer på blir det mer av. Og når jeg da fokuserer på å ikke spise usunt, ja, da blir det visst mer usunt å spise :P
Når alle disse tankene er tenkt igjennom og jeg har kommet frem til at morgen blir ting lettere, så ta jeg like gjerne 3*15 sit ups og noen løfte bena i været øvelser.
Da sover jeg godt til i morgen og jeg er godt rustet til nok en dag fylt av stresstrening, trøstespising og dårlig samvittighet uten grunn :P
Hehe..

Natta folkens

tirsdag 8. februar 2011

En tur hjem til Tarjei

Søndag 6 februar ringte Heidi meg å lurte på om jeg ville være med å besøk Tarjei. Dette tilbudet kunne jeg jo bare ikke takke nei til.
Tarjei driver oppdrett av Engelsk Toy Terrier og vi var så heldige at han hadde 2 valpekull når vi var der. Som jeg koste meg. Var også utrolig deilig å møte Tarjei igjen. Merker det at jeg savner å ha en homo venn i nærheten :P hehe. Det gode humøret hans og den sprudlende personligheten er noe man aldri får nok av. :D





Plukk opp etter hunden deres!!!

Jeg har en fast runde jeg går med Tequilla på morningen. Den er fast, fordi da vet jeg hvor lang tid den tar, jeg vet hva jeg møter og jeg vet at Tequilla rekker det hun må før jeg skal på jobb.
I løpet av dagen går vi gjerne en lang tur også. Den varierer hvor vi går, men jeg prøver å ikke kjøre steder hver gang. Jeg har jo så mange steder å gå her rett utenfor huset :D
Når kvelden kommer har vi noen få runder å velge mellom til kveldstur. Valget blir tatt ettersom hvor kaldt det er, hvor sent det er og hva vi har gjort før på dagen.

Det som aldri er forskjellig fra noen av turene er at jeg blir super oppgitt og nesten litt kvalm. Hva er det som får folk som går tur med hunden sin til å ikke plukke opp hundens avføring? Jeg ser det at her inne i møljen av hus er det stort sett eiere av små hunder som lar ting ligge. Men så fort vi kommer inn på skogsstier, fortau o.l så er det alle slags strl. Og det er OVERALT!!!! Det er ufattelig stygt og ekkelt. Jeg kan skjønne hvorfor folk uten hund fort kan mislike hunder og hundeeiere...
Er det virkelig så vanskelig??? En ting er om man går tom for poser på tur, eller at det er så bløtt at du måtte hatt øse for å få det opp. Men ellers er det faktisk ingen grunn til å la det ligge på bakken... Det fins så mye annen god gjødsel får naturen at hundensavføring, ja, den kan vi faktisk kaste i søpla!


Om du syns det er så ufattelig ekkelt så får du i så fall lære hunden å gjøre det selv :)

mandag 7. februar 2011

I tankeboksen :P

Det er så rart, hvordan vi alle har hvert vårt kart av verden. Det er så rart hvordan vi alle bærer preg av tidligere erfaringer, påvirkninger og miljø. Det at hvilke mennesker du er sammen med i en gitt situasjon kan endre din oppfattelse av det som skjer akkuratt der og da. Kanskje hadde du oppfattet det annerledes om det bare var deg der, eller om du var der med noen andre..
Det er enkelte erfaringer (episoder) som fester seg ekstra godt i kroppen vår. Ikke at vi er klar over det bestandig, men den erfaringen er kanskje med på å prege hvordan vi håndterer enhver situasjon senere.
Hvordan jeg opplever noe er alltid reelt for meg. Ingen andre kan si at det jeg opplevde var feil. Det kan hende jeg tolket noe annerledes enn hva du kanskje mente å formidle. Men så lenge det var slik jeg tålket det, så var det riktig for meg der og da.
Dette er vanskelig til tider. Det å respektere at andre oppfatter ting annerledes. Og at det alltid er riktig. Så da må jeg evt formidle ting på en annen måte får at de skal oppfatte det slik jeg vil..
Hmmm, dette ble komplisert og inviklet. og jeg vet ikke om jeg får det frem like bra på papiret som det det høres ut i hode mitt... Men jeg er litt i det tenkendre hjørne i dag, så da gjorde jeg et forsøk :P hehehe..
Heldigvis så lærer vi hele livet, og jeg syns dette er ganske spennende. Kanskje nettopp derfor jeg jobber med mennesker i alle 3 jobbene mine :P