fredag 6. desember 2013

Julefølse?

Det er desember, og heldigvis er ikke snøen kommet enda. Det gjør at det ikke bare er meg som ikke har julefølse. Jeg må innrømme at jeg er usikker på hva denne julefølsen egentlig skal føles som. Folk referer som regel til den som noe positivt. Min julefølse har aldri vært positiv. Så nå, mens folk lengter etter snø og julefølse så gleder jeg meg over dens fravær. Foreløpig har Desember bare vært som alle andre måneder :)

Det som uroer meg er at jeg er usikker på om denne julefølsen uteblir fordi jeg er for langt unna det som pleide å gi meg den. Er det slik at folk som står meg nær allerede har fått denne julefølsen og kjemper seg gjennom kalenderen i påvente av at det hele skal bli overstått?

For mange er julekalenderen en nedtellingskalender til noe fint. Den teller ned dagene frem til den fantastiske dagen der familien skal samles, god mat skal spises, godt humør skal spres og stemningen er noe helt uten om det vanlige. Gavene er selvfølgelig også et stort pluss.

For meg har kalenderen vært en nedtelling til et lite helvete. Hvert år starter de første dagene i desember med en vond følse. En påminnelse om hvordan de tidligere årene har vært. Så i midten av desember kommer håpet. Håpet om at denne julaften vil bli annerledes enn de andre. Ting virker annerledes.. Gjør de ikke?.... Litt mindre stress. Litt bedre stemning. Jo. Jeg tillater meg med nød og neppe å håpe litt. Rundt 20 Desember begynner jeg å angre på at jeg lot meg selv håpe og 23 desember smeller det. Alt håpet er ute og jeg sitter nok en gang knust over min egen idioti. Hvorfor gadd jeg å tro at ting ville bli annerledes? Jeg blir til og med skuffet. Skuffet over at ting ikke ble annerledes. Skuffet over at jeg lurte meg selv til å tro at etter så mange år så skulle denne julaften bli annerledes. Skuffet over at jeg i år igjen lurte meg selv til å håpe..

Det er ikke det at selve julaften er helt for jævlig. Det er jo faktisk ikke så veldig annerledes fra for eksempel en familiebursdag. Forskjellen vel bare at hele verden ikke lader opp til hver eneste bursdag slik som den gjør til jul.
Selvom jeg vet dette indelig godt, så stikker det litt ekstra. Det stikker litt ekstra rett inn i hjertet. Det stikker litt ekstra å føle på den falske stemningen. Det stikker litt ekstra å kjenne på at man bare skal godta. Det stikker litt ekstra å ikke kunne forandre noe.

I år har jeg valgt den feige veien ut. Jeg har valgt å jobbe hele jula. Det gjør at jeg slipper å håpe, slipper å ønske og slipper å bli skuffet.
Til gjengjeld sitter jeg med en dårlig samvittighet for de andre jeg lar stå i det alene... Men egoistisk som jeg har blitt velger jeg å tenke på meg selv i år. Og jeg håper de en gang skal klare det samme. Mine dører vil alltid stå åpne, og jeg vil gjøre det jeg kan får å gjøre denne måneden enlkest mulig for mine kjære. Men jeg må innrømme at Desember er den måneden jeg føler meg mest utilstrekkelig...

Jeg ønsker virkelig alle der ute en GOD jul og jeg håper at når folk der ute ønsker andre en GOD jul, så er det en tanke bak dette ønsket og ikke bare en strofe de kaster ut fordi det er Desember!