søndag 7. juli 2013

Nattatanker

Noen ganger, når man sitter oppe hele natten, så tenker man litt.. Og noen ganger, så tenker man ganske mye. Og noen av de gangene, tenker man på ting man kanskje har tenkt mange ganger før. Andre ganger tenker man på ting man aldri har tenkt på før.

Fordelen for meg er at hver gang jeg tenker, så tror jeg at jeg aldri har tenkt det før. Man kan velge å tenke at det er fordi jeg ikke eier hukommelse, eller så kan man velge (som meg) å tenke at det er fordi jeg er så utrolig smart at jeg tenker nye ting hele tiden!!! :D


I natt har jeg tenkt litt på hvor mye jeg har gått glipp av fordi det er for tilgjengelig.
Du vet, når ting er så nærme at du egentlig kan komme deg dit på altfor kort tid. Ja. Da kommer du deg aldri dit.
Jeg har bodd i Oslo i ganske mange år. Og selvom jeg ikke er en museumsperson, så er det mange av museene der jeg kunne tenke meg å se. Men i løpet av alle årene jeg har bodd der har jeg bare kommet meg på Munch-museet x antall obligatoriske skolebesøk. Ellers måtte jeg vente til jeg flyttet ut av oslo for å komme meg i reptilparken f.eks.
Til og med botanisk hage var jeg ikke i før etter jeg hadde flyttet ut. Det er egentlig mange flere ting i oslo jeg vil få med meg, men de trenger jeg ikke ramse opp nå :P

Når jeg bodde i Vikersund tenkte jeg at jeg skulle på blaafarveverket og jeg skulle endelig få kjørt det gamle lokomotivet Krøderkippen (krøderbanen) også tenkte jeg skulle få satt foten innenfor Villa Fridheim (har vært utenfor mange ganger).
Når jeg bodde i Vikersund gjorde jeg aldri noen av disse tingene. Så det kan jo hende jeg kan gjøre det nå som jeg ikke bor der lenger...

Når man sitter på natta og tenker. Så vokser tankene ganske bredt. Så da tenker jeg også på det at det er ikke bare reisemål som kan være for nærme.
Jeg har f.eks. mulighet til å trene hunden min nede på ridebanen hver dag. Jeg kan gå ut døra, gå kanskje 50 m. og vips så er jeg der. Men vet du hva? Det er for nærme. Da kjører jeg heller til fotballbanen på fossnes, eller på sem. Eller til hundehytta eller til biltilsynet eller til krizo for å trene der i stede. Eller så trener jeg bare ikke...

En gang, så hadde jeg hatt lyst på snickers is kjempe lenge. Da snakker vi ikke bare et par timer den ene dagen. Men leeeeeeeeeenge. Som i mange dager lenge.
Og når jeg først fikk en hel pakke med snickers is tilgjengelig. Ja, da ble det så tilgjengelig at jeg ikke spiste det. Når jeg først kom meg litt for langt unna den isen som egentlig var ment til meg. Ja, da fikk jeg jammen lyst på snickers is da... Jeg har faktisk fortsatt lyst på snickers is. Og nå som jeg vet at snickers isen fortsatt er tilgjengelig, så kommer jeg sikkert ikke til å spise den.... ( Heidi, du måååå huske det når jeg kommer på besøk!)

Når Lene og jeg var naboer (kanskje 20m fra dør til dør) Da skulle vi bli flinke da. Vi skulle trene masse og gå masse turer sammen. Men gjett hva!? Hun ble alt for tilgjengelig. Jeg tror aldri vi har prata så lite sammen eller tilbragt så lite tid sammen som vi gjorde da. Så når jeg flyttet. da gikk vi tur. Og når hun flyttet enda lenger unna. Ja, da kunne/måtte/må vi prate sammen maaaange ganger om dagen!

Så disse nattetankene konkluderer med at det er slik at man vil ha det man (nesten) ikke kan få!!!!
Men nattetankene lurer litt på hvorfor.....