Nrh Grunnkurs

Da er det bare 1 dag igjen av grunnkurset i NRH.Og jeg må si at foreløpig har det vært en lærerik og innspirerende helg. Nå har jeg fått litt ny motivasjon til spor, så nå har jeg allerede planlagt å legge spor på mandag ;) Jeg skal legge det på morningen og gå det utpå dagen. Jeg gleder meg!!!!

I dag har jeg lært om kart og kompass, og jeg føler jeg har fått litt dreisen på det. Så neste plan nå er å kjøpe en turorienteringspakke og benytte meg av nærområdet. De sier at du lærer ikke orientering ved å sitte i klasserommet, og det tror jeg på. For at jeg skal få en følse av hva kartet egentlig viser, så må jeg ut å traske ;) Tror det blir mange fine, nye turer i løpet av sommeren. :)
    Jeg må inrømme at jeg var litt dårlig forberedt, så kompass ble kjøpt på kurset og kartet vi skulle ha måtte søstra mi ut å kjøpe til meg mens jeg satt på kurs på fredag. Takk Heidi, for at du stiller opp for meg!!!

Jeg gleder meg til i morgen, selvom jeg gruer meg til prøven. De sa at det er ytterst få (om det var noen i det hele tatt) som hadde strøket. Så jeg vil jo syns det er ufattelig flaut om jeg er den første.
Så nå skal jeg lese på notater fra det vi allerede hat godt gjennom slik at jeg får forberedt meg onkli...

Håper virkelig Molly holder løpet ut (med meg som fører :P), slik at vi blir en godkjent evipasje etterhvert :)

reality check

I dag har jeg vært på jobbintervju i håp om å få jobb videre i den barnehagen jeg nå er i. Jeg fikk meg en liten tankevekker under et av spm. De lurte på om jeg hadde godt forhold til de jeg jobbet med.
Og joda, det føler jeg så absolutt at jeg har, men jeg kjenner de egentlig ikke...
I denne barnehagen er de flinke til å finne på solsiale "aktiviteter" på ettermiddagene for å få et bedre samhold.. Jeg har ikke deltatt på noen av dem.
Mens vi pratet hørte jeg meg selv si; Jeg har ikke vanskligheter med å prate med mennesker og jeg innbiller meg at jeg er ganske omgjengelig. Jeg har bare ikke behov for det akkuratt nå. Så når jeg har mine 30 min pause setter jeg meg i en stol og titter på mobilen... Jeg orker rett og slett ikke forholde meg til noen da.
 Styrerne skikket litt forundret på meg og etterfulgte med spørsmål om jeg kom til å bli mer sosial om jeg fikk fast jobb der..
Da måtte jeg tenke meg om. Det er jo ikke det at jeg ikke liker å være sosial. Det er bare at akkuratt nå har jeg ikke lyst...
 Etter litt tenking svarte jeg at når jeg er ferdig med huset mitt og får flyttet hjem igjen,  så har jeg nok mye mer overskudd og da skal de ikke se bort i fra at pausen kan brukes til noe annet enn å lade opp til neste økt..

 Jeg kan si så mye jeg vil og overbevise de fleste om at dette går så greit og det er jo så morro.
Og ja det er morro. Men det skal sies at jeg har null igjen på reserven. Hodet mitt er fylt med alt jeg burde gjort til enhver tid samt ting jeg har lyst til å gjøre. Det er en evig kamp hva jeg skal bruke tiden min på. Rekker jeg alt jeg skal, er jeg flink nok. Kommer jeg til å få nok utbetalt denne mnd til å ha litt ekstra til opppussing samt at jeg kan kjøpe meg nye joggesko. Kan jeg flytte hjem igjen før jul!!!????

I tillegg føler jeg at jeg for lengst har bodd over gjestfriheten. Jeg har virkelig lyst til å bo i mitt eget hjem, gjøre mine egene ting og styre mitt eget liv uten å være redd for å tråkke på noen.
Jeg har lyst til at natten skal være det som trengs for å lade opp til neste dag. Jeg ønsker ikke at hver gang jeg setter meg ned for å koble av, så må jeg koble helt ut for å lade batteriene.

Så, om jeg virker fraværende, uintressert og fjern så er jeg nok det.. Ikke fordi jeg ønsker, men fordi jeg ikke har plass akkuratt nå..

Takk for tålmodigheten. Jeg kommer sterkere tilbake!!!!

Dagen i dag i bilder :)

Idag har jeg vært på tur sammen med Elisabeth og hennes hunder.
Vi tok med hvert vårt kamera og reiste til golfbanen på borre.

Her er noen av bildene.

Her noen bilder elisabth tok. (hun har redigeringsprogram :P )

Tusen Takk!!!

I helgen har jeg vært så heldig at Frank og Kjell Gunnar har holdt på i huset mitt. Jeg derimot har liggi rett ut på sofaen med feber og snørr og super mye dårlig samvittighet!!!

Jeg merker at jeg nemlig kjenner litt på det der med å få så mye hjelp i huset. Jeg er evig takknemlig og setter utrolig stor pris på å få hjelp. Jeg kunne på ingen måte klart det alene.
Det som sliter på meg er at jeg føler at jeg aldri kommer til å kunne gi nok tilbake til de som hjelper meg. Ord er så små, når det er snakk om så mye hjelp...Hva er et takk?
Hadde jeg hatt midlene skulle jeg betalt veldig godt, men det har jeg jo ikke...

Føler at "du får din lønn i himmelen" ikke passer seg helt heller..Jeg kjøpte ikke den når jeg var liten, så da føler jeg kanskje ikke at jeg kan betale med den setningen heller :P

Poenget er i alle fall at jeg er uendelig takknemlig for all den hjelpen jeg har fått og kommer til å få!!!!


                                                      TUSEN TUSEN TAKK