onsdag 1. juni 2016

Ønsker, mål og hverdag - hvor legger man lista?

Når man sitter i påvente av sin nye valp så er det en god del ting som blir surrende litt rundt i hodet.
Som regel så tenker man at neste hund blir bedre, eller man ønsker i alle fall det. Jeg tenker i hvertfall mye på ting jeg syns jeg har gjort bra, og ting jeg har lyst til å gjøre annerledes. Jeg tenker på hvilke øvelser jeg føler jeg må legge mer vekt på og på forskjellige måter man kan gjøre dette.
Jeg tenker på hvordan jeg ønsker at vår hverdag skal være, og på hvordan jeg kan få dette til.

Jeg bruker mye tid på å tenke, se for meg og nesten planlegge i detalj. For denne gangen skal alt bli så mye bedre!

Når august kommer og jeg får hjem min nye dragimator, så vet jeg at alt jeg har tenkt frem til da bare er å kaste. Denne dragimatoren blir ikke som den forrige, eller den forrige før der, ei heller som de neste.
De er alle forskjellige og i tillegg så forandrer jeg meg fra tid til annen også. Så det jeg tenkte at var viktig når jeg hentet hjem min vakre Molly, var viktig for meg da, men det er nok ikke så viktig for meg nå lenger. Nå har jeg fokus på helt andre ting.. 

Jeg har de siste årene jobbet mye og intensivt med den forferdelige følelsen som dukker opp til de minst hensiktsmessige tidene, nemlig prestasjonsangst.
Jeg vet at den ikke gagner meg, men det ser den ikke ut til å bry seg om. Så for å komme til en enighet, så har jeg latt den komme, gitt den litt tid på å herje med meg, også får den forlate meg nesten like fort som den kom, og først da tar jeg ut hunden og trener.

I det siste har det blitt mange samtaler om hvilke mål man har med hunden sin. Hva man ønsker å oppnå.
Det fins selvfølgelig like mange svar som det fins hunder, og mange av svarene jeg har hørt gjør at jeg forstår mer og mer hvor denne prestasjonsangsten kommer fra..

Jeg har ønsker for hva jeg har lyst til å få til med hunden min og jeg har mål. Jeg skiller litt på disse to med tanke på at jeg er fullstendig klar over både mine og min hund sine begrensninger :P
Men nå som Precious Pia står å banker på døren, så setter jeg nye mål. Nye høyder skal nåes, og jeg gleder meg til veien.
Det er når disse drømmene begynner å fly at jeg innser at jeg kanskje ikke er helt som mange andre.
Jeg ser nemlig for meg de neste 12 årene i godt selskap. At vi skal trene og ha det gøy, konkurrere når vi er klare.
Jeg har lyst til å nyte valpetiden med lek og morro, treningen skal være motiverende for både meg og hunden og vi skal bli et racerteam.

Når jeg ser rundt meg ser jeg hunder med lp championat før de har fylt 3 år, jeg ser folk rykke opp i klassene i diverse sporter nesten før hundens kropp henger riktig sammen. Og da skjønner jeg hvorfor jeg har latt prestasjonsangsten overfalle meg. For jeg kommer jo aldri til å bli en av disse..
Jeg har det rett og slett ikke i meg.
For meg er det like viktig å kose meg i skogen, bade i sjøen, snørekjøre på ski og nyte kveldene i sofaen som det det er å trene. Og alle disse tingene er ting jeg har lyst til å nyte sammen med min hund.

Å konkurrere er jeg redd kun er for min egen vinning. Og ettersom det å konkurrere ikke nødvendigvis er det jeg syns er morsomst her i livet, så står det heller ikke over listen på hvor vi skal bruke mest tid.

Misforstå meg rett. Jeg ønsker at alle treningspass skal bli med fremgang, og at de blir brukt mot et mål. Jeg ønsker også å nå toppen, det er bare ikke så viktig at det skjer med en gang ;)
Jeg skjønner at noen hunder er bedre enn andre og noen hundeførere er bedre enn andre og derfor tar det kortere tid for noen enn for andre.
Og i har alle forskjellige mål med vårt hundehold!

Selvom vi blir flinkere og flinkere til å tenke på foring, oppvarming, massasje og annen form for behandling for å ivareta hunden på best mulig måte, så lar jeg meg undres om det kanskje er en grunn til at vi er nødt til å fokusere på disse tingene. Bruker vi kanskje opp hundene litt fort både fysisk og mentalt når vi lager ferdig roboter av de innen de er fylt 3 år?
Og hva skal man egentlig bruke de resterende 7 årene på når hundene må pensjoneres i en alder av 5?