torsdag 27. desember 2012

Mitt eget lille nøtteskall.

Vel, siden dette er min blogg, og jeg er meg, så velger jeg å være super ærlig.
Jeg har ikke lyst til å late som ting er så mye mer fantastisk enn det er. Jeg har ikke lyst til å overbevise andre (og meg selv) om at alt er så veldig enkelt når det ikke er det.

Når ting er supert forteller jeg om det, når jeg føler at ting ikke går helt min vei, ja da forteller jeg om det også.

Jeg kan til tider komme på trening og nesten ikke tørre å trene. Jeg kan finne på å velge å trene kun ro, eller kun dekk/sitt og bli. Rett og slett fordi det ser bra ut uansett. Jeg kan pakke inn de øvelsene slik at det ser ut som vi er RÅ gode :P
Jeg føler nemlig at jeg/vi burde vært så mye lenger/bedre enn vi er...
Jeg føler at jeg har trent så mye på lineføring at den burde vært bra og jeg blir så frustrert når jeg ikke får det til.. Tilogmed Tequilla har en bedre lineføring, hun bare mangler motivasjon.
Det er så demotiverende når jeg inser at jeg har bommet om og om igjen.
Kontakten har alltid vært bra, og nå er den "så bra" at det ødlegger.(hun trekker fram for å se meg midt i øya)
Vi har trent sakte marsj hele livet får at hun skal måtte konsentrere seg.
Jeg har prøvd å fokusere på posisjon. Eller jeg HAR fokusert på posisjon, jeg har bare gjort noe feil.
VI KOMMER ALDRI MER ENN 2 SKRITT og jeg blir GAL!!!!!!!!!!

Innkallingen var super, helt til hun begynte å gjete på vei inn.

Ruta var på vei til å bli super helt til jeg belønnet henne for å snurre i ruta (istedet for å rygge bakover til riktig posisjon).  Nå betyr "ruta", løp ut i den firkanten og snurr som en gal.....

Apporten føler jeg faktisk går fremover. Tyggingen avtar.

stå under marsj tror jeg blir veldig bra bare vi får inn FVF....

MEN JEG BLIR SÅ LEI!!!! jeg vil jo så gjerne gjøre det knall bra.... Men jeg føler at det ikke går helt vår vei!!!!!

Så fra januar, skal jeg begynne å trene med redningshundene i vestfold. Det gleder jeg meg masse til. Jeg skal fortsatt trene lydighet, men ikke har mitt hovedfokus der.. Tror det blir bra for Molly..


Jeg må finne en måte å senke kravene til meg selv på, jeg bare aner ikke hvordan. Og i mens er det enda godt Molly ikke går lei :P

søndag 23. desember 2012

For en juleglede...

Det er noe eget med forhåpninger. Noe grusomt ved tro. Noe skummelt med håp og Noe veldig slitsomt med forventinger.
Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men jeg gjør det hver desember.jeg prøver så godt jeg kan å la hver, og være realistisk. Men samfunnet jobber i mot meg.
Overalt er det julepynt og juleglede. Det er julesanger og prat om den lykkeligste dagen i året.
Dette er dagen da familier samles, koser seg med god mat å drikke og gleder seg over pakker som blir delt. Dette er den dagen i året hvor alle sorger skal legges vekk, hvor man skal møte sine kjære og feire sammen med de man er mest gla i.

Det er i hvertfall hva jeg har hørt om denne "fantastiske" 24 desember...

mandag 10. desember 2012

Avsporing.....


Nå sitter jeg i stua mi og leser om kroppen, om skjelettet, muskler og forskjellige knokler. Egentlig syns jeg dette er intressant. Kan ikke si jeg syns det er kjempe spennende, men intressant. Også skal jeg ha prøve på onsdag, så da må jeg kunne dette.
Det er bare det at jeg tydligvis er såpass avhengi av mitt sosiale nettverk (også kalt facebook) at jeg er nødt til å ha pc'en på. Og når det da dukker opp utrolig vakre bilder, så må jeg jo ta en titt...
Jeg vant en runde hos fotografen, og valgte selvfølgelig å ta bilder av hundene. Så nå må jeg bare velge hvilke bilder jeg vil ha..

Som dere kanskje skjønner så er det veldig lett å spore av...
Får vel bare ta meg sammen og lese litt mer....


De beina, De beina
Fingerleddet henger fast i, håndleddet
Håndleddet henger fast i, albuleddet
Albuleddet henger fast i, skulderleddet
Og slik henger vi i hop
Ref:
De beina, de beina, de rare beina
De beina, de beina, de rare beina
De beina, de beina, de rare beina
Ja slik henger vi i hop
Tåleddet henger fast i, ankelleddet
Ankelleddet henger fast i, kneleddet
Kneleddet henger fast i, hofteleddet
Ja slik henger vi i hop!

tirsdag 27. november 2012

Kunsten å være meg.

Det er sånn at det å være meg ikke alltid er like enkelt, men egentlig så er det ganske morro.
Jeg kan være verdens største pessimist, samtidig som jeg syns det er morro å finne årsaker og løsninger på ting.
 Jeg kan ha et voldsomt temperament, men jeg kan også være veldig ydmyk og er(kan være) rask til å beklage min noe (?) ufine oppførsel, om jeg syns jeg har gått for langt.
Jeg blir aldri fornøyd over min egen innsats, men jeg blir veldig stolt når jeg når noen delmål.
I tillegg til dette har jeg da en tendens til å gape over litt store "ting", men jeg inbiller meg at pga staheten min, så får jeg det til til slutt.

De siste mnd har jeg klaget over oppadgående vekt og en enorm avhengihet av sjokolade. Det er klart at det er en sammenheng her, men jeg må si at når det trengs kjempemye selvbeherskelse og mye "innihodet" diskusjoner for hvorfor man ikke skal kjøpe sjokolade når man kjører forbi en butikk,så blir livet vanskelig. Alle som røyker og har prøvd å slutte, vet hva jeg snakker om. Dette høres sikkert SUPER teit ut, men jeg skal love deg at når man først er avhengi (uansett av hva) så er det utrolig mange grunner til at man SKAL ha det.

I går tok jeg skikkelig tak i kampen, så i går og i dag har frokosten vært kyllingsalat etterfulgt av tomater. ( jeg skal inrømme at for 2 dager siden så var den gjerne etterfulgt av noe annet.... :/ )


Jeg har også kjøpt meg hus. Noe som er et mega prosjekt, men i mens jeg venter på at jeg skal bli helt ferdig, så passer jeg på å gjøre små ting får å gjør det mer til mitt ;)
(det er lys på buska, bare sånn at de som ikke ser det VET det )


Som mange kanskje vet der ute, så fungere hjernen helt sånn som den selv vil. Det er klart at tidligere erfaringer er med på å forme hvordan vi håndterer enkelte situasjoner og hvordan vi tenker i forskjellige problemstillinger.
Jeg er akkuratt nå overbevist at mine tidligere erfaringer ikke har hjulpet meg noe særlig!!. For planen min for dette blogginnlegget datt nettopp i grus da jeg var nødt til å slette noen bilder fra et eller annet picasa bildeprogram (?) for å få lov å legge inn disse 2 bildene her..
Så tenkte jeg (smart som jeg er) at når jeg først er i gang så er det jo bare å slette.
Og etter jeg hadde slettet ganske mange bilder tok jeg meg bryet og leste hva som stod på "godkjenn sletting" meldinga. Der sto det nemlig at bildene jeg sletter ikke lenger vil vises i bloggen min....
Så nå er jeg SUR (igjen). OG har lyst på SJOKOLADE (igjen). Så nå slutter jeg å skrive får så å se gjennom bloggen min og se hva som er blitt borte...


Det er faktisk GANSKE vanskelig å være meg til tider!!!!


søndag 18. november 2012

Oh, deilige internett

Det er vel bare å komme igang. "kaste seg uti det" er vel det man sier. Ja, det man sier om ting man gruer seg til, men som man må få gjort...
Hver dag, minst en gang om dagen, tenker jeg; "Å, det skal jeg blogge om." eller "det må jeg ta bilde av så jeg får brukt det på blogen". Jeg bruker faktisk ganske mye tid på å tenke ut hvordan jeg har lyst til å formulere det jeg har lyst til å blogge om i løpet av en dag. Om det blir som tenkt er heller uvisst. Men, poenget nå er at den *#"%&(¤/# internetten er jo F*****!!!! Jeg kan ikke en gang være på finn.no og facebook samtidig!!!

Så får å oppsumere grunnen til at jeg er lite her på bloggen så er det fordi, "fantastiske" telenor bare har dekning til alle naboene mine og ikke til meg, de fleste andre internett levrandører bruker telenor sitt nett og de som ikke gjør det finner ikke huset mitt en gang. Jeg kan ikke få kabeltv ergo heller ikke internett via kabel... Så da ble det Trådløst nett da og valget falt på Netcom. Korttenkt som jeg er så kom jeg bare på telenor, netcom og ice som alternativer. Ettersom jeg sterkt missliker telenor pga lang tlf venting, uhøflige og talentløse telefondamer, og ikke minst det at de ikke har plass til huset mitt i nettverket sitt, så ble de utelukket av valget. Av Ice og NEtcom ble netcom valgt rett og slett fordi jeg har netcom tlf og jeg er fornøyd med det.
Fordi jeg var dritt lei av å sitte i tlf for å prøve å skaffe meg internett, gjorde jeg kort prosess og bestilte meg internett online. UTEN å prate med fagfolk først.
Så kom Internettet mitt, jeg gjorde som det stod beskrevet i bruksanvisningen. Og vips så var jeg på nettet... Eller...
Det huset med den svarte ringen er mitt hus. Og du må ikke tro at det lyserosa feltet er der det er best internett!! Dette er hva det betyr....
4G (Opplevd 20-80 Mb/s)Turbo-3G+ (Opplevd 1-14 Mb/s)Turbo-3G (Opplevd 0,5-3 Mb/s)GPRS/EDGE (Opptil 0,2 Mb/s)
 
Jeg aner ikke hva noen av de tingene betyr, men jeg skjønner at jeg har det værst!!!!!!!
 
Så dette er hvorfor jeg ikke har blogget i det siste....
 
Når det er skrevet og ute av systemet, så har jeg tenkt på en ting i dag.
 
Jeg lurer nemlig på en ting... 
Når man har levd 8 ÅR uten å bli SPIST eller ANGREPET av en støvsuger, hvorfor i all verden ser man (les Tequilla) fortsatt en grunn til å gjemme seg når den blir slått på? 

God natt

torsdag 1. november 2012

Bare 1 dag igjen!!!

Nå er det 1 dag igjen!!! I morgen, rett etter jobb, så får jeg nøkkelen til mitt helt EGET hus!!
Jeg gleder meg så mye at jeg har ikke ord.
Jeg gleder meg til å pakke ut og plassere. jeg gleder meg til å gjøre alt mitt! :D

Så fra og med i morgen, om noen vil komme på besøk, så er det bare å lete etter det lille røde huset på venstre side av den lille veien. ;)

onsdag 31. oktober 2012

Tenk at...

Tenk at ingen fortalte deg at du var nydelig
Tenk at ingen fortalte deg at du betydde mye
Tenk at ingen fortalte deg at du var nok

Tenk at du trodde at du ikke var verdig
Tenk at du trodde vi ikke ville bry oss
Tenk at din beste løsing var å forlate oss

Vi kommer til å savne deg
Men jeg håper du har funnet fred 




mandag 22. oktober 2012

For en "fantastisk" morgen...

Ja, da sitter her da.08.33 mandag morgen, med nærmere 39 i feber, snørr, hodepine, tette ører og sår hals.
Jeg har allerede vært en tur på jobben. Troppet opp kl 8 jeg som jeg hadde fått beskjed om, får så å finne stengt dør. Etter å ha skikket gjennom samtlige vinduer tok jeg tlf fatt og fant ut at, joda de andre kommer jo ikke før 09.30.!!!!!!
Så da var det bare å reise hjem igjen da. #*"!¤%&)&#"*

Men, men... Da rekker jeg i alle fall enda en kopp te før jeg må reise på jobb igjen...

onsdag 17. oktober 2012

Lykkerus


Jeg er ikke lenger mellom barken og veden, jeg er på vei til et sted så fullkomment at jeg ikke skjønner det helt selv enda.
Jeg svever på en rosa ventesky. Jeg planlegger, tenker og drømmer meg bort KONSTANT.
Smilet sitter lett og jeg merker at en sterkt savnet energi er på vei tilbake.

Selv om jeg gleder meg veldig til å flytte inn i mitt eget hus er det allikevel veldig vanskelig for meg å føle på. Det er litt surrealistisk... Egentlig veldig surrealistisk :P
Jeg klarer ikke helt forklare hvordan jeg har det akkuratt nå, eneste jeg er helt sikker på er at denne overveldende, eksplosive lykken er noe av det beste jeg har vært borti på år og dag.

Nå bruker jeg en del tid på å finne ut hva jeg mangler. Og det er jo, som mange ganger før, veldig mye.

Her er en liste over det jeg kommer på nå. Så om noen der ute har noe de vil kvitte seg med så tar jeg imot det meste med STOR takk:)

Komfyr
Klesskap 
Fryser
Gryter og Kjeler
Snørfreser ;) ;) ;)
Tv
Dvd/Blueray spiller
Tørketrommel ;) ;) ;)
Vaskemaskin


Ja, det var noe av det jeg kom på nå...

God natt

Her skal jeg bygge og her skal jeg bo...

Når jeg stod opp i dag var jeg absolutt ikke i form. Jeg var pjusk og dårlig. Så dårlig at jeg måtte melde avbud på jobb i dag. Formen var elendig og jeg så får meg en dag i sofaen. Med stemningen allerede litt i bånn pga en altfor tidlig fraværs dag i ny jobb må jeg si at jeg ikke så mye lys i tunellen når budrunden på drømme huset ble startet ganske tidlig..
Jeg tenkte at jeg får ve vente til nærmere 12 får å se hva budet ligger på da, for så å vurdere om det i det hele tatt var håp for meg. Kvart på 12 slo jeg til med mitt første og eneste bud...
Kl 12 ringte tlf og jeg var blitt HUSEIER!!!

Endelig var drømmen blitt virkelig. Jeg fikk kjøpt meg et lite rødt hus på landet!!!
Her skal jeg og hundene bo fra og med 9 november 2012.
Dette er mitt hus, min hage og mitt prosjekt!! :D Jeg er sååå utrolig lykkelig.
Det er litt å gjøre her, men med gode, snille,hjelpende venner kommer dette til å bli mitt drømme hus!

Nå er puslespillet endelig ferdig. Jeg kan lene meg tilbake og bare nyte synet av det. Og etterhvert når tiden er inne, så kan jeg kjøpe en fin, fin ramme og henge bildet opp på veggen ;)

søndag 14. oktober 2012

På valpebesøk

På lørdag tok jeg og Molly turen til Heidi etter jobb får å se hvordan det stod til med valpene hennes.
Molly fikk seg en liten overraskelse da hun valgte å følge etter Heidi inn, mens jeg sto igjen ute. Tror ikke det var 10 små valper hun forventet skulle komme løpende ut :P



Jeg beklager at bildekvaliteten er utrolig dårlig. Aktive valper og mobilkamera var vist ikke helt tingen. Får ta med onkli kamera neste gang :D





mandag 8. oktober 2012

Dikt

I lekse til i morgen skulle vi finne et dikt på engelsk som vi skal kunne fremføre utenat.
Dette kom jeg på litt sent, altså i dag, så jeg har saumfart internettet!!
Etter mange tårevåte, triste og dype dikt kom jeg over en side med mange morsomme dikt. Og plutselig fikk jeg problemer med å velge bare et :o

Den første her ville jo vært passende til meg ;)

My Dog Ate My Homework



My dog ate my homework.
That mischievous pup
got hold of my homework
and gobbled it up.

My dog ate my homework.
It's gonna be late.
I guess that the teacher
will just have to wait.

My dog ate my homework.
He swallowed it whole.
I shouldn't have mixed it
with food in his bowl.
--Kenn Nesbitt


Denne kunne jo passe litt med tanke på at halloween snart er her..



Halloween is Nearly Here
A Funny Halloween Poem for Kids

Halloween is nearly here.
I've got my costume planned.
It's sure to be the most horrific
outfit in the land.

If you should see me coming
you may scream and hide your head.
My get-up will, I guarantee,
fill every heart with dread.

My costume may cause nightmares.
Yes, my mask may stop your heart.
You might just shriek and wet yourself,
then squeamishly depart.

And yet, I won't be dressing as
you might expect me to.
I will not be a vampire
or ghost that hollers "boo!"

I won't look like a werewolf
or a goblin or a ghoul,
or even like a slimy blob
of deadly, dripping drool.

I will not be a zombie
or some other horrid creature.
No, this year I'll be much, much worse...
I'm dressing as a teacher.
--Kenn Nesbitt


Men pga min historie med læreren ble det dette:


You Can Argue with a Tennis Ball
You can argue with a tennis ball
or argue with your hat.
You can argue with bananas
or a broken baseball bat.

You can argue with your locker.
You can argue with your shoe.
You can argue all day long
until your face is turning blue.

You can argue with a pickle.
You can argue with a bee.
It's a fact that you can argue
with most anything you see.

You can argue with the football field
or argue with the bleachers.
But I've found it isn't very smart
to argue with the teachers.
--Kenn Nesbitt



Ønsk meg lykke til ;)

 

søndag 7. oktober 2012

Prøvenerver!!!

Det å gå på skole er noe jeg trives veldig med. Fagene jeg har er spennende og intressante. Jeg kommer godt forberedt til timene og jeg gjør mer enn hva jeg trenger av lekser.
På onsdag skal vi ha vår første prøve og jeg har nerver så det holder. I sta når jeg åpnet bøkene begynte jeg til og med å gråte.

Selvom jeg nå har lest mer enn hva jeg noen gang har gjort i min skolekarriere føler jeg meg fortsatt ikke gått nok forberedt. Jeg er redd for å ikke lykkes, eller ikke gjøre det bra nok.
Ikke vet jeg hvem jeg skal være bra nok for, men jeg går ut ifra at det bare er meg selv.
Jeg har vanvittig høye krav til meg selv. Selvom jeg til tider vet at de er helt uoppnålige, så klarer jeg ikke senke de.
"så lenge man gjør det beste man kan er det alltid bra nok". Det sier jeg til alle andre, men når det kommer til meg selv er det ikke sånn. For meg blir det aldri bra nok...
Jeg fikk 5 på min første engelsk innlevering. Dette burde jeg være stolt over, men jeg vet at på den oppgaven kunne jeg gjort bedre, så derfor er jeg ikke fornøyd.

Jeg liker ikke å gjøre ting halvgjort og jeg liker ikke å være blandt de dårligste.
Jeg vil være på toppen, blandt de ivrigste, flinkeste i klassen.
Alltid er jeg for tidlig ute, endten det er jobb eller skole. Gjerne en halvtime før jeg må. Jeg sitter alltid på første rad og jeg deltar så mye jeg kan i timen. Prøver alltid å gjøre alle andre fornøyd.
I tillegg vil jeg jo lære, jeg vil kunne mer...

I det siste har det vært vanskelig å åpne skoleboka og jeg leser de samme sidene omigjen og omigjen uten å få med meg så mye. Jeg gruer meg tydligvis så mye at jeg får "lesesperre".

Det er ikke verdens undergang om jeg ikke gjør det best på denne prøven. Og det kommer flere prøver fremover hvis jeg trenger å hente meg inn..
Jeg vil bare så inderlig gjøre meg selv fornøyd.....



fredag 5. oktober 2012

Alenetid....

Jeg har så lyst til å kunne nyte det å være alene. Det å kunne gå tur i skogen med hundene og bare nyte stillheten.
I hodet mitt sees det på som en deilig drøm det å nyte naturen alene. Men i praksis er det ikke det.
Etter 2 mnd med fult kjør gledet jeg meg til en dag alene. I hodet mitt har jeg fantasert om denne dagen leeenge. Men i praksis blir det ikke sånn. Jeg kjeder meg og blir rastløs med en gang...

Lurer på hvordan man kan trene på dette jeg.. For det har jeg lyst til å trene på...

Jeg har virkelig lyst til å kunne nyte mitt eget selskap over tid!!!
Tror jeg skal ha det som et mål fremover. Bli litt mindre avhengi av andre og litt mer fornøyd med meg og mitt ;)

Ha en fin fredag


fredag 21. september 2012

Høstmorgen

Det er så deilig når ting faller sakte, men sikkert på plass. Du ser at puslespillet nærmer seg ferdig, og du kan slå deg til ro med at de aller siste bitene vil bruke litt tid.

I dag våknet jeg uthvilt til en kald høstmorgen. Det er rim på bakken og sola er på vei opp.
Tequilla har funnet seg en solplass i sofaen, mens Molly har lagt seg ute.
Jeg har satt meg under et pledd i stua.
Jeg vet at etter denne helgen vil ting være annerledes og jeg lurer på hvordan det blir.
Følsene inni meg er på konstant karusell, og det hele gjør meg til tider veldig kvalm. På den andre siden gleder jeg meg til å komme videre. Leve livet sånn som jeg ønsker til enhver tid...

Uvissheten om hvor jeg ender gjør meg både spent og nervøs. Innimellom er det best å ikke tenke på det. Andre ganger drømmer jeg meg bort. De fleste ganger tar jeg bare hver dag som den kommer, hvert minutt, og hver time. Fyller tiden akuratt nå med det som måtte falle naturlig.



onsdag 19. september 2012

Innestengt...

"Noen ganger må man lukke dører for at andre skal åpne seg". Det har jeg i hvertfall hørt mange ganger.
Det jeg sliter litt med er at akkurat nå føler jeg at jeg står i en heis, midt i mellom 2 etasjer. Døra står med en så liten sprekk at jeg ikke kan klatre ut verken oppe eller nede. Og heisen går ikke videre før døra er igjen. Noe det virker som aldri skal skje.

Inne i heiser er en laberynt av knapper jeg må trykke på i riktig rekkefølge får å lukke døra.
Det står forskjellige ting på de og jeg prøver å følge hjerte. Hva føles riktig. Men så blir det feil.
Da prøver jeg fornuften. Så blir det feil også. Hva med magefølsen da? Eller samvittigheten? Eller en god match?
Uff. døra står der like herlig og jeg blir fylt opp av frustrasjon. Panisk trykker jeg på alle knappene samtidig. Og vips så satte jeg igang en hylende og blinkende alarm!!!

Jeg synker ned i hjørnet av heisen og venter på at det hele bare skal gå over av seg selv.

fredag 14. september 2012

Fullkommen dag!!

Idag har vært en av de bedre dagene på leeeenge!! Ja, jeg må vel egentlig si at den har vært helt fullkommen.
Først stod jeg opp så tidlig at jeg rakk å nyte frokost forran dataen og jeg rakk å lufte hundene.Det neste som stod på tapenen var å reise på jobb. Jeg tok med meg Molly og reiste til zoomarkedet.
Når det nærmet seg arbeidslutt kom Lene på besøk og vi fikk prøvd litt seler på khane'nanen. :)
Så tuslet jeg og lene over til sportsbutikken hvor vi fikk kjøpt et trekk som skal holde lene varm i teltet og jeg fikk endelig kjøpt meg nye turjoggesko!!

Etter dette fant vi oss en fin plass å trene disse valpene litt på. Ble en grei trening hvor jeg innså at jeg ikke skal trene noe apport uten å få hjelp fra en som kan dette :P Så da ble det litt "stå" og "inkalling"s trening i stedet.
Etter trening var det en tur inn igjen i dyrebutikken og kjøpe nytt halsbånd til Molly. (Bilde kommer senere)

Så bar det hjem til Heidi hvor vi skiftet til turklær, tredde på hundene sele
og oss selv et godt magebelte







Så bar det ut på tur. Jeg var modig å prøvde de nye skoene, og det gikk supert. Ble ikke et gnagsår!!!


Jeg avslutter dagen med ferdigmat og en deilig kald øl, bena i sofaen, dataen i fanget og tv'en på!

Ha en strålende helg folkens!

Tur i mørket..

Når høsten kommer kommer også mørket. Og i går tok jeg med meg hundene og hodelykt får å gå en liten kveldstur.

Det så ut til at Molly så ganske godt ute i mørket, mens Tequilla var mer usikker og holdt seg mest i nærheten.
I enden av stien vi gikk var det en mast, og ut fra masten og ned i bakken gikk det noen tjukke vaiere(?).
Stakkar Tequilla gikk med nesa i bakken litt bak oss. plutselig hørte jeg et skikkelig pang og en veldig hyl, og da jeg snudde meg var det dette jeg så i lyset av lommelykten.
Det ser ikke så ille ut på bildet, men det så veldig ille ut ute i skogen.
Hun har rett og slett fått et brannsår i panna. All pelsen er skrapet bort og det vesket ut av såret..
Stakar nurket mitt!!


tirsdag 11. september 2012

Morgenstund har gull i munn

Jeg kjenner at det er deilig å stå opp litt tidlig igjen. Jeg har alt for lenge sløvet bort den deilige morgenen.
Det tar litt tid å komme helt i mål i forhold til hva jeg ønsker å få ut av denne flotte tiden, men foreløpig ha jeg i alle fall kommet meg ut av senga. Jeg rekker å spise en ordentlig frokost og jeg rekker å sitte på dataen :P hehe.
Hundene får mat og de får være ute. Ettersom min ønskemorgen ikke er her helt enda, så blir det ball og frisbee kasting på morningen i stedet for tur akkuratt i dag og kanskje i morgen.
For foreløpig så er jeg og Tequilla litt trøtte.

Mens Molly derimot....



 God morgen! ;)