fredag 20. februar 2015

"Helene og Bilen på nye Eventyr" Del 247

Det var tidlig fredag morgen.
Solen strakk en stråle ned gjennom vinduet og traff Helene midt i øyet for å minne henne på at hun burde gå ut å lufte de to hundene som hadde sovet i bilen.  Grunnet et litt sent besøk hos en venninne hadde hun bestemt seg for å ta Tequilla og Kalisi med seg på jobb. Det er mildt i været og hun har jo tross alt mulighet til å lufte de når det måtte falle henne inn.
Molly skulle få lov å være igjen på overnattingsbesøk hos tanten sin, da dette var noe hun lenge hadde ønsket seg.

Helene tar på seg de røde utslitte kroksene og subber ut til bilen. Hun strekker frem armen å tar tak i håndtaket på den ene sidedøra. Etterhvert som døra åpner seg er det en dunst som sniker seg ut å river Helene i nesa. Hun kjenner igjen lukten med en gang. Det er valpebæsj...
Helene innser at det ikke er rom for å starte noen innvendig bilvask mens hun er på jobb og bestemmer seg derfor for å putte begge hundene i det bakerste buret resten av tiden som er igjen..

Klokken 0900 parkerer Helene Bilen i vaskehallen. Etter at Bilen i demonstrasjon har latt både speil og vinduer bli så mørke at ingen kunne se hverken inn eller ut gikk Helene omsider med på å gi Bilen den vasken den lenge har mast etter.
" Jaja,det er jo tross alt fint i dag" hadde Helene sagt med mild og munter stemme mens høytrykken sprutet både her og der.

Halvveis hjemme ser Helene at det er en annen bil som er litt i overkant keen på hennes egen Bil, så hun er nødt til å gjøre en liten unnamanøvrer. Bilen var tydeligvis uenig i dette og svarte med å kaste rumpa godt ut til siden. Helene som da kjente at Bilen selv hadde tatt over all kontroll prøvde febrilsk og tråkke bremsen i bånn, men det var til ingen nytte. Bilen danset som den ville bortover isen. Den kastet rumpa litt ut her og litt ut der, og den tok på ingen måte hensyn til Helenes febrilske rop. Hun startet i det små med noen korte intense "Nei, nei nei nei nei", Men da det var liten til ingen respons å få av den noe egoistiske Bilen gikk det over til litt mer høylytt og panisk "neeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeei, nei, nei nei, neeeeeeeeeeeeeeeeeeeei!!!!" Hun prøvde til og med og informere bilen om hva som holdt på å skje. "NÅ KRÆSJER JEG!!!! WÆÆÆÆÆÆÆ!!!! ÅNEI Å NEI, VI GÅR I BEKKKEN!!!!!! NEEEEEEEI!!!".

Men brått ble det stille, både fra Helene og Bilen. Bilen hadde stoppet motoren, og slet nok litt med at den fikk en god dose vann sildrene inn i ræva, mens Helene skjelvende lurte på hvordan i all verden det hadde gått med de stakkars 4-bente bak.

Helene fikk heldigvis stablet seg ut av bilen, åpnet sidedøra, kastet ut noen hundebur før hun fikk løftet ut 2 stykk litt forslåtte hunder.
Av rent raseri orket ikke Helene og tenke på hvordan Bilen hadde det. Så i stedet for å sjekke om alt var på stell valgte hun å heller ta både bilder og snap film slik at hun kunne gjøre narr av den idiotiske, egoistiske, teite Bilen.

Nå, etter en runde hos veterinæren, noen timer på legevakta, en god dose herjing hos bilfikseren, så er Helene og Bilen igjen gjenforent på et magisk vis, klare til Nye Eventyr..