mandag 2. september 2013

Roen har senket seg i det lille røde huset.

Da sitter jeg her under dyna i senga, med skoleboken lyst opp av en liten nattlampe som jeg fikk kjøpt idag.
Hodelykten fikk vist meg vei så jeg fant stigen og kom meg opp. Stillheten har senket seg i nabolaget og det eneste jeg hører er en svak bris. Det er den kalde høstvinden som sniker seg inn gjennom det åpne hullet i veggen min.

Nede har hundene tatt kvelden, de ligger sammenkrøllet i vært sitt bur fylt med flispledd, håndkler og madrasser. Det er viktig å isolere litt i mellom betonggulvet og hundekroppene. Det er helt mørkt der nede, så det er ikke tvil om at natten er i anmarsj.

Foruten en peis, har jeg fullstendig hyttefølse. Vannet står i dunker, klar til tapping. Maten, som kun består av varer som ikke trenger kjøleskap, er pent plassert på gulvet rett ved toppen av stigen. Der er den lett tilgjengelig, men utenfor hundenes rekkevidde. I garagen står min nye porta potti, som gjør at jeg ikke trenger å gå i skogen. Ved siden av ligger en pose med våtservietter.
Klærne ligger i kofferten. Håndklene ligger i en bag i garagen, sammen med resten av det jeg trenger for å dusje. Den ligger klar til den dagen jeg er nødt til å banke på en dør og spørre pent om jeg kan få litt varmtvann og en dusj.

Tidligere i dag tenkte jeg at dette kom til å bli et helvete. Jeg vet jo at jeg må bo slik en stund.
Det var et stress å gå opp og ned stigen. Spesielt på morningen når jeg våknet like kald som jeg var da jeg la meg. 3 soveposer og en halv seng var visst ikke nok.
Det var kjipt og tråkke i sagflis og glavarester. Skruer og spikere lå strødd. Ingen steder og sette seg, ingen sted å lage mat, ingen mat og lage.

Men nå er det ikke så mange skruer igjen på gulvet og det meste av sagflisen er i støvsugeren. Kulden og mørket gjør at det er ekstra koselig å sitte tullet inn i dyna, med bare en liten lampe til lys, mens jeg leser til skolen i morgen.

Nå vet jeg at morgendagen vil bli fin! Jeg kommer til å våkne av at sola titter frem ute. Jeg kan nyte frokosten min på trappen mens hundene flyr i vår egen hage. Jeg kan reise på skolen godt forberedt etter dagens lesing. Jeg vet at etter skolen blir det en fin tur med hundene i skogen som ligger rett utenfor døra mi og etter det blir det trening. Jeg gleder meg til jeg i morgen kveld igjen kan sitte i denne senga og lytte til stillheten. Ikke en gang tankene forstyrrer meg mer.
Det er en frihet og endelig ha kommet hjem. Og det vil være en luksus når huset er ferdig!

God natt alle sammen. Håper dere har en like fin kveld som meg
.