I dag har jeg vært på jobbintervju i håp om å få jobb videre i den barnehagen jeg nå er i. Jeg fikk meg en liten tankevekker under et av spm. De lurte på om jeg hadde godt forhold til de jeg jobbet med.
Og joda, det føler jeg så absolutt at jeg har, men jeg kjenner de egentlig ikke...
I denne barnehagen er de flinke til å finne på solsiale "aktiviteter" på ettermiddagene for å få et bedre samhold.. Jeg har ikke deltatt på noen av dem.
Mens vi pratet hørte jeg meg selv si; Jeg har ikke vanskligheter med å prate med mennesker og jeg innbiller meg at jeg er ganske omgjengelig. Jeg har bare ikke behov for det akkuratt nå. Så når jeg har mine 30 min pause setter jeg meg i en stol og titter på mobilen... Jeg orker rett og slett ikke forholde meg til noen da.
Styrerne skikket litt forundret på meg og etterfulgte med spørsmål om jeg kom til å bli mer sosial om jeg fikk fast jobb der..
Da måtte jeg tenke meg om. Det er jo ikke det at jeg ikke liker å være sosial. Det er bare at akkuratt nå har jeg ikke lyst...
Etter litt tenking svarte jeg at når jeg er ferdig med huset mitt og får flyttet hjem igjen, så har jeg nok mye mer overskudd og da skal de ikke se bort i fra at pausen kan brukes til noe annet enn å lade opp til neste økt..
Jeg kan si så mye jeg vil og overbevise de fleste om at dette går så greit og det er jo så morro.
Og ja det er morro. Men det skal sies at jeg har null igjen på reserven. Hodet mitt er fylt med alt jeg burde gjort til enhver tid samt ting jeg har lyst til å gjøre. Det er en evig kamp hva jeg skal bruke tiden min på. Rekker jeg alt jeg skal, er jeg flink nok. Kommer jeg til å få nok utbetalt denne mnd til å ha litt ekstra til opppussing samt at jeg kan kjøpe meg nye joggesko. Kan jeg flytte hjem igjen før jul!!!????
I tillegg føler jeg at jeg for lengst har bodd over gjestfriheten. Jeg har virkelig lyst til å bo i mitt eget hjem, gjøre mine egene ting og styre mitt eget liv uten å være redd for å tråkke på noen.
Jeg har lyst til at natten skal være det som trengs for å lade opp til neste dag. Jeg ønsker ikke at hver gang jeg setter meg ned for å koble av, så må jeg koble helt ut for å lade batteriene.
Så, om jeg virker fraværende, uintressert og fjern så er jeg nok det.. Ikke fordi jeg ønsker, men fordi jeg ikke har plass akkuratt nå..
Takk for tålmodigheten. Jeg kommer sterkere tilbake!!!!
Og joda, det føler jeg så absolutt at jeg har, men jeg kjenner de egentlig ikke...
I denne barnehagen er de flinke til å finne på solsiale "aktiviteter" på ettermiddagene for å få et bedre samhold.. Jeg har ikke deltatt på noen av dem.
Mens vi pratet hørte jeg meg selv si; Jeg har ikke vanskligheter med å prate med mennesker og jeg innbiller meg at jeg er ganske omgjengelig. Jeg har bare ikke behov for det akkuratt nå. Så når jeg har mine 30 min pause setter jeg meg i en stol og titter på mobilen... Jeg orker rett og slett ikke forholde meg til noen da.
Styrerne skikket litt forundret på meg og etterfulgte med spørsmål om jeg kom til å bli mer sosial om jeg fikk fast jobb der..
Da måtte jeg tenke meg om. Det er jo ikke det at jeg ikke liker å være sosial. Det er bare at akkuratt nå har jeg ikke lyst...
Etter litt tenking svarte jeg at når jeg er ferdig med huset mitt og får flyttet hjem igjen, så har jeg nok mye mer overskudd og da skal de ikke se bort i fra at pausen kan brukes til noe annet enn å lade opp til neste økt..
Jeg kan si så mye jeg vil og overbevise de fleste om at dette går så greit og det er jo så morro.
Og ja det er morro. Men det skal sies at jeg har null igjen på reserven. Hodet mitt er fylt med alt jeg burde gjort til enhver tid samt ting jeg har lyst til å gjøre. Det er en evig kamp hva jeg skal bruke tiden min på. Rekker jeg alt jeg skal, er jeg flink nok. Kommer jeg til å få nok utbetalt denne mnd til å ha litt ekstra til opppussing samt at jeg kan kjøpe meg nye joggesko. Kan jeg flytte hjem igjen før jul!!!????
I tillegg føler jeg at jeg for lengst har bodd over gjestfriheten. Jeg har virkelig lyst til å bo i mitt eget hjem, gjøre mine egene ting og styre mitt eget liv uten å være redd for å tråkke på noen.
Jeg har lyst til at natten skal være det som trengs for å lade opp til neste dag. Jeg ønsker ikke at hver gang jeg setter meg ned for å koble av, så må jeg koble helt ut for å lade batteriene.
Så, om jeg virker fraværende, uintressert og fjern så er jeg nok det.. Ikke fordi jeg ønsker, men fordi jeg ikke har plass akkuratt nå..
Takk for tålmodigheten. Jeg kommer sterkere tilbake!!!!
Sender over noen varme tanker, Helene! Summen av belastninger virker stor for deg og det er i overkant mye å forholde seg til akkurat nå... Håper kollegaene dine forstår dette (tips; vær åpen om det), og ikke tror du ikke liker dem, når du må koble av/ta pause ved å rømme inn i mobilens verden. Liker du deg på jobben, håper du får fortsette der! Klem klem!
SvarSlettTakk Inger. Varme tanker trengs alltid. Og ja, det er nok i overkant mye, men det går akkuratt. Jeg vet at det er midlertidig og jeg vet at jeg aldri kommer til å gjøre dette igjen :P I alle fall ikke alle tingene samtidig ;)
SvarSlettJeg griper tak i de små tingene/gledene. De hjelper meg gjennom en hver dag! Så lenge man har glede så har man energi. Dette skal jeg bare få til. Så enkelt er det!