Jeg merker at jeg beunderer koneemnene som klarer å sjonglere med barn, hus/hjem, jobb, hobbyer, barnas hobbyer, venner, barnas venner og samtidig klarer å holde forholdet på plass..
Det er veldig mange av disse tingene jeg ikke har, som jeg ikke trenger å få plass til, men jeg sliter alikevel med å få døgnes 24 timer til å være nok.
Jeg føler vel egentlig ikke at det er timene som er problemet, det er det å få hjernen til å organisere alt slik at det blir mest mulig effektivt.
Jeg har nettopp begynt i ny jobb, en skikkelig koselig, bra jobb hvor jeg får jobbe netter. Noe jeg har ønsket lenge.
Det blir litt innkjøring der nå i starten, så jeg har nok jobbet altfor mye de siste ukene.
Så har jeg huset som jeg skal pusse opp. Jeg føler at jeg ikke har gjort noe der i det siste, samtidig som jeg bruker alle mine tanker på det. Bare noe så enkelt som å velge gulv gjør meg tullete og utslitt.
I morgen er det skolestart, så da har jeg det i tillegg. Dette er siste halvår, så jeg har lyst til å stå på å gjøre det best mulig!!
I tillegg til ALLE (:P) disse 3 tingene har jeg 2 hunder som hele tiden gnager litt på samvittigheten. Jeg har lyst til å trene hund hele tiden, og de tankene jeg ikke bruker på huset bruker jeg på å ønske at jeg kunne få trent mye mer enn hva jeg gjør.
Til sist ønsker jeg å være sosial med menneskene jeg er glad i.
Jeg har tenkt hele veien at alt til sin tid. Noen ting må man ofre for å gjøre andre ting. Men nå syns jeg jeg har gjort det lenge nok, og samtidig ikke blitt ferdig med de tingene jeg ofret andre ting for...
Akuratt nå kunne jeg egentlig mest ønske meg å ha hjernen til en mann..
For jeg tror at det som egentlig sliter meg ut er alle tankene... Alle tankene som sier hva jeg burde ha gjort, hvordan jeg burde ha gjort ting, hvordan jeg burde gjøre ting fremover osv....
Kunne ønske jeg hadde en avknapp på tankene innimellom. Og en påknapp til handlingskraft!
Hver morgen tenker jeg at jeg kan ikke vente på at huset skal bli ferdig før jeg starter livet, hver kveld tenker jeg at jaja, nok en dag jeg ikke fikk utrettet noe, samtidig føler jeg meg alikevel skikkelig sliten.
Men en dag er jeg sikker på at jeg våkner og ikke tenker noen verdens ting, og at resten av dagen går med til alt jeg GJØR i stedet.
Det er veldig mange av disse tingene jeg ikke har, som jeg ikke trenger å få plass til, men jeg sliter alikevel med å få døgnes 24 timer til å være nok.
Jeg føler vel egentlig ikke at det er timene som er problemet, det er det å få hjernen til å organisere alt slik at det blir mest mulig effektivt.
Jeg har nettopp begynt i ny jobb, en skikkelig koselig, bra jobb hvor jeg får jobbe netter. Noe jeg har ønsket lenge.
Det blir litt innkjøring der nå i starten, så jeg har nok jobbet altfor mye de siste ukene.
Så har jeg huset som jeg skal pusse opp. Jeg føler at jeg ikke har gjort noe der i det siste, samtidig som jeg bruker alle mine tanker på det. Bare noe så enkelt som å velge gulv gjør meg tullete og utslitt.
I morgen er det skolestart, så da har jeg det i tillegg. Dette er siste halvår, så jeg har lyst til å stå på å gjøre det best mulig!!
I tillegg til ALLE (:P) disse 3 tingene har jeg 2 hunder som hele tiden gnager litt på samvittigheten. Jeg har lyst til å trene hund hele tiden, og de tankene jeg ikke bruker på huset bruker jeg på å ønske at jeg kunne få trent mye mer enn hva jeg gjør.
Til sist ønsker jeg å være sosial med menneskene jeg er glad i.
Jeg har tenkt hele veien at alt til sin tid. Noen ting må man ofre for å gjøre andre ting. Men nå syns jeg jeg har gjort det lenge nok, og samtidig ikke blitt ferdig med de tingene jeg ofret andre ting for...
Akuratt nå kunne jeg egentlig mest ønske meg å ha hjernen til en mann..
For jeg tror at det som egentlig sliter meg ut er alle tankene... Alle tankene som sier hva jeg burde ha gjort, hvordan jeg burde ha gjort ting, hvordan jeg burde gjøre ting fremover osv....
Kunne ønske jeg hadde en avknapp på tankene innimellom. Og en påknapp til handlingskraft!
Hver morgen tenker jeg at jeg kan ikke vente på at huset skal bli ferdig før jeg starter livet, hver kveld tenker jeg at jaja, nok en dag jeg ikke fikk utrettet noe, samtidig føler jeg meg alikevel skikkelig sliten.
Men en dag er jeg sikker på at jeg våkner og ikke tenker noen verdens ting, og at resten av dagen går med til alt jeg GJØR i stedet.
Hei Helene!
SvarSlettHusk å puste! Og du har nok rett; det er nok tankene på alt du skulle/burde ha gjort som er med på å slite deg ut... Håper du finner løsninger som er det beste for DEG <3 Det er nok mange som har det som deg, og som kjenner seg igjen i din beskrivelse av forventninger/plikter... Uansett; husk å si til deg selv ofte og mange nok ganger at "det er bra nok"... Lykke til med oppgavene framover! Du er god! Klem!
Hehe. Jeg puster for harde livet jeg :P
SvarSlettog ja, er nok forventningene som er slitsomme.
Må bare lære meg til at tiden er min venn, og jeg må lære meg å nyte reisene underveis. Er ikke bare målet som er bra. Er egentlig veien dit også.. Jeg bare har en tendens til å glemme det litt innimellom :/
Takk Inger. Alltid veldig hyggelig å få tilbakemeldinger fra deg :)
Klem tilbake :D :D