Oppsett av gjerdet. Dag 1 ;)

Nå som vi har fått flott hus med stor hage, så har jeg drømt om gjerdet. Dette trodde jeg skulle bli en realitet i løpet av sommeren. Takket være varmt vær og en stå på mann, så ser det ut til at det kommer opp vesentlig fortere...

Først dro vi til felleskjøpet og kjøpte 60 stokker. Så dro vi til Jula og handlet 100 m gjerdet.
Når vi kom hjem igjen var det blitt ganske mørkt, så vi fikk bare satt opp 6 stolper. da turte vi ikke mer, for vi visste ikke hvor skjeivt det var blitt :P

 Idag har vi fått opp stolper rundt hele hagen (bortsett fra der det skal bli port) og vi har fått begynt å trekke netting :D
vi har holdt på i hele dag, derfor er bildene litt mørke.

En stor takk sendes til Hans Martin som kom å hjalp oss når vi var halvveis. Han avløste nemlig meg.. og jeg var kjempe sliten etter å ha strammet netting :P

Mitt lille tantebarn ;)

Jeg er jo så heldig at jeg har blitt tante til en nydelig, nydelig gutt!!!
I helgen var han (og foreldrene) på besøk hos oss og da må det jo selvfølgelig komme noen bilder ;)

Det som er så fantastisk med dette nurket er at han alltid er så blid :)

 og som barn flest er han ofte sulten..

Man skal tidlig krøkes. Når de voksene har spilt spill så kan jo ikke han være noe dårligere :P

 Og så lenge han syns det er morro så skal han få lov ;)

Det er ikke bare bare å bli mor igjen...

I tiden før jeg fikk Molly følte jeg at jeg gjorde masse forberedelser. Jeg tenkte over mange situasjonen og forberedte meg og planla hvordan valpetiden skulle gjennomføres..
Det er ikke det at det var til ingen nytte, men det er det at ting ikke alltdi blir som planlagt.
Jeg må stadig ta et lite opprøsk i meg selv for tiden, for jeg har blitt så veldig utrygg.
Jeg merker at jeg går i forsvar til alle som nevner noe om valpeoppdragelse eller de bare nevner noe om valpen min. Selvom det bare er hyggelige ting som blir sagt.
Jeg er kjempe redd for å mislykkes, eller for å feile på noen som helst måte. Jeg må ha fullstendig kontroll på alt, og om noe kommer litt uforutsett, som besøk eller barn i nabohagen, ja, da går jeg nesten i stå!!
Jeg tror nok frykten min kommer litt av at jeg allerede føler meg dømt pga den hunden jeg har fra før. Fordi hun ikke alltid har vært et prakteksemplar og fordi jeg gjenntatte ganger har fått høre at jeg bare kan legge henne i grava. I tillegg har jeg nå skaffet meg en rase alle har frarådet meg til å skaffe meg, en rase jeg har frarådet mange andre til å skaffe seg også. Så nå må jeg bare bevise at jeg får det til..
       Jeg bruker alt for mye tid til å tenke på hva andre tenker og mener om meg. Første gang jeg hadde med Molly på stevne var jeg mye mer opptatt av å gjøre det jeg trodde andre kom til å mene var riktig, enn hva jeg kanskje hadde gjort om jeg ikke tenkte så mye. Så da var jeg nødt til å putte Molly litt i bilen for å senke skuldrene. Det hjalp heldigvis. :)

For hver liten utfordring merker jeg stresse komme over meg, håndterer jeg dette riktig? Burde jeg gjort noe annerledes? osv...
Jeg føler liksom at siden jeg nå har trent så mye hund og hatt en del med hund å gjøre de siste årene så burde jeg mestre denne tiden supert. I alle settinger, til alle tider og uansett hvem jeg er sammen med.

Det har seg slik at alle valper er forskjellige, men alikevel blir det lett for at man sammenligner. Nå har en av mine beste venner fått valp samtidig som meg. Noe vi har pratet om og drømt om i mange år.
Det har vist seg å være en større utfordring for meg enn hva jeg hadde forventet.
Spørsmål som hvordan er din valp i forhold til det ene og det andre, hvor mye sover den, biter den, bjeffer den, hvor mye trener du osv går igjen i hver samtale vi har. Og der jeg burde vist glede,kjenner jeg at jeg nesten blir litt sjalu... :/ Det er vanskelig å forklare...
På den annen side syns jeg det er kjempe deilig at vi er i samme båt, vi kan drøfte ting, le av valpete valper, utfordre hverandre litt på steder vi har godt av det. :)

 Jeg har virkelig fått en aller tiders valp. Og jeg koser meg skikkelig med henne. Hun er på godt og vondt alt jeg kunne drømt om :P Jeg tror nok hun skal kunne ta meg til nye høyder. Jeg må bare lande på bakken først :P
 

Hundesledekjøring :D

Idag har vært nok en fantastisk dag. Først stod jeg opp kl 08.00. Jeg spiste frokost og matet hundene. Så tok jeg med meg Molly og reiste i retning jobben. Men før jeg starte rakk jeg å gå en deilig tur langs vannet ;)
På jobb kommer Heidi å sier at vi skal kjøre hund i dag. pga litt nerver prøvde jeg å ro meg vekk med at jeg ikke hadde med meg klær. Men Heidi hadde en løsning på det, for hun hadde klær hun :P
Denne gangen skulle vi ha med en setter og en vorster også. Og det skal sies at jeg har hørt mye om disse hundene, så med tanke på hvor fort det gikk når det gikk fort på ski, så tenkte jeg i mitt stille sinn at dette går til h....
Vi droppet av Molly hos Heidi, reiste til Tor og hentet hunder før det så bar av gårde...

Her står jeg, klar og nervøs med mitt 4 spann ;)

Og jeg må si. Dette var super kult!!!!!!! Det var stort sett setteren som stod for det meste av trekkingen, men de andre gjorde nok sitt de også. Jeg er jo ikke akkurat barae luft :P
Det var knall fint vær, sol og vindstille og vi hadde hele løypa for oss selv!! :D
Ettersom det bare er oppover dit vi skulle, så er det selvsagt bare nedover på vei hjem. Så da tenkte vi at om jeg skulle overleve var det bare å koble løs et par hunder på hjemveien. Så da var det bare meg og huskyene igjen :P Dette ga virkelig mersmak, så jeg håper Molly vil syns at det er kult å trekke.

På de to turene Heidi og jeg har hatt så har jeg også lært å sette kjetting på bilen.. selv mens jeg bare sklir nedover og nedover, har jeg nå lært å mestre det å holde seg fast i bilen med en hånd og sette kjetting på med den andre :P



Tequilla, stakkar, er sykmeldt for tiden. :( Tenke jeg skulle prøve å få tatt noen bilder i morgen og skrive en liten blogg om det også.

Adios ;)

En fantastisk hundehelg ;)

Denne helgen har det stort sett bare dreid seg om hund for meg.. For på fredag kom Lene og Pål på besøk med sin lille Khan.
Det var morro å se hvor stor Molly er i forhold og hvor voksen hun ser ut sammenlignet med han :P
De kommer nok til å bli et radarpar. :D Endelig har drømmen min/vår kommet i oppfyllelse. Vi har valp samtidig ;)

På lørdag så kom Hanne på  besøk med Pelle. Det tror jeg Tequilla satte veldig pris på, for hun villebare leke masse med Pelle.. Til hennes store fortvilelse så var Pelle mye mer opptatt av Molly...

Søndag bar det inn til Mjøndalen med Molly får å se Hanne og Pelle starte Rally lydighet. Ettersom jeg aldri har sett dette live før, var det ganske spennende :D

Rett fra hallen reiste jeg til Heidi. hun skulle ta med med ut å kjøre hund og slede.. Trodde vi da. Men ettersom vi ble 2 hunder for lite, måtte vi heller gå på ski. Så da fikk jeg låne en husky og en vannhund og derretter bar det av gårde. Da gikk vi 45 min i rein oppoverbakke. Og til min fortvilelse så dro ikke hundene noe særlig....
 ... før vi skulle nedover. Da kunne de gjerne løpe, og da kunne de løpe fort. Det er år og dag siden jeg har stått på ski, men jeg syns dette var en fantastisk fin tur. Selv med litt knall og fall.

Dagen sluttet ikke der, for når jeg og Heidi kom tilbake møtte vi Finn som skulle ut på tur med sin fuglehund. Så vi ba han vente slik at vi kunne dra hjemom, ta av oss litt av de alt for mange klesplaggene og hente Molly og bli med på tur. Det gjorde han. Så da ble det 6 hunder på tur, der i blandt min lille Molly, på tur i skogen i en god time.
Jeg må si at dette har vært en av de mest fantastiske dagene på lenge..
 Synd jeg ikke har noen bilder fra søndagen... :(

Dagens trening...

I dag har vi vært på trening alle 3. Tequilla, Molly og jeg :) Jeg hadde sett frem til i dag hvor jeg kunne få trent Tequilla ordenlig igjen. også er det jo alltid like morro å se hvordan Molly er. Får å starte med det mest positive.. Molly brydde seg ikke om noen i dag. eller, jo, hun syns tante Lene er super kul. Men bortsett fra det, så var hun bare opptatt av å leke, trene og spise pølse ;) Vi trener litt på sitt og bli, dekk og fot. Jeg er litt opptatt av å få en hund som sitter litt mer riktig på "fot" enn hva jeg har vært med Tequilla. Så her er det skulderen klistra i bene mitt og rumpa rett bak ;) Kontakten kommer seg også veldig nå. Så jeg gleder meg masse til valpekurset jeg skal på fra mandag :D
          Tequilla fikk minimalt med trening i dag. På vei til trening måtte jeg innom butikken og kjøpe potesokker. Får iløpet av de 2 siste dagene har hun fått sår rundt alle neglene sine, og hun har skrapet vekk store deler av putene under på labbene...... Kjempe kjedelig. Hun har nemlig løpt i hagen. Pga mildvær etterfulgt av litt kulde har det jo blitt godt med skare og det tåler bena hennes veldig dårlig.... Denne vinteren har hun vært værre enn noen gang før, men jeg tror det har hatt litt med saltingen i Drammen å gjøre. Så nå blir det igjen noen uker med potesalve og sokker!!!
Kjedelig altså...
Vi får trene i stua så lenge.

man skal tidlig krøkes....

Nå er det jo sånn at den første tiden med valpen er ganske viktig, og jeg mener at om man får miljøtrent en del når valpen fortsatt er valp, så blir livet enklere som voksen. Så på lørdag tok jeg turen inn til oslo får å se på Heidi som skulle starte lp med Jakko.. Det var en del mallefolk der også. så jeg syns jo dette var super morro.

Vi fikk en litt uheldig start på dagen. For når Molly var kommet ut av bilen, og jeg skulle ta med meg noe godis , hørte jeg plutselig et hyl. Jeg snur meg rundt å da ligger Molly under bilen min og forran henne står to lykkelige, ivrige flat'er. Eieren beklaget seg og Molly tok ikke dette noe videre inn på seg :) Så skulle vi inn i hallen. og der var det en sving dør. En ganske smal sving dør vel og merke. Molly gikk inn med meg og jeg dyttet døra sakte og forsiktig slik at hun fikk gått med. Men plutselig begynte folk og dytte bakfra og vips så hadde de dyttet døra over Molly sitt bakben og hun satt fast.... tror hele hallen hørte hylet hennes da. Men vi fikk snurra døra tilbake ganske fort så hun kom seg løs. ikke noe halting og hun  var heller ikke redd for døra etterpå. Så det gikk jo ganske bra..

Molly var ikke helt komfortabel med settingen, men hun holdt seg bare rett bak meg. Ikke noe flukt eller noe. bare minimal til ingen interesse av å hilse på noen. Heldigvis for meg, så var alle for opptatt med sitt, så ingen ville hilse på oss heller :P hehe.

Etter en liten pause i bilen tok jeg Molly ut igjen, og denne gangen ble hun fort varm i trøya. Da ville hun hilse på mange hunder og hun ville hilse på en del mennesker. Men ettersom jeg ikke ønsker å ha en hund som er mere intressert i andre enn i meg, så fikk hun bare hilse på de jeg var der sammen med :)
Men jeg må si at det var meget behagelig å ha en hund som følte seg som kongen på haugen, istedet for en hund som måtte ha oversikt over hvor alle de andre var...

Heldigvis var Heidi der med kamera og tok noen bilder for meg :)
 Så må jeg også benytte sjansen til å gratulerere Heidi med vel gjennomført kl 1 :D og Janita og Elisabeth med delt 2 plass :)

Endelig en liten pause...

Som dere sikkert har fått med dere, så har mamma tatt med et krapyl hjem. Denne pelsballen med tenner er visst kommet for å bli.
Jeg må bare få sagt det, at nå som jeg endelig har fått sneket meg litt unna kjenner jeg hvor deilig det er med litt barnefri!!!
Jeg har nå levd livets glade dager alene i et godt år!!! Men vips, så ble min fantastiske hverdag erobret av en bitemaskin.
Det ikke bare det at hun biter.....

Hun okkuperer ALLE sengene også...

 

En ting er om hun bare ville ligge å sove i samme kurv....

men hun skal jo ikke sove hun!!!!

 

 På den andre siden, så er det litt kult å ha en liten frøken tassene etter meg. For hvir jeg gjør noe, som f.eks å lukte på bakken, ja, da gjør hun det også... Lettlurt!! :P

mowhahahaha.. se så teit.... ;)

"å, se her pelsdott, det kan hende jeg har funnet noe super spennende nedi snøen"

 "hahaha, du måtte komme å sjekke ja"

 "hæ, fant du ikke noe? du får fortsette å lete da, for jeg er heeeelt sikker på at jeg lukta noe"

Vel, jeg kan vel ikke si at det bare er kjipt med denne kladden flyvende rundt i huset... Jeg har faktisk hatt så flaks at mamma har funnet en som tåler å leke med meg ;)

Hun er faktisk så kul at jeg lar henne tro at hun kan klare å ta fra meg tennisballen min...

Vel, nå hører jeg at mamma og pappa trenger en avløser, så jeg får vel gå ned i stua og hjelpe dem litt :P

Jeg kommer nok tilbake snart...

Tequilla

Hvil i fred Oleo!! Du er savnet!!!!!!!

Det er noen dager i livet som setter resten av livet i perspektiv. Noen dager er faktisk så ille at du blir flau over de andre tingene du før har trodd har vært vanskelig...
Jeg sitter nå med tårene trillende nedover skinnet og musikken høyt i bakrund. Hjertet mitt er fult av smerte og kroppen er tom. Helt tom....
For noen av menneskene i verden kommer man til et punkt når man må ta et valg. Et ubeskrivelig vanskelig valg. Det går ikke an å si om noe er rett eller galt, for etterpå vil det føles galt uansett... For meg, som egentlig sitter helt på utsiden, er det hjerteskjærende... Ingen ord kan trøste de som rammes mest, ingen handlinger kan forandre faktum... Ingen verdens ting kan lette hjertet og sorgen til de som var nødt til å ta så alt for tidlig farvel...

-Hva om, -hvis vi bare, -tenk om, -vi skulle bare, er tanker som surrer i hodet. Skyldfølsen tar til og med knekken på meg.... Men jeg tror det er viktig å tenke fremover. Huske de gode minnene og hedre den tiden man har hatt. Fokusere på de positive minnene!!!! Men gud så vanskelig det er....

Jeg mener egentlig at alt skjer med en mening, men hva i all verden kan være meningen når noen blir nødt til å leke Gud!!!!


Dette innlegget er helt og holdet dedikert til en super flott hund. Aldri har jeg følt meg så kul, som når jeg ble møtt i døra av denne lykkelige karen. Han ville alltid ha deg med å leke og han elsket kos. Han var en av de mest tålmodige jeg noen gang har kjent.. Det var en fryd å se på han jobbe, han bare elsket det. Han hadde en strøken kontakt med sin mor, og du så at han tilba henne når de gikk der så fint fri ved fot.
Og jeg som gledet meg til vi kunne trene sammen, hvor jeg hadde en like ivrig hund. 

Jeg håper han sitter der oppe i hundehimmelen og titter ned på oss. Og at han har forståelse for det som har skjedd. 
Jeg håper virkelig han venter på sin mor og far i porten den dagen di kommer til han.
Hvil i fred Oleo.. Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt og du vil aldri bli glemt!!!!!

 

The Rainbow Bridge

Time is

Too slow for those who wait,

Too swift for those who fear,

Too long for those who greive,

Too short for those who rejoice.

But for those who love,

Time is not.

                                                                                      Henry van Dyke

There is a bridge connecting heaven and Earth. 

It is called the Rainbow Bridge because of its many colors. Just this side of the Rainbow Bridge is a land of meadows, hills and valleys, all of it covered with lush green grass.

When a beloved pet dies, the pet goes to this lovely land. There is always food and water and warm spring weather. There, the old and frail animals are young again. Those who are maimed are made whole once more. They play all day with each other, content and comfortable.

There is only one thing missing. They are not with the special person who loved them on Earth. So each day they run and play until the day comes when one sudenly stops playing and looks up! Then, the nose twitches! The ears are up! The eyes are staring! You have been seen, and that one suddenly runs from the group!

You take him ore her in your arms and embrace. your face is kissed again and again and again, and you look once more into the eyes of your trusting pet.

Then, togheter, you cross the Rainbow Bridge, never again to be separated...

                                                                                                    Unknown

 

Første dag i nytt hjem :D

Ja, da har Molly flyttet inn. Jeg må si at jeg er foreløpig strålende fornøyd med henne! Tilvenningen av Tequilla og Molly kan jeg vel egentlig ikke kalle en tilvenning en gang. Tequilla kunne vel ikke brydd seg mindre :P
Her er deres første møte.

Molly er en tøff liten pike. Hun brydde seg ikke om noen ting på hjemreisen. Når hun ble luftet mens vi ventet på båten brydde hun seg ingen ting om lastebilene eller alt det andre som bråket. Hun var mere opptatt av å henge etter meg på tur....

Hjemme har vi sprinkel trapp opp til leiligheten, men før jeg hadde fått løftet henne opp så var hun jaggu på vei .... Vet om mange voksene hunder som sliter med slike trapper, så jeg ble overrasket over at hun ikke brydde seg i det hele tatt...

Ned er ikke like kult alltid :P

Inne har hun fått en del leker, det virker det som hun setter pris på, for hun flyr rundt med en av dem  i munnen hele tiden. :)

Selvom det er lite snø i Danmark, så merker man ikke så mye til at hun ikke har opplevd det så mye enda :P

Jeg har alltid hørt skrekk historier om maller som aldri hviler, og jeg var veldig spent på hvordan Molly kom til å bli. Til nå, så har hun lagt seg av seg selv. Enten i buret sitt eller i sofaen :)

Så som sagt, så er hun bare fantastisk. Det eneste problemet vi foreløpig har møtt på, er at hun er kjempe redd for Richard!!! Hehe, men hva gjør vel det så lenge hun er glad i meg :P Neida..

Hun er en kjempe mammadalt allerede og så fort Richard prater eller beveger seg så løper hun opp i fange mitt. Hun knurrer og bjeffer på han som bare det. Men jeg tenker at nå som Richard skal ha 3 ukers ferie, og jeg har masse hundegodis, så vil ting gå seg til veldig greit :D