Hvil i fred Oleo!! Du er savnet!!!!!!!

Det er noen dager i livet som setter resten av livet i perspektiv. Noen dager er faktisk så ille at du blir flau over de andre tingene du før har trodd har vært vanskelig...
Jeg sitter nå med tårene trillende nedover skinnet og musikken høyt i bakrund. Hjertet mitt er fult av smerte og kroppen er tom. Helt tom....
For noen av menneskene i verden kommer man til et punkt når man må ta et valg. Et ubeskrivelig vanskelig valg. Det går ikke an å si om noe er rett eller galt, for etterpå vil det føles galt uansett... For meg, som egentlig sitter helt på utsiden, er det hjerteskjærende... Ingen ord kan trøste de som rammes mest, ingen handlinger kan forandre faktum... Ingen verdens ting kan lette hjertet og sorgen til de som var nødt til å ta så alt for tidlig farvel...

-Hva om, -hvis vi bare, -tenk om, -vi skulle bare, er tanker som surrer i hodet. Skyldfølsen tar til og med knekken på meg.... Men jeg tror det er viktig å tenke fremover. Huske de gode minnene og hedre den tiden man har hatt. Fokusere på de positive minnene!!!! Men gud så vanskelig det er....

Jeg mener egentlig at alt skjer med en mening, men hva i all verden kan være meningen når noen blir nødt til å leke Gud!!!!


Dette innlegget er helt og holdet dedikert til en super flott hund. Aldri har jeg følt meg så kul, som når jeg ble møtt i døra av denne lykkelige karen. Han ville alltid ha deg med å leke og han elsket kos. Han var en av de mest tålmodige jeg noen gang har kjent.. Det var en fryd å se på han jobbe, han bare elsket det. Han hadde en strøken kontakt med sin mor, og du så at han tilba henne når de gikk der så fint fri ved fot.
Og jeg som gledet meg til vi kunne trene sammen, hvor jeg hadde en like ivrig hund. 

Jeg håper han sitter der oppe i hundehimmelen og titter ned på oss. Og at han har forståelse for det som har skjedd. 
Jeg håper virkelig han venter på sin mor og far i porten den dagen di kommer til han.
Hvil i fred Oleo.. Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt og du vil aldri bli glemt!!!!!

 

The Rainbow Bridge

Time is

Too slow for those who wait,

Too swift for those who fear,

Too long for those who greive,

Too short for those who rejoice.

But for those who love,

Time is not.

                                                                                      Henry van Dyke

There is a bridge connecting heaven and Earth. 

It is called the Rainbow Bridge because of its many colors. Just this side of the Rainbow Bridge is a land of meadows, hills and valleys, all of it covered with lush green grass.

When a beloved pet dies, the pet goes to this lovely land. There is always food and water and warm spring weather. There, the old and frail animals are young again. Those who are maimed are made whole once more. They play all day with each other, content and comfortable.

There is only one thing missing. They are not with the special person who loved them on Earth. So each day they run and play until the day comes when one sudenly stops playing and looks up! Then, the nose twitches! The ears are up! The eyes are staring! You have been seen, and that one suddenly runs from the group!

You take him ore her in your arms and embrace. your face is kissed again and again and again, and you look once more into the eyes of your trusting pet.

Then, togheter, you cross the Rainbow Bridge, never again to be separated...

                                                                                                    Unknown