Dagens trening...

I dag har vi vært på trening alle 3. Tequilla, Molly og jeg :) Jeg hadde sett frem til i dag hvor jeg kunne få trent Tequilla ordenlig igjen. også er det jo alltid like morro å se hvordan Molly er. Får å starte med det mest positive.. Molly brydde seg ikke om noen i dag. eller, jo, hun syns tante Lene er super kul. Men bortsett fra det, så var hun bare opptatt av å leke, trene og spise pølse ;) Vi trener litt på sitt og bli, dekk og fot. Jeg er litt opptatt av å få en hund som sitter litt mer riktig på "fot" enn hva jeg har vært med Tequilla. Så her er det skulderen klistra i bene mitt og rumpa rett bak ;) Kontakten kommer seg også veldig nå. Så jeg gleder meg masse til valpekurset jeg skal på fra mandag :D
          Tequilla fikk minimalt med trening i dag. På vei til trening måtte jeg innom butikken og kjøpe potesokker. Får iløpet av de 2 siste dagene har hun fått sår rundt alle neglene sine, og hun har skrapet vekk store deler av putene under på labbene...... Kjempe kjedelig. Hun har nemlig løpt i hagen. Pga mildvær etterfulgt av litt kulde har det jo blitt godt med skare og det tåler bena hennes veldig dårlig.... Denne vinteren har hun vært værre enn noen gang før, men jeg tror det har hatt litt med saltingen i Drammen å gjøre. Så nå blir det igjen noen uker med potesalve og sokker!!!
Kjedelig altså...
Vi får trene i stua så lenge.

man skal tidlig krøkes....

Nå er det jo sånn at den første tiden med valpen er ganske viktig, og jeg mener at om man får miljøtrent en del når valpen fortsatt er valp, så blir livet enklere som voksen. Så på lørdag tok jeg turen inn til oslo får å se på Heidi som skulle starte lp med Jakko.. Det var en del mallefolk der også. så jeg syns jo dette var super morro.

Vi fikk en litt uheldig start på dagen. For når Molly var kommet ut av bilen, og jeg skulle ta med meg noe godis , hørte jeg plutselig et hyl. Jeg snur meg rundt å da ligger Molly under bilen min og forran henne står to lykkelige, ivrige flat'er. Eieren beklaget seg og Molly tok ikke dette noe videre inn på seg :) Så skulle vi inn i hallen. og der var det en sving dør. En ganske smal sving dør vel og merke. Molly gikk inn med meg og jeg dyttet døra sakte og forsiktig slik at hun fikk gått med. Men plutselig begynte folk og dytte bakfra og vips så hadde de dyttet døra over Molly sitt bakben og hun satt fast.... tror hele hallen hørte hylet hennes da. Men vi fikk snurra døra tilbake ganske fort så hun kom seg løs. ikke noe halting og hun  var heller ikke redd for døra etterpå. Så det gikk jo ganske bra..

Molly var ikke helt komfortabel med settingen, men hun holdt seg bare rett bak meg. Ikke noe flukt eller noe. bare minimal til ingen interesse av å hilse på noen. Heldigvis for meg, så var alle for opptatt med sitt, så ingen ville hilse på oss heller :P hehe.

Etter en liten pause i bilen tok jeg Molly ut igjen, og denne gangen ble hun fort varm i trøya. Da ville hun hilse på mange hunder og hun ville hilse på en del mennesker. Men ettersom jeg ikke ønsker å ha en hund som er mere intressert i andre enn i meg, så fikk hun bare hilse på de jeg var der sammen med :)
Men jeg må si at det var meget behagelig å ha en hund som følte seg som kongen på haugen, istedet for en hund som måtte ha oversikt over hvor alle de andre var...

Heldigvis var Heidi der med kamera og tok noen bilder for meg :)
 Så må jeg også benytte sjansen til å gratulerere Heidi med vel gjennomført kl 1 :D og Janita og Elisabeth med delt 2 plass :)

Endelig en liten pause...

Som dere sikkert har fått med dere, så har mamma tatt med et krapyl hjem. Denne pelsballen med tenner er visst kommet for å bli.
Jeg må bare få sagt det, at nå som jeg endelig har fått sneket meg litt unna kjenner jeg hvor deilig det er med litt barnefri!!!
Jeg har nå levd livets glade dager alene i et godt år!!! Men vips, så ble min fantastiske hverdag erobret av en bitemaskin.
Det ikke bare det at hun biter.....

Hun okkuperer ALLE sengene også...

 

En ting er om hun bare ville ligge å sove i samme kurv....

men hun skal jo ikke sove hun!!!!

 

 På den andre siden, så er det litt kult å ha en liten frøken tassene etter meg. For hvir jeg gjør noe, som f.eks å lukte på bakken, ja, da gjør hun det også... Lettlurt!! :P

mowhahahaha.. se så teit.... ;)

"å, se her pelsdott, det kan hende jeg har funnet noe super spennende nedi snøen"

 "hahaha, du måtte komme å sjekke ja"

 "hæ, fant du ikke noe? du får fortsette å lete da, for jeg er heeeelt sikker på at jeg lukta noe"

Vel, jeg kan vel ikke si at det bare er kjipt med denne kladden flyvende rundt i huset... Jeg har faktisk hatt så flaks at mamma har funnet en som tåler å leke med meg ;)

Hun er faktisk så kul at jeg lar henne tro at hun kan klare å ta fra meg tennisballen min...

Vel, nå hører jeg at mamma og pappa trenger en avløser, så jeg får vel gå ned i stua og hjelpe dem litt :P

Jeg kommer nok tilbake snart...

Tequilla

Hvil i fred Oleo!! Du er savnet!!!!!!!

Det er noen dager i livet som setter resten av livet i perspektiv. Noen dager er faktisk så ille at du blir flau over de andre tingene du før har trodd har vært vanskelig...
Jeg sitter nå med tårene trillende nedover skinnet og musikken høyt i bakrund. Hjertet mitt er fult av smerte og kroppen er tom. Helt tom....
For noen av menneskene i verden kommer man til et punkt når man må ta et valg. Et ubeskrivelig vanskelig valg. Det går ikke an å si om noe er rett eller galt, for etterpå vil det føles galt uansett... For meg, som egentlig sitter helt på utsiden, er det hjerteskjærende... Ingen ord kan trøste de som rammes mest, ingen handlinger kan forandre faktum... Ingen verdens ting kan lette hjertet og sorgen til de som var nødt til å ta så alt for tidlig farvel...

-Hva om, -hvis vi bare, -tenk om, -vi skulle bare, er tanker som surrer i hodet. Skyldfølsen tar til og med knekken på meg.... Men jeg tror det er viktig å tenke fremover. Huske de gode minnene og hedre den tiden man har hatt. Fokusere på de positive minnene!!!! Men gud så vanskelig det er....

Jeg mener egentlig at alt skjer med en mening, men hva i all verden kan være meningen når noen blir nødt til å leke Gud!!!!


Dette innlegget er helt og holdet dedikert til en super flott hund. Aldri har jeg følt meg så kul, som når jeg ble møtt i døra av denne lykkelige karen. Han ville alltid ha deg med å leke og han elsket kos. Han var en av de mest tålmodige jeg noen gang har kjent.. Det var en fryd å se på han jobbe, han bare elsket det. Han hadde en strøken kontakt med sin mor, og du så at han tilba henne når de gikk der så fint fri ved fot.
Og jeg som gledet meg til vi kunne trene sammen, hvor jeg hadde en like ivrig hund. 

Jeg håper han sitter der oppe i hundehimmelen og titter ned på oss. Og at han har forståelse for det som har skjedd. 
Jeg håper virkelig han venter på sin mor og far i porten den dagen di kommer til han.
Hvil i fred Oleo.. Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt og du vil aldri bli glemt!!!!!

 

The Rainbow Bridge

Time is

Too slow for those who wait,

Too swift for those who fear,

Too long for those who greive,

Too short for those who rejoice.

But for those who love,

Time is not.

                                                                                      Henry van Dyke

There is a bridge connecting heaven and Earth. 

It is called the Rainbow Bridge because of its many colors. Just this side of the Rainbow Bridge is a land of meadows, hills and valleys, all of it covered with lush green grass.

When a beloved pet dies, the pet goes to this lovely land. There is always food and water and warm spring weather. There, the old and frail animals are young again. Those who are maimed are made whole once more. They play all day with each other, content and comfortable.

There is only one thing missing. They are not with the special person who loved them on Earth. So each day they run and play until the day comes when one sudenly stops playing and looks up! Then, the nose twitches! The ears are up! The eyes are staring! You have been seen, and that one suddenly runs from the group!

You take him ore her in your arms and embrace. your face is kissed again and again and again, and you look once more into the eyes of your trusting pet.

Then, togheter, you cross the Rainbow Bridge, never again to be separated...

                                                                                                    Unknown

 

Første dag i nytt hjem :D

Ja, da har Molly flyttet inn. Jeg må si at jeg er foreløpig strålende fornøyd med henne! Tilvenningen av Tequilla og Molly kan jeg vel egentlig ikke kalle en tilvenning en gang. Tequilla kunne vel ikke brydd seg mindre :P
Her er deres første møte.

Molly er en tøff liten pike. Hun brydde seg ikke om noen ting på hjemreisen. Når hun ble luftet mens vi ventet på båten brydde hun seg ingen ting om lastebilene eller alt det andre som bråket. Hun var mere opptatt av å henge etter meg på tur....

Hjemme har vi sprinkel trapp opp til leiligheten, men før jeg hadde fått løftet henne opp så var hun jaggu på vei .... Vet om mange voksene hunder som sliter med slike trapper, så jeg ble overrasket over at hun ikke brydde seg i det hele tatt...

Ned er ikke like kult alltid :P

Inne har hun fått en del leker, det virker det som hun setter pris på, for hun flyr rundt med en av dem  i munnen hele tiden. :)

Selvom det er lite snø i Danmark, så merker man ikke så mye til at hun ikke har opplevd det så mye enda :P

Jeg har alltid hørt skrekk historier om maller som aldri hviler, og jeg var veldig spent på hvordan Molly kom til å bli. Til nå, så har hun lagt seg av seg selv. Enten i buret sitt eller i sofaen :)

Så som sagt, så er hun bare fantastisk. Det eneste problemet vi foreløpig har møtt på, er at hun er kjempe redd for Richard!!! Hehe, men hva gjør vel det så lenge hun er glad i meg :P Neida..

Hun er en kjempe mammadalt allerede og så fort Richard prater eller beveger seg så løper hun opp i fange mitt. Hun knurrer og bjeffer på han som bare det. Men jeg tenker at nå som Richard skal ha 3 ukers ferie, og jeg har masse hundegodis, så vil ting gå seg til veldig greit :D

30jan2012 mobil 013.MP4

Her er Molly endelig hjemme hos meg. Og for første gang ser hun på tv'en vår. Tequilla tar storesøster rollen ganske alvorlig, så når ting ikke viker helt bra, blir hun nødt til å sjekke opp litt :P

Nytt hus og dårlig service hos møbelringen...

Nå har vi jo endelig fått drømmehuset og vi flytter inn 1 februar. Eller, vi begynner å flytte 1 februar. :)
I forbindelse med huskjøp er det en del som må ordnes, og idag ble de siste papirene fylt ut og levert til banken. Deilig å være ferdig med det.

Vi var så heldige å få spisebord av pappaen til Ricard og hans kone i jule/innflytningsgave.

Vi dro på Møbelringen på Grini og bestilte bordet og avtalte å hente det etter 1 februar. Men når mld tikket inn i går om at det var kommet klarte vi ikke å dy oss. Vi måtte dra og hente det ;)
Vi gikk opp i butikken og sa ifra, der fikk vi en hentelapp og en beskjed om å gå ned i lageret.
Når vi kom ned til lageret ringte vi på lager knappen, men ingen lagerman var å se. Etter langt og lenge kom en hyggelig europris annsatt og lurte på om vi fikk hjelp. Nei, svarte vi og hun minte oss på ringeklokka. Når hun skjønte at vi hadde ringt på den opptil flere ganger gikk hun inn på lageret til møbelringen får å hente lagermannen til oss. Hun kom ut og sa at der var det ingen.... Etter enda en stund gikk jeg opp i butikken igjen og etterlyste lagermannen. Dama i skranken sa at han var der. Hun var litt kvass, så det tente jo pluggene mine ganske greit. Jeg sa igjen at han ikke var der og hun svarte JO, DET ER HAN. Så gjentok jeg meg selv enda en gang, men da informerte jeg om at denne hyggelige europrisdama hadde sjekket lageret og at han ikke var der. Jeg fikk da enda en surere svar om at de faktisk hadde lager lenger inn og at hun sikkert kunne ringe lagermannen... Jeg gjentok meg selv enda en gang og sa så høflig jeg klarte at det var ingen lagermann på møbelringen sitt lager og at ja, det hadde vært fint om hun kunne ringe.....
Vel nede igjen på lageret sa Richard at lagermannen var kommet tilbake. Han hadde bare vært en tur på europris!!!!!! men han gikk rett forbi oss og bak på lageret. For det viste seg at utenfor lageret stod det enda en kunde å ventet..
Jeg må bare innrømme at det å vente 30 min på en lagermann som er på europris på shopping er ikke veldig kult. Og når kundeservicen i selve butikken også er meget labert, så kan ihvertfall ikke jeg anbefalle denne butikken til noen.

Vi har hatt noen runder med bankmannen vår også, så jeg syns det har vært litt styr i forhold til dette huskjøpet.

MEN, jeg vedder på at det er hvert det!!!!! Jeg gleder meg helt vilt til å flytte i vårt eget hus, med vår egen hage og vår egen garage. Og i tillegg er det MASSE flotte turområder i nærheten. (ihvertfall ser det sånn ut :P)

MOLLY, MOLLY, MOLLY, MOLLY

Nå nærmer det seg med stormskritt. i skrivende stund er jeg kommet meg over torsdagsgrensen, det vil si at om 4 dager er jeg hjemme med Molly!!!! og om 3 dager begynner turen får å hente henne!!!
Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å få henne hjem. Dette er virkelig noe jeg har ventet på så ALT for lenge. Men som ordtaket sier; den som venter på noe godt venter ikke for gjeves, og det må jeg si meg enig i. Jeg gleder meg stort over bildene som Livia legger ut av valpene. Og jeg skal selvfølgelig dele noen av dem med dere her....

Her er hun 7 uker gammel :) (hun er den med gult halsbånd)

Har du sett noe vakrere??

Adjø gamle og Velkommen nye...

Det er litt med tårer i stemmen at jeg nå må fortelle at min Toyota Carina II ikke lenger er i blandt oss. Hun har holdt ut med meg et godt år.
Hun har stort sett tatt meg dit jeg ville, og hun har holdt meg mer enn varm nok så lenge vifta gikk. De gangene hun valgte og spare på varmen ved å skru av vifta helt, fikk man gleden av å kjøre i varmedress.
Hun blunket bestandig. Om du ga henne nytt lys på det ene øyet, ja, da blunket hun med det andre øyet i stedet.
Hun hadde en super setevarmer, som ble varmere og varmere jo fortere du kjørte. Så om du var riktig kald kunne du bare kjøre litt fortere.
Til å være så liten rommet hun utrolig mye. Jeg kommer alltid til å huske henne som min BOBIL!!!

Takk får nå og adjø. Håper du får en bra liv i bil himmelen...

Når noe går ut, så er det klart at noe annet kommer inn. Så nå ønsker jeg min nye Toyota Previa Velkommen. Jeg håper vi får noen flotte år sammen fremmover. Denne bilen er stor nok til å romme det meste, og endelig får jeg plass til et lenge etterlengtet bilbur til hunden min. Og ikke nok med det. Jeg får plass til et DOBBELT hundebur til hundenE mine!!!! Perfekt timing!!!!!!!

Gleder meg til en spennede fremtid med deg min kjære Previa!