Da Frk. Høflig forsvant

Jeg anser meg selv som en relativt høflig person. Jeg er stort sett blid og som regel veldig konfliktsky.
Men her om dagen så sprakk denne bobla.. :O

Det hele startet med at jeg har vært 1 uke i solfylte Danmark. Danmark har mye god mat!
Så reiste jeg til regnfulle Sverige, der vi skulle spise lunsj ute på et pizzasted.
Jeg bestilte som jeg pleier en pizza med pepperoni og ananas. Noe samtlige syns var en meget spesiell kombinasjon. Jeg derimot reagerte mer på at det stod at de serverte kebabtallerken med peperoni på toppen..

Jeg skjønte jo fort hva som var greia når jeg fikk pizzaen servert...
For når du forventer dette:

 

Og du får servert en pizza med tomatsaus, ost, annanas og 5-6stykker av noe som kunne ligne de greiene til høyre på bildet under

Så går det opp for deg at Svensker ikke vet hva pepproni er..

Høflig som jeg er krysset jeg fingrene for at de ikke skulle være alt for sterke og spiste rubbel og bit :P


Men så en dag var det nok for Frk. Høflig.. :O

Vi bestemte oss for å gå ut å spise etter trening her om dagen.
Sulten som jeg var var mitt eneste kriterie at jeg ville ha noe annet en burger, så var det opp til de andre å finne ut hvor det var best å spise.
Vi endte opp på peppes, hvor vi bestilte løkringer til forrett og pulled pork "burger" til middag.
Vi fikk servert drikka rimelig sjapt, men etter en stund kom servitøren og sa at de hadde gjort noe feil med bestillingen, så det var laget vanlige burgere i stedet.
Så da kunne vi endten betale halv pris på burgerne eller vente 20 min på ny mat.
Jeg som allerede led av lavt blodsukker, valgte og ikke gjøre så aaaaalt for mye ut av det, og bestemte meg etter mye om og men for å ta til takke med en burger til halv pris.
Servitøren kom tilbake med tre burgere uten noe attåt, ingen salat, ingen pommefrits. Kun en tallerken med en enslig stusselig burger på midten..
Mens de andre gransket menyen for å se om det ikke skulle følge med tilbehør satt jeg og gråt mine store tårer over at det var lagt ost på burgeren min. Noe jeg spesifikt hadde bedt om å få slippe..
Når vi så hadde etterlyst vår forrett 3 ganger var tydligvis tålmodigheten min nådd. Det hjalp ingen ting at vi fikk tonnevis med tortillachips servert med gjevne mellomrom. Forreten kom først når vi informerte om at vi nå var mette og at vi ikke lenger hadde planer om å betale for løkringene.

Mens jeg litt forsiktig (følte jeg) hadde prøvd på en hølflig måte og fortelle servitøren hva jeg syns om han og denne maten, oppdaget jeg at de menneskene jeg satt med hadde sunket godt ned i stolene sine.. De fniste litt forsiktig (?) mens den ene prøvde å si noe sånt som "hehe, det går nok bra".

Vi brukte noen minutter før vi gikk til kassen og betalte. Jeg trodde vi ventet fordi vi syns det var koselig å sitte der, men egentlig tror jeg de ventet på at den stakkars servitøren skulle gå av vakt.

Nå han endelig var gått av vakt gikk vi til kassen. Jeg merket at etter jeg hadde sagt noen strofer om at jeg skulle fortelle den kassadama både det ene og det andre så sto jeg rimelig alene i køen...

Til kassadamen fortalte jeg høflig og pent at jeg skulle betale for en halv hamburger og en brus.
Damen så lettere forvirret ut, før hun spurte hvem av oss som skulle betale for burgeren uten ost..

Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde etter dette, for da ble det svart.
Men det hele endte med at vi gikk fra peppes med en kvittering på 38 kr for en brus ;)









Nå venter jeg bare i spenning på om jeg noen gang blir invitert med ut på middag igjen :P

Sommerferie 2015

Da var ferien min allerede over og jeg er veldig glad for at jeg har fått mulighet til å nyte hver dag like mye.

Når man ikke har så lang ferie er det viktig å gjøre det beste ut av den!!
Så jeg tok først turen ned til Næstved i Danmark hvor oppdretteren til Molly og Kalisi bor.
Klubben der skulle arrangere Danish Open, en mondikonkurranse weekend, så jeg dro ned for å få med meg hele herligheten. Jeg kom på mandag, så jeg fikk annledning til å tren hund, lage rekvisitta og spise god mat før helgen var i gang for fult.
Denne uka skal så absolutt gjentas neste år også, for jeg koste meg virkelig!!

I løpet av helgen ble jeg kjent med noen svensker som klarte å overbevise meg om at det var lurt å reise rett fra DK til Sverige på mondiokurs. Ettersom sporten er ny for meg, og jeg vil lære mest mulig så var jeg ikke spesielt vanskelig å overtale.
Så mandag og tirsdag i ferieuke 2 tilbrakte jeg ett eller annet sted i Sverige som ikke har navn, kun gps kordinater :P
Jeg måtte lære fort, for her var det bare å spenne fast hundene og stå imot. Min fransk er noe rusten (eller ikke tilstedeværende...), så jeg er glad det var en svenske som kunne tolke litt for meg. (selvom det skulle vise seg at det var ikke alle de svenske ordene jeg fikk helt med meg heller :P)

Jeg reiste fra Sverige sliten, men med høy motivasjon til å trene. Så nå var det nesten synd at jeg fortsatt hadde noe ferie igjen. :P
Turen videre tok meg til et eller annet sted i mellom Hamar og Elverum hvor jeg besøkte Guri og Arve, før jeg dagen etter dro videre til hytta på Femund der Tequilla  (og pappa og henriette) ventet på meg. :D


Siden jeg er blitt så sinsykt god til å lage disse videosnuttene mine så kan jeg ikke skuffe nå.

Her er ferien min oppsumert i film og bilder :D

Velkommen Mr. Ny og Deilig :D

Noen ganger i livet er det viktig å unne seg litt luksus.

For et par år siden kjøpte jeg meg et hus. Naboene mine sier jeg kjøpte meg en hytte. Jeg er visst ikke så mye der :P
Og det er jo fordi jeg har et hjem til. Jeg har et hjem på 4 hjul.

Ettersom jeg er like mye (om ikke mer) på farten enn hva jeg er hjemme tenkte jeg at det  var på tide og oppgradere mitt hjem nr 2.

Jeg ønsket rett og slett å oppgradere meg til en sikrere og mer komfortabel hverdag.

Så Takk for alt Mr. Midlertidig og Velkommen Mr. forløpig Navnløs <3

Nå har jeg a/c og radio, cruisekontroll og blåtann.
Så goodbye gjennomtrekk og ørepropper.

Jeg er klar for ferie! :D :D :D

Smarte innfall.. eller ikke fullt så smarte??

Noen dager så får man (eller ihvertfall jeg) noen smarte innfall. Noen ganger får jeg det for meg at jeg har lyst til å lære å spille gitar. Da tar jeg frem gitaren min og youtube og later som jeg syns det er kjempe festlig å nok en gang få bekreftet at jeg hverken har gehør eller fingre som passer til gitarspilling....







Andre ganger får jeg for meg at jeg skal spise sunt.. så da googler jeg og finner oppskrifter som hverken smaker eller ser ut som noe i nærheten av hva google påstår....

Idag fikk jeg det for meg at det hadde vært kjempe koselig å ta meg seg begge mallekrekene og gå runden på storås..
Jeg tror runden er på ca 5,5 km, så det er i utgangspunktet ikke sånn kjempelangt...
Så da spant jeg hundene fast i meg og satte utfor..


Om du ser for deg at du er typ 10 år og har fått en sykkel som er ALT for høy for deg.. Så høy at du bare så vidt rekker ned til pedalene.. Også blir du dyttet utfor en kjempe lang og kjempe bratt bakke..  Og først etter de to første meterne så innser du at sykkelen ikke har noen form for bremser....
Sånn har jeg hatt det de 5 første km!!!
Jeg som aldri har løpt før i hele mitt liv har ikke gjort annet enn å løpe og bremse på denne turen.. I oppoverbakkene prøvde jeg å løpe med fulle skritt....
I nedoverbakkene prøvde jeg å overleve mens jeg holdt i lina med begge armer og ropte ROLIG, VENT og STOPP!! For så å finne ut at det var ord ingen av mine krapyler vet hva betyr..
I rettfrembakkene derimot løp jeg på hælene med musetrippeskritt. Jeg var så langt bakoverbøyd at jeg kjente at bakhodet subba bakken, men alikevel var jeg livredd for å miste balansen og stupe forrover..
Det gikk rett og slett alt for fort for meg, og jeg var helt ute av kontroll til  å kunne gjøre noe med det....
Heldigvis begynte ting å roe seg litt de siste 500 meterne, så da fikk jeg tatt et (!) bildet.. Jeg tenkte at denne turen måtte bare dokumenteres!

Så i morgen, om ingen har hørt fra meg før kl 12, så håper jeg noen kan komme å hjelpe meg å rulle ut av sengen.. For jeg har en mistanke om at jeg ikke kommer til å klare å reise meg!

Debut i kl 2

Denne helgen tok jeg mot til meg å startet kl 2 med Molly.
Jeg meldte meg på lenge før jeg følte at vi kunne noe som helst, men med 3 uker intensiv trening så har mye kommet på plass.
Vi er ikke rutinerte enda, og jeg har konkuransenerver til tusen. Det føles egentlig som om sommerfuglene i magen kommer til å lage et helvete begge veier samtidig som jeg mister følsen i armene og bena er som gelè. 
Heldigvis er Molly helt fantastisk når det kommer til å håndtere mine nerver, så man kan nesten ikke merke på henne at de er der.

Før helga tenkte jeg det var 2 ting det var 50 % sjans for at vi fikk 0 på.
Det var FVF og avstand. Molly har nemlig tendensen til å ta litt av når dommeren komanderer meg rundt (noe som syns godt på filmen fra dag 1) og avstand har vi egentlig bare aldri helt fått til...???

Det er strengt tatt ikke noe vits i å si så mye mer.. Den som ønsker kan heller snurre film.. ;)



Dag 1

Dag 2

Det ble en 4plass på lørdag og en 3.plass på søndag. Ingen opprykk, men jeg er fornøyd alikevel :D :D

En 10'er dag, helt klart!

Etter en uke med mye jobbing var det en befriende følse å gå av vakt i dag tidlig.
Jeg gledet meg over det fine været, og bestemte meg lett for at dette skulle bli en 10'er dag :D


Jeg startet med å tilbringe formiddagen sammen med den beste treningsgjengen ;)
Vi hadde en rimelig bra treningsøkt om jeg får si det selv.  Faktisk veldig bra :D :D :D

Så avsluttet jeg dagen med en kveldstur med Marianne og hundene :)
Kalisi har tatt sitt første bad og sine første svømmetak :)

Takker alle involverte for en super dag, gleder meg virkelig til flere slike ;)

Willacarras Blue Star Enzo ønsker seg fortsatt et nytt sted å bo.

Nå har jeg hatt denne gullgutten lenge nok til at vi har blitt litt kjent, så da er det lettere for meg og si noe om han :

Enzo er en krutttønne uten like, han er rask og lett på foten, og klarer både å finte ut og å innhente mine maller om han finner det for godt.
Han er hol som få og trenbar til tusen. Så når han skjønte at han ikke skulle spise av meg fingrene når jeg serverte pølse så ble treningene våre riktig så morsomme.

Nå kjenner ikke jeg rasen spesielt godt, men som brukshund syns jeg han ser lovende ut. Han er ikke super hard på leken, men med litt arbeid så er nok den på plass.
Jakta er der, men han er foreløpig ikke så keen på å kampe.
Nesa funker veldig bra. Jeg har bare trent litt markeringer og fritt søk, samt et par små spor, og han ser ut til å syns dette er veldig morro.


Når det kommer til hverdagsdelen kan man virkelig ikke ønske seg noe mer. Han går pent i bånd, stikker ikke langt når han er løs og han elsker kos. Han er den av hundene som er lykkligst for å se meg når jeg kommer hjem :P
Han er nå vandt til å sove i bur, og å være en del i bur om dagen ettersom mitt lille hus ikke syns det er så kult å ha to 7 mnd gamle valper springende rundt :P



Enzo kommer fra kennel Willacarra  (https://willacarra.wordpress.com/author/willacarra/).

Hans mor Cita er i elite i lp, har godkjent ferdselsprøve med tittel BH, trener kreftsøk og er i tillegg pen nok til å ha fått tittelen som utstillings champion.
Helse: hofter og albuer A, øyelyst fri. DNA testet PRA B, PLL A, Prcd4 A. Fri rtg for DISH Ulfi, far: Konk i det sveitsiske bruksprogrammet i høyeste klasse. Utstillings champion.
Helse: hofter og albuer A, øyelyst fri, DNA tester, PRA A, PLL B prcd4 A, fri rtg for DISH

Naava, bestemor: Driver med Ag, SAR, servicehund/besøkshund.



Søskene:

Evita. Under godkjenningsprogrammet for å bli kreftsøkshund. Trener lp

Egil trener lp og uts

Emmi trener heelwork to music

Yumi trener SAR

Eddie gårsd og familiehund


Om du kan tenke deg en spretten, aktiv og leken liten krabat så ta kontakt med Linda: 90998340.

Willacarra's Enzo, en helsjarmerende liten kar som trenger et nytt hjem.

Det har seg slik at jeg er mellomstasjon for en utrolig sjarmerene liten cattledog herremann på 7 mnd ved navn Willacarra,s Enzo ( nå omdøpt til Kompis og/eller Tommy :P )
Han leter etter et nytt hjem.
Ettersom jeg allerede er blitt sterkt knyttet til denne karen så føler jeg at ord blir fattige når jeg skal beskrive han.... Derfor har jeg istedet laget en liten bildefilmsnutt med en meget passende sang i håp om  at dere vil å se det jeg ser i han og hjelpe til å finne den rette plassen for han og være ;)

(aller helst ønsker jeg at dere finner en mann til meg som liker hunder og som har lyst til å kjøpe et stort hus sammen med meg, spleise på en oppgradert hundebil og dele på andre utgifter, slik at jeg kan beholde han selv...)

Om du vet om noen som kan være intressert i hunden så kontakt Linda Høyem Thrygg på tlf  909 98 340.

Om du finner en mann til meg, kontakt meg på tlf 97572314 ;)

Så var man endelig på rett spor! :D

I et par år nå har jeg sliti litt på lydighetstreningene med Molly. Molly er helt perfekt, men jeg har hatt en akilleshel på størrelse med en elefant!

Jeg har ikke fått til Fri ved Fot øvelsen...
Det er noe med det når man har en Malle.. Da føler man at fvf skal være rimelig perfekt. Den skal se supersmashing ut. Hunden skal masjere ved din venstre fot som den aldri har gjort annet, og den skal gjøre det med hevet hode og bryste frem, samtidig som halen viser lykke!
Vel, det har ikke jeg fått til.
Så etter å ha brukt evig lang tid på å kvie meg til alle fellestreninger, eller til å dø på meg hver gang jeg har trent med nye mennesker bestemte jeg meg for å gjøre en siste innsats!
Nå er det vinn eller forsvinn. Enten så funker dette, eller så får jeg beskjed om at jeg må godta at den kommer til å være bare halvveis resten av vårt liv.

Med frykt for at siste alternativ skulle bli resultatet booket jeg en privattime med Siv Svendsen i all hemmelighet. Jeg skulle vaffal ikke måtte fortelle folk om nederlaget hvis vi kom krypende hjem...
Jeg prøvde å legge all frykt for å feile og alle prestasjonshemmende tanker hjemme og bega meg ut på en reise jeg aldri kommer til å glemme....

Iløpet av de to timene vi har trent har jeg blitt rørt, glad og overveldet mange ganger! Og på hjemreisen klarte jeg ikke å styre følsene, bare tanken på de to dagene gjorde at jeg smilte og gråt samtidig :P




Nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke gjorde dette for 2 år siden :P
Tusen takk for hjelpen Siv! :D :D :D

Det kuleste brettspillet ever :D

Sist jeg var i Danmark kom jeg over et spill jeg bare måtte kjøpe og i går fikk jeg endelig testet det!

Spillet går ut på at man enten skal svare på spørsmål eller gjøre en gitt øvelse med en hund.
Vi valgte å øke spenningen litt ved å trekke hvilken hund man skulle bruke.
Man fikk et kjøttben om man klarte øvelsen og en hundebæsj hvis man strøk. Alt gikk selvsagt på tid og jeg er overbevist om at timeglasser rant fortere og fortere for hver øvelse vi prøvde på...

Som filmen viser, så blir det dårligere og dårligere filmkvalitet utover kvelden, og reglene bøyes mer og mer.
Strofer som "Hvem mallefaen tar ikke opp ting man kaster da!!!!" og " Hvilken idiot lærer ikke hunden sin å gi labb??" ble ropt hissig ut mens vi holdt på,  Konkurranseinstinktet ble vekket hos oss alle, Så når "Jeg vet ikke om jeg har lyst til å lære hunden min dette ved bruk av vold" ble sagt, lo vi alle der vi sto og så på at hunden ikke helt hadde noe valg på hva den skulle gjøre...
 Hannhunder og løpetidtisper ble bannet opp og ned i mente, og vi var alle enige om at ingen hunder dugde til noe som helst.

Det viste seg til slutt at hundelaget slo oss langt ned i støvlene, da vi sanket sammen altfor mange hundebæsjer.... :P

Tusen takk for den beste bursdagsfeiringen EVER :D :D

NKK burde kanskje ta seg en aldri så liten oppdatering?

Det står i dyrevelferdsloven  §14 Særskilte forbud at det er forbudt å
a) utøve vold mot dyr

NKK skriver på sine sider at dette betyr:

Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for EKSEMPEL harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer.

Videre står det i loven at : Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt,
skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26).

NKK utdyper dette med:

Tidligere var det en vanlig oppfatning at du fikk en lydig hund dersom du fikk demonstrert at du var sjefen over hunden. Det var også vanlig å straffe hunden hvis den ikke gjorde som forventet, for eksempel ved å klype den i nakkeskinnet eller påføre annet ubehag. Dette er ikke lenger anbefalt metode.Det finnes enkelte situasjoner der bruk av straff er hensiktsmessig og akseptabelt, f.eks. ved aversjonstrening mot sau, men dette fordrer at den som bruker metoden har høy kompetanse.
 Feil bruk av straff vil ofte resultere i at hunden utsettes for frykt og unødige påkjenninger. Å straffe en hund som ikke forstår hvorfor den blir straffet eller ikke forstår hva den skulle gjort for å unngå det, er EKSEMPLER på dette.
Bruk av straff eller tvang bør derfor aldri forekomme under innlæring.

Legg spesielt merke til den setningen jeg har valgt og markere og utheve i siste avsnitt.
Jeg jobber for øyeblikket med å bli godkjent NKK instruktør. Og pensum på skolen er Din Hund og Din Hund Fortsetter.


Det står i Din Hund på side 46 at ved innlæring av forbudsord som "Nei" skal du "ta hunden på fersken". Videre står det : " Forsøk å få tak i valpens ører eller kinn, rist den lett og si "nei" et par ganger. Videre står det: " Når hunden har forstått betydningen av "nei" skal du ikke påføre den et fysisk ubehag.Det skal klare seg med "nei".


Jeg tar mot til meg og sier at fysisk ubehag er litt det samme som straff og at det her beskrives bruk av dette under innlæring....


Videre kommer vi til innlæring av apport (s. 114)
" Deretter holder du med venstre hånd i nedre kant ved ørefeste på hundens høyre eller venstre øre, mens du med den høyre hånden stryker den under haken. Tygger hunden sier du "nei- apport"
samtidig som du hardner grepet i øret. "

På neste side forklares hvordan du lærer hunden å bære apporten.." gjør samme øvelse flere ganger omigjen. Slipper hunden, skal dere fortsette helt til den bærer. Det kan også bli nødvendig at du holder tak i øret samtidig som dere går"


Jeg føler vel at disse metodene strider litt imot NKK sine egne ord om velferdsloven.

Om vi går videre til Din Hund Fortsetter og ser på øvelsen Fri ved Foten (s148-149)
står det skrevet :
"Er den allikevel uoppmerksom, må du håndfast fortelle den at det er du som bestemmer. Når hunden farer ut foran deg, sier du kraftig "nei" og gir hunden en korrigering i kobbelet for å stoppe den."

Videre står det " Hjelper ikke dette, er det ingen vits i å fortsette å korrigere, hunden blir bare immun. Har du en slik freidig og viljesterk hund, er det lederskapet ditt det dreier seg om. Hunden må da underkaste seg og gå i ditt tempo og ved din side. Neste gang den farer ut, skal du kvikt ta den i begge kinnene og riste."



Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg er enig eller uenig i om disse treningsmetodene funker eller ei.
Jeg bare stusser litt på at NKK velger å ha pensumbøker som gjenntatte ganger oppmuntrer deg til å korrigere hunden enten ved napp i bånd, klyping i øret eller risting i kinnet samtidig som de går ut å sier at man ikke skal påføre hunden ubehag eller straff.

I tillegg må jeg si at jeg føler at begge disse bøkene tidvis er litt utdatert når det kommer til ord som lederskap, hiarki og dominans.
Men den er en diskusjon eller påstand jeg ikke er klar for å ta enda :P

Farvel Frk. Fryd, Velkommen Mr. Midlertidig

Ja, da er det desverre(?) kommet til den tiden da det er på tide at jeg og Frk.Fryd skiller våre veier.
Jeg har måtte innse at jeg klarer ikke gi Frk. Fryd livet hun ønsker å leve.

Før jeg fikk henne stod hun alltid parat til å frakte redningshunder på aksjon og jeg antar at hun har vært med på ganske så mange. Jeg derimot har valgt å se på Frk. Fryd som en traktor. Jeg har tenkt at hun skal ta meg trygt frem overalt hvor jeg har ønsket.
Frk. Fryd er på mange måter en traktor. Hun har 4 hjulstrekk så hun kommer seg frem overalt, og hun går ikke fortere enn akkuratt hva hun selv finner nødvendig. I tillegg fins hun ikke mer hiteck enn en traktor fra 1950.

Det som viste seg å bli et problem for meg er at Frk. Fryd er en adrenalin Junky.!!

Jeg tror ikke det tok stort mer enn en mnd før hun tok med meg på en flott piruett før hun elegant la oss på noen busker i en grøft.. 

Jeg fikk gitt Frk. Fryd en overhaling så hun så pen og vakker ut nok en gang.
Vi hadde sommeren forran oss og jeg gledet meg både kurser og camper. Vi skulle reise både land og strand sammen, Frk.Fryd og jeg.

Like før sommeren begynte Frk. Fryd igjen å kjede seg, så nå og da valgte hun og "suge" inn clutchen.  Det gikk forsåvidt greit å bare vippe den ut igjen mens jeg kjørte, Men jeg tenkte at dette var noe som burde sees på og fikses på før vi bega oss ut på langtur.  Problemet var bare at hver gang legen hennes så på henne, så latet hun som ingen ting. Da oppførte hun seg så pent som bare det. Så legen ga oss diagnosen "småhysterisk" mens han tok en ellers sårt trengende service.

Så da reiste vi på ferie i god tro om at jeg (og Frk. Fryd) skulle kose oss. Langt oppe på fjellet på gol, der det ikke fins noen som helst dekning, men det til gjengjeld er proppfult av hissige jordveps fant Frk. Fryd ut at det virkelig var på tide å lage litt action.
Stående parkert i sommersola sugde hun sagte men sikkert inn clutchen. Så når jeg kom løpende forfulgt av 50 000 000 illsinte veps, så var det ingen sjans i havet for at hun skulle flytte seg. Clutchen satt dønn fast.
Etter noen timer fikk vi tak i en turnuslege, men som turnusleger flest, så kunne han ikke hjelpe.
Så da var de bare å ringe vår faste doktor som kom med sykebil og hentet Frk. Fryd hjem til Vestfold for et nytt sykehusopphold.







Senere på sommeren begynte jeg å bli redd for Frk. Fryd's neste påfunn, så jeg valgte (?) og lage bittelitt action på egenhånd.
Jeg parkerte elegant Frk. Fryd i en bakke som hadde noe mer helling enn først antatt og gikk ut. Jeg har iherdig prøvd å overbevise Frk. Fryd om at dette var en handling gjort med vilje for å få litt action, men hun mener helt klart at jeg aldri i verden ville parkert i fri og uten å sette på håndbrekket, om planen var å klatre inn av vinduet for å få stoppet henne igjen...

Vi ble enige om at dette var action nok til over sommeren, men når vinteren (?) kom klarte ikke Frk. Fryd og styre seg. 

Hun måtte få ut litt av det lenge oppbygde rushet, så vi tok en ny turn i grøfta.......

Så nå er jeg nødt til å skille meg fra Frk. Fryd. Hennes behov for action er mer enn hva jeg kan tåle.
Jeg merker allerede at det kniper seg ved hver sving og i tillegg tror jeg at Dr. Toyota er lei av at jeg ringer.

Så nå selges hun som hun er.
Hun lager en god (?) lyd om du begynner og kjøre med en gang når det er kaldt, og hun trenger et registerreimbytte.
Om du låser dørene må du åpne opp på passasjersiden og låse opp førersiden fra innsiden.
Du sitter godt og skeivt når du kjører da det mangler en god bit av setet.

Av positive ting og komme med, så funker radioen nogenlunde greit og høytalerne bytter litt på så du og din passasjer hører litt hver.  Det kommer skikkelig varm luft ut av vifta når du trenger det på vinteren, og på sommeren er det bare å kjøre med vinduene oppe slik at du ikke kreperer. ( jeg tror det er derfor man ønsker seg AC, men jeg er ikke sikker)
Frk. Fryk har plass til alt du måtte trenge å frakte, være seg en skokk med hunder eller et flyttelass.

Det er faktisk med tristhet i hjerte at våre veier med skilles, men jeg håper å finne en mer passende sjåfør til henne.

Så takk for nå Frk. Fryd
Og velkommen hjem Mr. Midlertidig.