Ja, da er det desverre(?) kommet til den tiden da det er på tide at jeg og Frk.Fryd skiller våre veier.
Jeg har måtte innse at jeg klarer ikke gi Frk. Fryd livet hun ønsker å leve.
Før jeg fikk henne stod hun alltid parat til å frakte redningshunder på aksjon og jeg antar at hun har vært med på ganske så mange. Jeg derimot har valgt å se på Frk. Fryd som en traktor. Jeg har tenkt at hun skal ta meg trygt frem overalt hvor jeg har ønsket.
Frk. Fryd er på mange måter en traktor. Hun har 4 hjulstrekk så hun kommer seg frem overalt, og hun går ikke fortere enn akkuratt hva hun selv finner nødvendig. I tillegg fins hun ikke mer hiteck enn en traktor fra 1950.
Det som viste seg å bli et problem for meg er at Frk. Fryd er en adrenalin Junky.!!
Jeg tror ikke det tok stort mer enn en mnd før hun tok med meg på en flott piruett før hun elegant la oss på noen busker i en grøft..
Jeg fikk gitt Frk. Fryd en overhaling så hun så pen og vakker ut nok en gang.
Vi hadde sommeren forran oss og jeg gledet meg både kurser og camper. Vi skulle reise både land og strand sammen, Frk.Fryd og jeg.
Like før sommeren begynte Frk. Fryd igjen å kjede seg, så nå og da valgte hun og "suge" inn clutchen. Det gikk forsåvidt greit å bare vippe den ut igjen mens jeg kjørte, Men jeg tenkte at dette var noe som burde sees på og fikses på før vi bega oss ut på langtur. Problemet var bare at hver gang legen hennes så på henne, så latet hun som ingen ting. Da oppførte hun seg så pent som bare det. Så legen ga oss diagnosen "småhysterisk" mens han tok en ellers sårt trengende service.
Så da reiste vi på ferie i god tro om at jeg (og Frk. Fryd) skulle kose oss. Langt oppe på fjellet på gol, der det ikke fins noen som helst dekning, men det til gjengjeld er proppfult av hissige jordveps fant Frk. Fryd ut at det virkelig var på tide å lage litt action.
Stående parkert i sommersola sugde hun sagte men sikkert inn clutchen. Så når jeg kom løpende forfulgt av 50 000 000 illsinte veps, så var det ingen sjans i havet for at hun skulle flytte seg. Clutchen satt dønn fast.
Etter noen timer fikk vi tak i en turnuslege, men som turnusleger flest, så kunne han ikke hjelpe.
Så da var de bare å ringe vår faste doktor som kom med sykebil og hentet Frk. Fryd hjem til Vestfold for et nytt sykehusopphold.
Senere på sommeren begynte jeg å bli redd for Frk. Fryd's neste påfunn, så jeg valgte (?) og lage bittelitt action på egenhånd.
Jeg parkerte elegant Frk. Fryd i en bakke som hadde noe mer helling enn først antatt og gikk ut. Jeg har iherdig prøvd å overbevise Frk. Fryd om at dette var en handling gjort med vilje for å få litt action, men hun mener helt klart at jeg aldri i verden ville parkert i fri og uten å sette på håndbrekket, om planen var å klatre inn av vinduet for å få stoppet henne igjen...
Så nå er jeg nødt til å skille meg fra Frk. Fryd. Hennes behov for action er mer enn hva jeg kan tåle.
Jeg merker allerede at det kniper seg ved hver sving og i tillegg tror jeg at Dr. Toyota er lei av at jeg ringer.
Så nå selges hun som hun er.
Hun lager en god (?) lyd om du begynner og kjøre med en gang når det er kaldt, og hun trenger et registerreimbytte.
Om du låser dørene må du åpne opp på passasjersiden og låse opp førersiden fra innsiden.
Du sitter godt og skeivt når du kjører da det mangler en god bit av setet.
Av positive ting og komme med, så funker radioen nogenlunde greit og høytalerne bytter litt på så du og din passasjer hører litt hver. Det kommer skikkelig varm luft ut av vifta når du trenger det på vinteren, og på sommeren er det bare å kjøre med vinduene oppe slik at du ikke kreperer. ( jeg tror det er derfor man ønsker seg AC, men jeg er ikke sikker)
Frk. Fryk har plass til alt du måtte trenge å frakte, være seg en skokk med hunder eller et flyttelass.
Det er faktisk med tristhet i hjerte at våre veier med skilles, men jeg håper å finne en mer passende sjåfør til henne.
Så takk for nå Frk. Fryd
Og velkommen hjem Mr. Midlertidig.
Jeg har måtte innse at jeg klarer ikke gi Frk. Fryd livet hun ønsker å leve.
Før jeg fikk henne stod hun alltid parat til å frakte redningshunder på aksjon og jeg antar at hun har vært med på ganske så mange. Jeg derimot har valgt å se på Frk. Fryd som en traktor. Jeg har tenkt at hun skal ta meg trygt frem overalt hvor jeg har ønsket.
Frk. Fryd er på mange måter en traktor. Hun har 4 hjulstrekk så hun kommer seg frem overalt, og hun går ikke fortere enn akkuratt hva hun selv finner nødvendig. I tillegg fins hun ikke mer hiteck enn en traktor fra 1950.
Det som viste seg å bli et problem for meg er at Frk. Fryd er en adrenalin Junky.!!
Jeg tror ikke det tok stort mer enn en mnd før hun tok med meg på en flott piruett før hun elegant la oss på noen busker i en grøft..
Vi hadde sommeren forran oss og jeg gledet meg både kurser og camper. Vi skulle reise både land og strand sammen, Frk.Fryd og jeg.
Like før sommeren begynte Frk. Fryd igjen å kjede seg, så nå og da valgte hun og "suge" inn clutchen. Det gikk forsåvidt greit å bare vippe den ut igjen mens jeg kjørte, Men jeg tenkte at dette var noe som burde sees på og fikses på før vi bega oss ut på langtur. Problemet var bare at hver gang legen hennes så på henne, så latet hun som ingen ting. Da oppførte hun seg så pent som bare det. Så legen ga oss diagnosen "småhysterisk" mens han tok en ellers sårt trengende service.
Så da reiste vi på ferie i god tro om at jeg (og Frk. Fryd) skulle kose oss. Langt oppe på fjellet på gol, der det ikke fins noen som helst dekning, men det til gjengjeld er proppfult av hissige jordveps fant Frk. Fryd ut at det virkelig var på tide å lage litt action.
Stående parkert i sommersola sugde hun sagte men sikkert inn clutchen. Så når jeg kom løpende forfulgt av 50 000 000 illsinte veps, så var det ingen sjans i havet for at hun skulle flytte seg. Clutchen satt dønn fast.
Etter noen timer fikk vi tak i en turnuslege, men som turnusleger flest, så kunne han ikke hjelpe.
Så da var de bare å ringe vår faste doktor som kom med sykebil og hentet Frk. Fryd hjem til Vestfold for et nytt sykehusopphold.
Senere på sommeren begynte jeg å bli redd for Frk. Fryd's neste påfunn, så jeg valgte (?) og lage bittelitt action på egenhånd.
Jeg parkerte elegant Frk. Fryd i en bakke som hadde noe mer helling enn først antatt og gikk ut. Jeg har iherdig prøvd å overbevise Frk. Fryd om at dette var en handling gjort med vilje for å få litt action, men hun mener helt klart at jeg aldri i verden ville parkert i fri og uten å sette på håndbrekket, om planen var å klatre inn av vinduet for å få stoppet henne igjen...
Vi ble enige om at dette var action nok til over sommeren, men når vinteren (?) kom klarte ikke Frk. Fryd og styre seg.
Hun måtte få ut litt av det lenge oppbygde rushet, så vi tok en ny turn i grøfta.......
Så nå er jeg nødt til å skille meg fra Frk. Fryd. Hennes behov for action er mer enn hva jeg kan tåle.
Jeg merker allerede at det kniper seg ved hver sving og i tillegg tror jeg at Dr. Toyota er lei av at jeg ringer.
Så nå selges hun som hun er.
Hun lager en god (?) lyd om du begynner og kjøre med en gang når det er kaldt, og hun trenger et registerreimbytte.
Om du låser dørene må du åpne opp på passasjersiden og låse opp førersiden fra innsiden.
Du sitter godt og skeivt når du kjører da det mangler en god bit av setet.
Av positive ting og komme med, så funker radioen nogenlunde greit og høytalerne bytter litt på så du og din passasjer hører litt hver. Det kommer skikkelig varm luft ut av vifta når du trenger det på vinteren, og på sommeren er det bare å kjøre med vinduene oppe slik at du ikke kreperer. ( jeg tror det er derfor man ønsker seg AC, men jeg er ikke sikker)
Frk. Fryk har plass til alt du måtte trenge å frakte, være seg en skokk med hunder eller et flyttelass.
Det er faktisk med tristhet i hjerte at våre veier med skilles, men jeg håper å finne en mer passende sjåfør til henne.
Så takk for nå Frk. Fryd
Og velkommen hjem Mr. Midlertidig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar