I et par år nå har jeg sliti litt på lydighetstreningene med Molly.
Molly er helt perfekt, men jeg har hatt en akilleshel på størrelse med
en elefant!
Jeg har ikke fått til Fri ved Fot øvelsen...Det er noe med det når man har en Malle.. Da føler man at fvf skal være rimelig perfekt. Den skal se supersmashing ut. Hunden skal masjere ved din venstre fot som den aldri har gjort annet, og den skal gjøre det med hevet hode og bryste frem, samtidig som halen viser lykke!
Vel, det har ikke jeg fått til.
Så etter å ha brukt evig lang tid på å kvie meg til alle fellestreninger, eller til å dø på meg hver gang jeg har trent med nye mennesker bestemte jeg meg for å gjøre en siste innsats!
Nå er det vinn eller forsvinn. Enten så funker dette, eller så får jeg beskjed om at jeg må godta at den kommer til å være bare halvveis resten av vårt liv.
Med frykt for at siste alternativ skulle bli resultatet booket jeg en privattime med Siv Svendsen i all hemmelighet. Jeg skulle vaffal ikke måtte fortelle folk om nederlaget hvis vi kom krypende hjem...
Jeg prøvde å legge all frykt for å feile og alle prestasjonshemmende tanker hjemme og bega meg ut på en reise jeg aldri kommer til å glemme....
Iløpet av de to timene vi har trent har jeg blitt rørt, glad og overveldet mange ganger! Og på hjemreisen klarte jeg ikke å styre følsene, bare tanken på de to dagene gjorde at jeg smilte og gråt samtidig :P
Nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke gjorde dette for 2 år siden :P
Tusen takk for hjelpen Siv! :D :D :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar