Noen dager så får man (eller ihvertfall jeg) noen smarte innfall. Noen ganger får jeg det for meg at jeg har lyst til å lære å spille gitar. Da tar jeg frem gitaren min og youtube og later som jeg syns det er kjempe festlig å nok en gang få bekreftet at jeg hverken har gehør eller fingre som passer til gitarspilling....
Andre ganger får jeg for meg at jeg skal spise sunt.. så da googler jeg og finner oppskrifter som hverken smaker eller ser ut som noe i nærheten av hva google påstår....
Idag fikk jeg det for meg at det hadde vært kjempe koselig å ta meg seg begge mallekrekene og gå runden på storås..
Jeg tror runden er på ca 5,5 km, så det er i utgangspunktet ikke sånn kjempelangt...
Så da spant jeg hundene fast i meg og satte utfor..
Om du ser for deg at du er typ 10 år og har fått en sykkel som er ALT for høy for deg.. Så høy at du bare så vidt rekker ned til pedalene.. Også blir du dyttet utfor en kjempe lang og kjempe bratt bakke.. Og først etter de to første meterne så innser du at sykkelen ikke har noen form for bremser....
Sånn har jeg hatt det de 5 første km!!!
Jeg som aldri har løpt før i hele mitt liv har ikke gjort annet enn å løpe og bremse på denne turen.. I oppoverbakkene prøvde jeg å løpe med fulle skritt....
I nedoverbakkene prøvde jeg å overleve mens jeg holdt i lina med begge armer og ropte ROLIG, VENT og STOPP!! For så å finne ut at det var ord ingen av mine krapyler vet hva betyr..
I rettfrembakkene derimot løp jeg på hælene med musetrippeskritt. Jeg var så langt bakoverbøyd at jeg kjente at bakhodet subba bakken, men alikevel var jeg livredd for å miste balansen og stupe forrover..
Det gikk rett og slett alt for fort for meg, og jeg var helt ute av kontroll til å kunne gjøre noe med det....
Heldigvis begynte ting å roe seg litt de siste 500 meterne, så da fikk jeg tatt et (!) bildet.. Jeg tenkte at denne turen måtte bare dokumenteres!
Så i morgen, om ingen har hørt fra meg før kl 12, så håper jeg noen kan komme å hjelpe meg å rulle ut av sengen.. For jeg har en mistanke om at jeg ikke kommer til å klare å reise meg!
Andre ganger får jeg for meg at jeg skal spise sunt.. så da googler jeg og finner oppskrifter som hverken smaker eller ser ut som noe i nærheten av hva google påstår....
Idag fikk jeg det for meg at det hadde vært kjempe koselig å ta meg seg begge mallekrekene og gå runden på storås..
Jeg tror runden er på ca 5,5 km, så det er i utgangspunktet ikke sånn kjempelangt...
Så da spant jeg hundene fast i meg og satte utfor..
Om du ser for deg at du er typ 10 år og har fått en sykkel som er ALT for høy for deg.. Så høy at du bare så vidt rekker ned til pedalene.. Også blir du dyttet utfor en kjempe lang og kjempe bratt bakke.. Og først etter de to første meterne så innser du at sykkelen ikke har noen form for bremser....
Sånn har jeg hatt det de 5 første km!!!
Jeg som aldri har løpt før i hele mitt liv har ikke gjort annet enn å løpe og bremse på denne turen.. I oppoverbakkene prøvde jeg å løpe med fulle skritt....
I nedoverbakkene prøvde jeg å overleve mens jeg holdt i lina med begge armer og ropte ROLIG, VENT og STOPP!! For så å finne ut at det var ord ingen av mine krapyler vet hva betyr..
I rettfrembakkene derimot løp jeg på hælene med musetrippeskritt. Jeg var så langt bakoverbøyd at jeg kjente at bakhodet subba bakken, men alikevel var jeg livredd for å miste balansen og stupe forrover..
Det gikk rett og slett alt for fort for meg, og jeg var helt ute av kontroll til å kunne gjøre noe med det....
Heldigvis begynte ting å roe seg litt de siste 500 meterne, så da fikk jeg tatt et (!) bildet.. Jeg tenkte at denne turen måtte bare dokumenteres!
Så i morgen, om ingen har hørt fra meg før kl 12, så håper jeg noen kan komme å hjelpe meg å rulle ut av sengen.. For jeg har en mistanke om at jeg ikke kommer til å klare å reise meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar