lørdag 12. mars 2011

Livets gang...

Først så blir man unnfanget, så lever man 9 mnd inne mammaen sin hvor man svømmer rundt i vann. Så blir man født. Da venter noen tøffe år hvor du skal lære å sitte, krype, krabbe, snakke og gå. Mens alt dette er i gang skal du gå i barnehagen, der skal du så fort som mulig lære hvordan man leker med andre barn, du skal lære masse sanger og du skal lære hva som er rett og galt. Og nåde deg om du velger feil inni mellom. 
Følsene dine skal undertrykkes ved at en eller mange sier; det er ikke noe å gråte for, eller Det er ikke lov å bli sinna og slå!!! Om du da velger å være litt for ivrig og glad under en lek som innebærer riddere og drager, så får du fort beskjed om å ikke bråke sånn. 

Så kommer tiden på skolen. En hel haug nye ting skal læres og du er nødt til å få det til. Om du da er en av de mange som sliter litt på skolen, så står utredning på planen. Du skal diagoniseres fra topp til tå. Og det er bare å håpe at de finner noe de kan stemple deg som. Om ikke så er du bare et håpløst tilfelle av lathet (i forhold til skole arbeid) og kanskje alt for mye mark i ræva ellers. Det er ikke rart mange utvikler dysleksi i dag altså.

Så etter noen år på barneskolen, så begynner puberteten. Alt for tidlig for mange, mens andre venter kanskje litt for lenge. De blir kanskje klassens kosegutt og lillebror.
Under puberteten skal du også lære en hel del, for du går jo fortsatt på skolen. Kanskje du ikke enda er igang med ungdomsskolen en gang.
Kroppen skal utvikles og utforskes. (på et videre stadie fra da du lekte doktor i barnehagen). Du kjenner følser du aldri har følt før og hormoner kaster deg gjennom noen tøffe valg. Kanskje er du en av de få som er englebarn gjennom hele denne tiden, eller så er du en av de som presser grenser. Noen lærer at grenser og regler er til for å bøyes, mens andre lærer at det gjør man faen ikke igjen.

Når da puberteten begynner å roe seg og du har måtte ta ditt valg på hva du ville bli når du blir stor. og du sitter på skolebenken 2 klasse på videregående, matte oppgavene lyser mot deg som en fortelling på pakistansk. Du titter opp og tenker at det var kanskje ikke geni du hadde lyst eller kapasitet til å bli. 

Så kommer tiden hvor du skal bli voksen, du skal flytte for deg selv, lete etter en familiepartner om du ikke allerede har det, og om du har det skal du tenke på å starte familie. Du må skaffe jobb med nok penger, for du er nødt til å skaffe bil også. Du skal ha nok mat i huset til å overleve og gjerne litt attåt. Du skal ha nok penger til å gå til frisør, tannlege og vanlig lege ved behov. Du skal kunne betale for strømmen du bruker og tv kanalene du vil se på. Og om du må bruke telefon, så sørg for å ha riktig abonement. 
Skal du være en av de som kan være med i sosiale lag, så må du belage deg på en litt bedre jobb, eller litt mindre mat i uka. Kanskje du ikke burde kjøre til jobben vær dag.

Jaja, så har man da fått mann og 3 barn, stasjonsvogn og hund(for flere barn skal man ikke ha) Man jobber hver dag for å nedbetale gjelda som vokser en over hode. Man legger puslespill hverdag får å rekke å kjøre og hente alle barn overalt hvor de skal, man skal rekke å lage middag og spise den sammen. Man skal sørge for at barna gjør lekser og man skal sørge for at alle har det bra. Huset skal også selvfølgelig være strøkent. Alt dette må man gjøre uten om de 8 timene du er borte i løpet av dagen pga din egen jobb.

Så kommer tiden da barna flytter ut. Overgangsalderen nærmer seg og du ser tydelige grå hår på hodet ditt.
Igjen kommer en tid hvor kroppen jobber med hormoner. 
rett etter på om ikke samtidig kommer midtlivskrisa. Du kjøper ting du mener du har drømt om hele livet men som du ikke har kunnet hatt pga noen andre. Du gjør ting du har drømt om hele livet men som ikke har kunnet gjort pga noen andre. De grå hårene dekker nå hele hodet, rynkene er vel på plass og synet begynner å dabbe.

Du nærmer deg pensjonsalderen. Livet fremover kan endelig nytes. Du kan reise på svenske turer med alle de andre gamle. Du kan få barnebarn til å gå på butikken for deg og vaske huset for deg. Det er din tur å få igjen for alt du har gitt. Du trenger ikke lenger farge håret for grå fargen er borte, nå er det bare hvitt. Om du vil gjøre noe ekstra så kan du ta en permanent eller bare få frisøren til å løfte det litt. Du kan bruke alt for sterkt farget sminke og du kan kle deg som du vil. For du er jo gammel, og snart senil. Du kan klage høylytt på ting du har kjøpt selvom du har familien med deg, for du bryr deg ikke lenger. Du kan snike i køen og klage på de som ikke reiser seg for deg i bussen. 
Du kan fortelle barnebarna hvor mye bedre det var da du var ung og det ikke fantes hormoner eller røyk eller mobbing. Hvor snille alle barna var og hvor mye respekt de hadde for de voksene.

Så da må jeg bare si at jeg ble veldig lettet da jeg tittet meg i speilet å så et HVITT hår!!! Jeg hopper tydligvis over alle de andre fasene og går rett til pensjonstiden. Tenk et HVITT hår!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar