En metode blir ikke bedre enn den som bruker den

Blikker vingler fra meg til veggen. Frem og tilbake titter hun før hun låser blikket på veggen.
"Er det noe på tavla?" spør jeg først. Tidligere erfaring har lært meg at det ofte handler om noe på den.
"Nei" er svaret og jeg merker at jeg allerede trekker pusten for å fylle meg med tålmodighet.
"Ok" sier jeg mens jeg strekker armen opp mot toppen av bokhylla. "Da regner jeg med at det gjelder noe med eller i denne hylla... Er det noe på de to øverste hyllene?"
"Nei." er svaret igjen.
"Men det stemte at det har noe med noe i denne og gjøre?" Jeg peker på hele bokhylla. Fra bunn til topp og til bunn igjen. Et bekreftende blikk lar meg gå videre.
"Er det noe i denne hylla? Er de noe du skal ha? eller er det noe du skal fortelle?"
Et lurt smil dukker opp i ansiktet hennes, og jeg merker med en gang hva jeg har gjort.
"Fillern, jeg glemte meg. En ting av gangen. Skal du ha noe eller fortelle noe?" Jeg tar meg i det og prøver igjen før hun rekker å svare. " Er det noe du skal fortelle om?"
Blikket fester seg på hylla igjen, mens hun jobber lenge med å få frem et ja.
Jeg setter meg til rette i stolen, jeg vet at dette vil ta tid.
Jeg klarer endelig å finne riktig hylle og begynner på alle gjenstandene.  En etter en gjenstand blir pekt på og utelukket. Jeg løfter håpefult den siste gjenstanden. " Dette er det siste, så nå er jeg spent på hva du skal fortelle meg.. En eske med Dent. Har du kjøpt den i dag? ikke det nei. Har du fått den av noen? Nei ikke det heller. Har du spist noen sånne? Nei, okei. Har det noe med selve pastillene og gjøre da? " Nå er hun sint. Så da var det kanskje ikke eksen med Dent som var tingen alikevel. Jeg setter esken tilbake på hylla og ser på henne med et unskyldene blikk. Jeg ble revet med og gikk for fort frem. Vi må ta noen skritt tilbake.
Jeg får igjen bekreftet at det er den hylla, men at det ikke er noe med en av gjenstandene. Jeg spør om igjen og om igjen og jeg vrir og vrenger på alle alternativer, men jeg er stuck.
Vi blir enige om en 2 minutters pause, så vi begge kan justere på tålmodigheten.

Litt pusterom hjelper meg ofte og jeg er klar for runde 2.
Jeg spør om det hun skal fortelle er noe hun har opplevd denne dagen og jeg kommer frem til at det skjedde før lunsj. En lyspære blir tent og jeg husker plutselig at de ikke hadde gjort noe på dagen fordi det var storrengjøring.
BINGO!! Hylla var ryddet og ommøblert på!

Jeg synker ned i stolen og skjenner at jeg er veldig sliten til at jeg nesten nettopp har begynt på vakt. Blikket mitt fanges av klokka på PC'en. Klokka er blitt 01.17. Vi har brukt 2,5 time på å komme frem til at hun syns det var kult å få rydda litt i hylla si.


Slik går mine timer på jobb. Jeg føler meg evig "klikkertrent".
Jeg har fordelen av at det er både ja og nei, og at jeg kan stille spørsmål.
Hennes belønning er at hun får formidlet noe som er viktig for henne. Min belønning er at vi blir ferdige og hjernen min kan få slappe av.

Det å sitte i andre enden av båndet og kjenne på frustrasjonen av å ikke forstå, har gjort noe med mine tanker rundt shaping/klikkertrening.

Jeg bruker per i dag klikkeren som en hjelper for å fortelle hunden at det den gjør akkuratt nå er det som bringer frem den godbiten jeg kommer til å klare å få sumlet ut av lomma mi om 5 sekunder.
Det viser seg at jeg er svært dårlig på shaping..  Jeg har for dårlig tid/tålmodighet, og jeg har for treig reaksjonsevne. Så klikket ble litt for ofte litt for sent.
(Jeg har prøvd å shape inn at hunden skal gå i en pappeske... Jeg har per i dag 0 av 3 hunder som går i pappesker)....
Men jeg beundrer virkelig de som klarer å bruke klikker/shaping slik som det faktisk skal brukes, og jeg er mektig imponert over de hundene som klarer å bli trent på den måten uten å bli helt tussete..


Så på en litt langtekkelig og klønete måte, så prøver jeg å poengtere at selvom èn metode i utgangspunket er veldig bra, så er blir den ikke bedre enn du klarer å bruke den...
Klarer du ikke bruke den, så prøv en ny ;)

Burde man bli i senga resten av dagen??? :O

Etter jobb i dag var jeg nødt til å levere fra meg min kjære Mr. Midlertidig.
Det tar ca 30 min å gå fra der Mr. Midlertidig nå skal bo og hjem til meg. Så jeg tenkte at det var fint å ta med maligatorene dit for så å rusle hjem etterpå. Da kunne det hende jeg fikk et par timer sammenhengende søvn etter nattevakt.

Ettersom Mr.Midlertidig ikke har en spesielt godtvirkende radio plugget jeg øreproppene i øret før vi kjørte hjemmefra.

Jeg parkerte Mr. Midlertidig og kjente en viss fryd over å nå skulle bli kvitt han.
Jeg åpner døra for å slippe dragene ut, og vips så var det en idiot som festet seg i øreproppen min og delte den i 4!!!!

Jeg kjente at jeg ble bittelitt irritert (da dette ikke er første gangen, og det stort sett alltid skjer på vei ut av en Hiace), men jeg valgte å ikke la det ødelegge dagen. Denne lille tingen betød jo faktisk bare at jeg ikke skulle få høre på musikk på turen hjem, ei heller kunne prate i tlf. Det betød selvfølgelig også at nå kan jeg ikke prate i tlf uten å ha på høytaler eller sitte i bilen, da tlf kom med en lydskade etter endt skjermreperasjon.

Nok om det.
Jeg tenkte jeg skulle ta meg et par minutter hvile før jeg bega meg på hjemveien. Jeg ville slippe den største frustrasjonen før vi gikk, så jeg ikke skulle oppføre meg urimelig om dragene ønsket å jage en katt eller tisse i veikanten.

Jeg satte meg ned på tuppen av en stol og senket hodet ned i hendene. Etter en liten stund merket jeg at buksen min både ble kald og våt. Jeg hadde nemlig satt meg på tuppen av stolen fordi det var en sekk inntill ryggen på den.
Lite visste jeg at dette var en camelback!!! og ei la jeg merke til at jeg satte meg på tuten!!!!!!!!!!!

Så da spant jeg maligatorene fast og trampet min vei hjem. 40 min klissvåt i fua og uten musikk. Å GUD som vi koste oss <3 <3

Vel hjemme slapp jeg hundene inn og stupte i seng.
Når jeg lå i sengen tenkte jeg mens jeg hørte noen spise på en tomflaske, at jeg kanskje burde ha puttet valpen i bur... Så sovnet jeg.
Etter knappe 2 timer i drømmeland bråvåkner jeg av en kjent lyd av at noen koser seg vakent med ikke noe annet enn mine beste og dyreste sko!



Etter å ha løpt ned, og på min snilleste måte, fortalt valpen hvor mye jeg hater henne akkuratt nå, fikk jeg omsider leid henne varsomt inn i sitt bur.  Jeg tenkte hun var tryggest der.

Jeg sutret så min nød på facebook før jeg valgte å ta meg en tur på badet.
Jeg kom ikke lenger enn et skritt innafor døra...




JA, det er en BÆSJ!!


Så nå sitter jeg passe sur på utsiden av huset mitt, med hundene godt plassert på innsiden.

Og med tid og stunder, når jeg finner det passende, så skal jeg finne ekstranøkkelen jeg ikke husker hvor jeg har gjemt, så jeg får låst meg inn igjen.
( Jeg bare elsker prinsippet med smekklås!)

Egg til besvær..

Jeg vet at dette innlegget ikke gjør at jeg virker spesielt smart....
Men så tenker jeg at dere som kjenner meg vet jo at dette bare bekrefter noe dere allerede vet :P

Jeg sliter nemlig så veldig med en ting.
Jeg har på et eller annet tidspunkt blitt veldig gla i kokt egg..


Problemet er bare at jeg ikke har funnet ut hvordan man enklest mulig skal få av skallet.
Jeg føler nå at jeg har prøvd alle teorier. Lenge under kaldt vann og kort under kaldt vann. Det var ingen forskjell. Så jeg prøvde uten kaldt vann...
Det skal sies at egg er veldig varme når man tar de rett ut av kokende vann




Når jeg googlet temaet, så fant jeg noen som sa at man bare skulle rulle egget lett på benken også var det bare å dra av skallet etterpå...

 Det blir liksom alltid bare masse små deler ut av skallet, før plutselig hele egget har delt seg og alt ser svært lite appetittelig ut..

Det skal også sies at jeg har prøvd å koke eggene  med hull og uten hull. Jeg har prøvd å ha eggene i fra starten, og jeg har lagt de ned når vannet allerede koker. Jeg har prøvd eggekoker og vanlig kjele, men ingen ting ser ut til å spille noen rolle...
Jeg har prøvd hardkokt og bløtkokt. Jeg har prøvd egg jeg har kjøpt i butikk, og egg jeg har fått fra Lene's høner. Jeg har ventet kort og jeg har ventet lenge, men alikevel tror jeg aldri jeg har klart å skrelle et egg så det fortsatt er helt når jeg er ferdig..

Hva i all verden gjør jeg galt???? :O

 

Etter en super helg er det best å avslutte på perfekt vis ;) :P

 Etter en fantastisk helg med relativt mye hundefri tenkte jeg at det var på tide å gjøre noe sammen hundene igjen. Ettersom jeg har gullfiskhukommelse tenkte jeg at det ville være veldig trivelig og gå tur med alle sammen på en gang....

Jeg spant hundene fast og vandrer opptimistisk av gårde...

 Etter 40 min med rask gange på hælene med 45` vinkel bakover hadde jeg på følelsen at vi begynte å komme i et mer behagelig tempo. Jeg begynte å bli virkelig tilfreds med at hundene visste var venstre betød, og at de som regel fulgte med når jeg tauet de til høyre.
I og med at de to jeg har som vet hva rolig betyr ikke tilsvarer halvparten av trekkkraften, så har jeg funnet ut at det er et ord det er unødvendig at jeg går rundt å skriker..
Jeg tenker det vil se så uproft ut.. Så da velger jeg å heller gi litt ekstra ros når de trekker som mest.
Lite tenkte jeg over at det kanskje ville slå litt tilbake når det løp en katt over veien i bunn av bakken på vei hjem.

Men, på tross av dårlige løpeknær, og litt for sjappe og sterke hunder, så ble det en ganske så idyllisk tur til slutt alikevel.

Gamlemor var nok veldig enig med meg at det gikk litt for fort, så hun er pakken inn for kvelden ;)

Frk. Digg og Frk. Deilig tar Sandefjord med storm!

I dag har Sandefjord fått oppleve de beste jentene som fins.

Vi startet dagen med en perfekt lunsj før vi bega oss ut på solbrillejakt. Solbrillene gikk i glemmeboka når vi kom over de beste antrekkene EVER :O

Til slutt fant vi et antrekk vi ikke kunne klare oss uten! <3

Vi pyntet oss slik som bare vi kan pynte oss før vi bestemte oss for å ta Sandefjord med storm!

 

Det er lenge siden jeg har følt meg så ettertraktet. Makan til mange og lange blikk vi fikk <3

Burde helt klart gjøre dette oftere ;)

Leser meg tullete :O

Nå er jeg litt småfortvilet her jeg sitter. For nå har jeg lest og lest og lest. Ja, jeg har lest de fleste artikler jeg har lest før, og de fleste jeg ikke har lest før og jeg leser meg stadig mer forvirret.
Noen steder står det om Alfapar ( alfahann og alfahunn) som ledere av flokken, andre steder står det om det avlende parret ( den ene gutten og den ene jenta som får lov og formerer seg) og andre steder står det om familier med en vanlig mamma og pappa.

Jeg leser aldri om alenepappa eller alenemamma. Eller kun en alfa med fosterbarn...? Og hva med meg som ikke avler???

Så nå sitter jeg her da, og titter på mine firbente, og lurer på om jeg kanskje har ødelagt littegranne for deres fremtid.. Stakkars dem. De kan jo ikke noe for at jeg er singel... Jeg blir jo en svært dårlig avlende mamma når jeg ikke har noen å avle med.
Denne alfafiguren som plutselig ikke finnes lenger, den er jeg jo da heller ikke... Tror ikke jeg hadde vært den om den fantes heller, for jeg hverken jakter egen mat eller spiser først.

Så, siden jeg verken er alfa eller avlende par og tydeligvis ikke fyller familie/foreldre kriteriene, så tenkte jeg kanskje jeg skulle se om jeg kanskje kunne funke som en leder. Lederskap er det jo ofte man leser om.
De første gangene jeg leste om lederskap tenkte jeg at den skuta også hadde seilt. Ikke er jeg konsekvent, ikke er jeg sterk nok til å vinne en fysisk kamp med hunden, ikke klarer jeg å tisse høyere og jeg har ikke spesielt lyst til å bite den i øret.
Dette med dominans ble jo også ofte nevnt, og siden jeg ikke er så dominant, så tenkte jeg at kanskje jeg burde ha skaffet meg en kanin i stedet...
Det hele virket plutselig litt håpløst...

Men så fant jeg noen flere artikler, noen som lød så veldig positive. Så jeg prøvde ut det da.. Desverre var jeg nødt til å kaste inn håndkleet der også, for hunden min sluttet ikke å spise sofaen selvom den fikk en pølse når den var ferdig, og den stakk ikke av noe mindre selvom jeg satt blid og fornøyd med en kotelett og ventet når den kom hjem...

Så når jeg fant enda en artikkel, som sa at alt jeg hadde lest tidligere bare var tull, ja, da ble jeg nærmest i ekstase..
Men ikke i den heller stod det hvordan det gikk an å være en aleneforeldre som ikke hadde avlet sine barn selv...

Så nå gir jeg snart opp.
Om ikke hundene mine syns det er bra nok at de får mat og vann når de trenger, en armkrok å ligge i på kvelden, en lekekompis og en turvenn på dagen, en som kan stimulere hjernebarken så de ikke blir demente i ung alder,en som kan trylle de fra huset til skogen uten at de trenger å gå en meter, en som kan ta ned griseører fra toppen av kjøkkenskapet og en som fjerner flått og plastrer sår, nei da vet jeg ikke helt hva annet jeg har å tilby..


Jeg får rett og slett bare krysse fingrene for at vi kan komme oss godt gjennom livet kun med kjærlighet, trygghet, sunn fornuft og enkel læringsteori.  :D

Da Frk. Høflig forsvant

Jeg anser meg selv som en relativt høflig person. Jeg er stort sett blid og som regel veldig konfliktsky.
Men her om dagen så sprakk denne bobla.. :O

Det hele startet med at jeg har vært 1 uke i solfylte Danmark. Danmark har mye god mat!
Så reiste jeg til regnfulle Sverige, der vi skulle spise lunsj ute på et pizzasted.
Jeg bestilte som jeg pleier en pizza med pepperoni og ananas. Noe samtlige syns var en meget spesiell kombinasjon. Jeg derimot reagerte mer på at det stod at de serverte kebabtallerken med peperoni på toppen..

Jeg skjønte jo fort hva som var greia når jeg fikk pizzaen servert...
For når du forventer dette:

 

Og du får servert en pizza med tomatsaus, ost, annanas og 5-6stykker av noe som kunne ligne de greiene til høyre på bildet under

Så går det opp for deg at Svensker ikke vet hva pepproni er..

Høflig som jeg er krysset jeg fingrene for at de ikke skulle være alt for sterke og spiste rubbel og bit :P


Men så en dag var det nok for Frk. Høflig.. :O

Vi bestemte oss for å gå ut å spise etter trening her om dagen.
Sulten som jeg var var mitt eneste kriterie at jeg ville ha noe annet en burger, så var det opp til de andre å finne ut hvor det var best å spise.
Vi endte opp på peppes, hvor vi bestilte løkringer til forrett og pulled pork "burger" til middag.
Vi fikk servert drikka rimelig sjapt, men etter en stund kom servitøren og sa at de hadde gjort noe feil med bestillingen, så det var laget vanlige burgere i stedet.
Så da kunne vi endten betale halv pris på burgerne eller vente 20 min på ny mat.
Jeg som allerede led av lavt blodsukker, valgte og ikke gjøre så aaaaalt for mye ut av det, og bestemte meg etter mye om og men for å ta til takke med en burger til halv pris.
Servitøren kom tilbake med tre burgere uten noe attåt, ingen salat, ingen pommefrits. Kun en tallerken med en enslig stusselig burger på midten..
Mens de andre gransket menyen for å se om det ikke skulle følge med tilbehør satt jeg og gråt mine store tårer over at det var lagt ost på burgeren min. Noe jeg spesifikt hadde bedt om å få slippe..
Når vi så hadde etterlyst vår forrett 3 ganger var tydligvis tålmodigheten min nådd. Det hjalp ingen ting at vi fikk tonnevis med tortillachips servert med gjevne mellomrom. Forreten kom først når vi informerte om at vi nå var mette og at vi ikke lenger hadde planer om å betale for løkringene.

Mens jeg litt forsiktig (følte jeg) hadde prøvd på en hølflig måte og fortelle servitøren hva jeg syns om han og denne maten, oppdaget jeg at de menneskene jeg satt med hadde sunket godt ned i stolene sine.. De fniste litt forsiktig (?) mens den ene prøvde å si noe sånt som "hehe, det går nok bra".

Vi brukte noen minutter før vi gikk til kassen og betalte. Jeg trodde vi ventet fordi vi syns det var koselig å sitte der, men egentlig tror jeg de ventet på at den stakkars servitøren skulle gå av vakt.

Nå han endelig var gått av vakt gikk vi til kassen. Jeg merket at etter jeg hadde sagt noen strofer om at jeg skulle fortelle den kassadama både det ene og det andre så sto jeg rimelig alene i køen...

Til kassadamen fortalte jeg høflig og pent at jeg skulle betale for en halv hamburger og en brus.
Damen så lettere forvirret ut, før hun spurte hvem av oss som skulle betale for burgeren uten ost..

Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde etter dette, for da ble det svart.
Men det hele endte med at vi gikk fra peppes med en kvittering på 38 kr for en brus ;)









Nå venter jeg bare i spenning på om jeg noen gang blir invitert med ut på middag igjen :P

Sommerferie 2015

Da var ferien min allerede over og jeg er veldig glad for at jeg har fått mulighet til å nyte hver dag like mye.

Når man ikke har så lang ferie er det viktig å gjøre det beste ut av den!!
Så jeg tok først turen ned til Næstved i Danmark hvor oppdretteren til Molly og Kalisi bor.
Klubben der skulle arrangere Danish Open, en mondikonkurranse weekend, så jeg dro ned for å få med meg hele herligheten. Jeg kom på mandag, så jeg fikk annledning til å tren hund, lage rekvisitta og spise god mat før helgen var i gang for fult.
Denne uka skal så absolutt gjentas neste år også, for jeg koste meg virkelig!!

I løpet av helgen ble jeg kjent med noen svensker som klarte å overbevise meg om at det var lurt å reise rett fra DK til Sverige på mondiokurs. Ettersom sporten er ny for meg, og jeg vil lære mest mulig så var jeg ikke spesielt vanskelig å overtale.
Så mandag og tirsdag i ferieuke 2 tilbrakte jeg ett eller annet sted i Sverige som ikke har navn, kun gps kordinater :P
Jeg måtte lære fort, for her var det bare å spenne fast hundene og stå imot. Min fransk er noe rusten (eller ikke tilstedeværende...), så jeg er glad det var en svenske som kunne tolke litt for meg. (selvom det skulle vise seg at det var ikke alle de svenske ordene jeg fikk helt med meg heller :P)

Jeg reiste fra Sverige sliten, men med høy motivasjon til å trene. Så nå var det nesten synd at jeg fortsatt hadde noe ferie igjen. :P
Turen videre tok meg til et eller annet sted i mellom Hamar og Elverum hvor jeg besøkte Guri og Arve, før jeg dagen etter dro videre til hytta på Femund der Tequilla  (og pappa og henriette) ventet på meg. :D


Siden jeg er blitt så sinsykt god til å lage disse videosnuttene mine så kan jeg ikke skuffe nå.

Her er ferien min oppsumert i film og bilder :D

Velkommen Mr. Ny og Deilig :D

Noen ganger i livet er det viktig å unne seg litt luksus.

For et par år siden kjøpte jeg meg et hus. Naboene mine sier jeg kjøpte meg en hytte. Jeg er visst ikke så mye der :P
Og det er jo fordi jeg har et hjem til. Jeg har et hjem på 4 hjul.

Ettersom jeg er like mye (om ikke mer) på farten enn hva jeg er hjemme tenkte jeg at det  var på tide og oppgradere mitt hjem nr 2.

Jeg ønsket rett og slett å oppgradere meg til en sikrere og mer komfortabel hverdag.

Så Takk for alt Mr. Midlertidig og Velkommen Mr. forløpig Navnløs <3

Nå har jeg a/c og radio, cruisekontroll og blåtann.
Så goodbye gjennomtrekk og ørepropper.

Jeg er klar for ferie! :D :D :D

Smarte innfall.. eller ikke fullt så smarte??

Noen dager så får man (eller ihvertfall jeg) noen smarte innfall. Noen ganger får jeg det for meg at jeg har lyst til å lære å spille gitar. Da tar jeg frem gitaren min og youtube og later som jeg syns det er kjempe festlig å nok en gang få bekreftet at jeg hverken har gehør eller fingre som passer til gitarspilling....







Andre ganger får jeg for meg at jeg skal spise sunt.. så da googler jeg og finner oppskrifter som hverken smaker eller ser ut som noe i nærheten av hva google påstår....

Idag fikk jeg det for meg at det hadde vært kjempe koselig å ta meg seg begge mallekrekene og gå runden på storås..
Jeg tror runden er på ca 5,5 km, så det er i utgangspunktet ikke sånn kjempelangt...
Så da spant jeg hundene fast i meg og satte utfor..


Om du ser for deg at du er typ 10 år og har fått en sykkel som er ALT for høy for deg.. Så høy at du bare så vidt rekker ned til pedalene.. Også blir du dyttet utfor en kjempe lang og kjempe bratt bakke..  Og først etter de to første meterne så innser du at sykkelen ikke har noen form for bremser....
Sånn har jeg hatt det de 5 første km!!!
Jeg som aldri har løpt før i hele mitt liv har ikke gjort annet enn å løpe og bremse på denne turen.. I oppoverbakkene prøvde jeg å løpe med fulle skritt....
I nedoverbakkene prøvde jeg å overleve mens jeg holdt i lina med begge armer og ropte ROLIG, VENT og STOPP!! For så å finne ut at det var ord ingen av mine krapyler vet hva betyr..
I rettfrembakkene derimot løp jeg på hælene med musetrippeskritt. Jeg var så langt bakoverbøyd at jeg kjente at bakhodet subba bakken, men alikevel var jeg livredd for å miste balansen og stupe forrover..
Det gikk rett og slett alt for fort for meg, og jeg var helt ute av kontroll til  å kunne gjøre noe med det....
Heldigvis begynte ting å roe seg litt de siste 500 meterne, så da fikk jeg tatt et (!) bildet.. Jeg tenkte at denne turen måtte bare dokumenteres!

Så i morgen, om ingen har hørt fra meg før kl 12, så håper jeg noen kan komme å hjelpe meg å rulle ut av sengen.. For jeg har en mistanke om at jeg ikke kommer til å klare å reise meg!

Debut i kl 2

Denne helgen tok jeg mot til meg å startet kl 2 med Molly.
Jeg meldte meg på lenge før jeg følte at vi kunne noe som helst, men med 3 uker intensiv trening så har mye kommet på plass.
Vi er ikke rutinerte enda, og jeg har konkuransenerver til tusen. Det føles egentlig som om sommerfuglene i magen kommer til å lage et helvete begge veier samtidig som jeg mister følsen i armene og bena er som gelè. 
Heldigvis er Molly helt fantastisk når det kommer til å håndtere mine nerver, så man kan nesten ikke merke på henne at de er der.

Før helga tenkte jeg det var 2 ting det var 50 % sjans for at vi fikk 0 på.
Det var FVF og avstand. Molly har nemlig tendensen til å ta litt av når dommeren komanderer meg rundt (noe som syns godt på filmen fra dag 1) og avstand har vi egentlig bare aldri helt fått til...???

Det er strengt tatt ikke noe vits i å si så mye mer.. Den som ønsker kan heller snurre film.. ;)



Dag 1

Dag 2

Det ble en 4plass på lørdag og en 3.plass på søndag. Ingen opprykk, men jeg er fornøyd alikevel :D :D

En 10'er dag, helt klart!

Etter en uke med mye jobbing var det en befriende følse å gå av vakt i dag tidlig.
Jeg gledet meg over det fine været, og bestemte meg lett for at dette skulle bli en 10'er dag :D


Jeg startet med å tilbringe formiddagen sammen med den beste treningsgjengen ;)
Vi hadde en rimelig bra treningsøkt om jeg får si det selv.  Faktisk veldig bra :D :D :D

Så avsluttet jeg dagen med en kveldstur med Marianne og hundene :)
Kalisi har tatt sitt første bad og sine første svømmetak :)

Takker alle involverte for en super dag, gleder meg virkelig til flere slike ;)