fredag 31. juli 2015

Burde man bli i senga resten av dagen??? :O

Etter jobb i dag var jeg nødt til å levere fra meg min kjære Mr. Midlertidig.
Det tar ca 30 min å gå fra der Mr. Midlertidig nå skal bo og hjem til meg. Så jeg tenkte at det var fint å ta med maligatorene dit for så å rusle hjem etterpå. Da kunne det hende jeg fikk et par timer sammenhengende søvn etter nattevakt.

Ettersom Mr.Midlertidig ikke har en spesielt godtvirkende radio plugget jeg øreproppene i øret før vi kjørte hjemmefra.


Jeg parkerte Mr. Midlertidig og kjente en viss fryd over å nå skulle bli kvitt han.
Jeg åpner døra for å slippe dragene ut, og vips så var det en idiot som festet seg i øreproppen min og delte den i 4!!!!

Jeg kjente at jeg ble bittelitt irritert (da dette ikke er første gangen, og det stort sett alltid skjer på vei ut av en Hiace), men jeg valgte å ikke la det ødelegge dagen. Denne lille tingen betød jo faktisk bare at jeg ikke skulle få høre på musikk på turen hjem, ei heller kunne prate i tlf. Det betød selvfølgelig også at nå kan jeg ikke prate i tlf uten å ha på høytaler eller sitte i bilen, da tlf kom med en lydskade etter endt skjermreperasjon.

Nok om det.
Jeg tenkte jeg skulle ta meg et par minutter hvile før jeg bega meg på hjemveien. Jeg ville slippe den største frustrasjonen før vi gikk, så jeg ikke skulle oppføre meg urimelig om dragene ønsket å jage en katt eller tisse i veikanten.

Jeg satte meg ned på tuppen av en stol og senket hodet ned i hendene. Etter en liten stund merket jeg at buksen min både ble kald og våt. Jeg hadde nemlig satt meg på tuppen av stolen fordi det var en sekk inntill ryggen på den.
Lite visste jeg at dette var en camelback!!! og ei la jeg merke til at jeg satte meg på tuten!!!!!!!!!!!

Så da spant jeg maligatorene fast og trampet min vei hjem. 40 min klissvåt i fua og uten musikk. Å GUD som vi koste oss <3 <3

Vel hjemme slapp jeg hundene inn og stupte i seng.
Når jeg lå i sengen tenkte jeg mens jeg hørte noen spise på en tomflaske, at jeg kanskje burde ha puttet valpen i bur... Så sovnet jeg.
Etter knappe 2 timer i drømmeland bråvåkner jeg av en kjent lyd av at noen koser seg vakent med ikke noe annet enn mine beste og dyreste sko!



Etter å ha løpt ned, og på min snilleste måte, fortalt valpen hvor mye jeg hater henne akkuratt nå, fikk jeg omsider leid henne varsomt inn i sitt bur.  Jeg tenkte hun var tryggest der.

Jeg sutret så min nød på facebook før jeg valgte å ta meg en tur på badet.
Jeg kom ikke lenger enn et skritt innafor døra...




JA, det er en BÆSJ!!


Så nå sitter jeg passe sur på utsiden av huset mitt, med hundene godt plassert på innsiden.

Og med tid og stunder, når jeg finner det passende, så skal jeg finne ekstranøkkelen jeg ikke husker hvor jeg har gjemt, så jeg får låst meg inn igjen.
( Jeg bare elsker prinsippet med smekklås!)










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar