Leser meg tullete :O

Nå er jeg litt småfortvilet her jeg sitter. For nå har jeg lest og lest og lest. Ja, jeg har lest de fleste artikler jeg har lest før, og de fleste jeg ikke har lest før og jeg leser meg stadig mer forvirret.
Noen steder står det om Alfapar ( alfahann og alfahunn) som ledere av flokken, andre steder står det om det avlende parret ( den ene gutten og den ene jenta som får lov og formerer seg) og andre steder står det om familier med en vanlig mamma og pappa.

Jeg leser aldri om alenepappa eller alenemamma. Eller kun en alfa med fosterbarn...? Og hva med meg som ikke avler???

Så nå sitter jeg her da, og titter på mine firbente, og lurer på om jeg kanskje har ødelagt littegranne for deres fremtid.. Stakkars dem. De kan jo ikke noe for at jeg er singel... Jeg blir jo en svært dårlig avlende mamma når jeg ikke har noen å avle med.
Denne alfafiguren som plutselig ikke finnes lenger, den er jeg jo da heller ikke... Tror ikke jeg hadde vært den om den fantes heller, for jeg hverken jakter egen mat eller spiser først.

Så, siden jeg verken er alfa eller avlende par og tydeligvis ikke fyller familie/foreldre kriteriene, så tenkte jeg kanskje jeg skulle se om jeg kanskje kunne funke som en leder. Lederskap er det jo ofte man leser om.
De første gangene jeg leste om lederskap tenkte jeg at den skuta også hadde seilt. Ikke er jeg konsekvent, ikke er jeg sterk nok til å vinne en fysisk kamp med hunden, ikke klarer jeg å tisse høyere og jeg har ikke spesielt lyst til å bite den i øret.
Dette med dominans ble jo også ofte nevnt, og siden jeg ikke er så dominant, så tenkte jeg at kanskje jeg burde ha skaffet meg en kanin i stedet...
Det hele virket plutselig litt håpløst...

Men så fant jeg noen flere artikler, noen som lød så veldig positive. Så jeg prøvde ut det da.. Desverre var jeg nødt til å kaste inn håndkleet der også, for hunden min sluttet ikke å spise sofaen selvom den fikk en pølse når den var ferdig, og den stakk ikke av noe mindre selvom jeg satt blid og fornøyd med en kotelett og ventet når den kom hjem...

Så når jeg fant enda en artikkel, som sa at alt jeg hadde lest tidligere bare var tull, ja, da ble jeg nærmest i ekstase..
Men ikke i den heller stod det hvordan det gikk an å være en aleneforeldre som ikke hadde avlet sine barn selv...

Så nå gir jeg snart opp.
Om ikke hundene mine syns det er bra nok at de får mat og vann når de trenger, en armkrok å ligge i på kvelden, en lekekompis og en turvenn på dagen, en som kan stimulere hjernebarken så de ikke blir demente i ung alder,en som kan trylle de fra huset til skogen uten at de trenger å gå en meter, en som kan ta ned griseører fra toppen av kjøkkenskapet og en som fjerner flått og plastrer sår, nei da vet jeg ikke helt hva annet jeg har å tilby..


Jeg får rett og slett bare krysse fingrene for at vi kan komme oss godt gjennom livet kun med kjærlighet, trygghet, sunn fornuft og enkel læringsteori.  :D