Å kle seg naken

Det å kaste klærne for andre er noe jeg gjør ganske lett. Jeg blottlegger meg selv som om det skulle vært en selvfølge for alle å gjøre det.
Å fortelle om min hverdag, barndom, tanker og følser er lett som en plett. Klærne flyr gjennom rommet og jeg bryr meg ikke det døyt om hvor de lander. Og uten at jeg egentlig er blitt klar over det så sitter jeg der splitter naken..
Det er først når jeg skal kle på meg igjen, og jeg må samle sammen alle klærne, jeg finner ut hvor naken jeg har gjort meg.
Alikevel så gjør jeg det samme om og om igjen. Uten at det ser ut til å bry meg så mye.

Det å kle seg naken for seg selv er noe helt annet.. Jeg sitter forran speilet og ser på mens jeg tar av meg lua. Jeg bretter den fint sammen og legger den i en skuff, mens jeg lurer på hvorfor det var så viktig for meg å lage alle disse løgnene når jeg var liten. Glidlåsen dras forsiktig ned mens jeg lurer på hvorfor annerkjennelse er det viktigste i mitt liv. Jakken er vrien og få av seg, armene er trange og jeg sliter mens jeg finner svarene på hvorfor jeg streber så veldig etter å føle at jeg er bra nok..
Jakken brettes så liten jeg klarer å brette den, den får akkuratt plass nok i skuffen der lua ligger.
Jeg setter meg ned forran speilet igjen. Ser på meg selv og gransker meg nøye. Genseren må av den også, men den er så trang i halsen. Jeg føler at jeg blir kvalt mens jeg finner ut hvorfor jeg så "overfladisk" kan fortelle alle alt om meg selv uten å tenke på hvordan det kan oppleves. Genseren setter seg fast i hodet, rett ved ørene. Jeg hører ingen ting og jeg merker at det strammer veldig når jeg funderer på hvorfor jeg blir så veldig, veldig sint når jeg først blir sint..
Endelig slipper genseren, en lettelse fyller meg når jeg ser at jeg klarer å krølle genseren til å bli liten nok til å passe under komoden..

Jeg klarer ikke ta av alle klærne. Klarer ikke å gjøre mot/med meg som jeg kan gjøre med så mange andre....
 Jeg inser at jeg må passe meg litt og være litt varsom. Er ikke alltid like gøy og hente inn den siste sokken jeg har kastet hos noen, når den som gir den fra seg så vidt klarer å se meg i øynene...

Noe gammelt skal bli nytt :D

Som nevnt før så har jeg kjøpt meg hus. Jeg har også flyttet inn. Jeg har pakket ut sakene mine og så vidt rukket å slått meg til ro...
Nå pakkes tingene mine sammen igjen. Alle tingene mine... bøkene, klærne, kjøleskapet, senga, hundeutstyr osv. For her skal det rives og bygges. Hele første etasjen skal forandres..
Jeg gleder meg..... til det er ferdig.. :D :D

For de av dere som så på huset da det lå på finn, så så det slik ut

Vel, gode fotografer kan få ting til å se ganske bra ut :)
Men denne fotografen hadde også glemt å ta bilder av enkelte ting og rom...

Så, her skal vegger rives, rom skal flyttes, og gulvet skal lages på nytt!


Om noen føler at de har lyst til å bidra litt til å hjelpe meg i gang, så kommer jeg til å sette av en helg (etter jeg har tømt huset) som jeg inviterer de som vil på dugnad til å rive opp gulv og vegger. :D Bare å gi en lyd vis noen ønsker å være med :) Man kan jo se på det som nyttig lærdom, eller god trening, eller bare nestekjærlighet om man vil :P

Oi, noe har man visst glemt å trene på

Jeg glemte å skrive det i forrige blogginlegg, men jeg fikk en liten overraskelse for noen treninger siden. Det viser seg nemlig at Molly bare setter seg inn i fot/utgangstillig vis hun er innenfor 1 meter fra meg. Jeg fant ut dette da jeg skulle ha henne inn i fot med apporten. Hun ante jo ikke hva jeg mente...
Grunnet gjeting under innkalling har jeg kun fokusert fart/ikke gjeting og ikke at hun skal ha fine innsitt. Litt usikker på hva slags komando jeg har brukt, for når hun sitter igjen der ute og jeg står x antall meter ifra og roper "FOT" så er det ingen hund som kommer....

Hun vet tydligvis ikke hva FOT betyr på avstand!!!! Og jeg som har gått å trodd det. Når jeg lykkes med å få henne til å reise seg og komme så stopper hun rett forran meg og lurer på hva som skal skje... Så nå har jeg de kjipeste treningene EVER!.  "sitt"...."fot"  "sitt"...."fot"  "sitt"...."fot"

Kobler av med ruta innimellom. Har fått noen supre tips der som jeg gleder meg å jobbe med!

trening, trening, trening :D

I går var jeg på min første runderingstrening med NRH gjengen. Jeg tror dette er noe Molly kommer til å like veldig godt! Det vi gjorde var å stille oss opp på midtlinjen, så dukket det opp et menneske langt ute i skogen. De første gangene hadde vi både lyd og syns påvirkning. Etterhvert hadde vi bare syn. Molly løp rett ut og fant figuranten og samtlige skrøyt av hennes lekemåte. Hun var visst veldig god til å leke :D Jeg fikk erfare hvor lite som skal til før ting blir for vanskelig i innlæring og jeg fikk nok en gang erfare hvor vàr hun er på meg... Når Molly hadde skjønt poenget tenkte jeg jeg skulle legge på en komando, men ide jeg sa"runder" så stoppet hun opp og skikket på meg. "hva skal jeg nå??" hehe. Så da måtte det litt sterkere påvirkning på for at hun skulle løpe rett ut uten å bry seg om meg.


I dag har vi trent lydighet og ting går virkelig fremover! Vi fikk et par fine inkallinger hvor det var fart, ikke gjeting ;) SNår jeg skulle trene apport (pga tygging) så var det ikke så mye å jobbe med akkuratt, for hun tygde IKKE!!!! Vi trener fortsatt en del på fot og jeg syns det føles ut som vi går i riktig retning. Har vært veldig heldig å fått trent med Line, så hun har klikket og gitt tilbakemeldinger hele veien. Å rette opp en feilplassert fot er nemlig ganske vanskelig alene, og jeg er avhengi av et trent øye slik at det blir riktig denne gangen :D

Så kort oppsumert er jeg super fornøyd med min lille mallefrøken!

Skal prøve å få tatt noen bilder på treningene fremover, og kanskje tilogmed en film ;)

Helene gjør ting hun virkelig er dårlig på!!!

Jeg har som mål å gjøre opptil flere "ting jeg ikke kan" i løpet av 2013.
Og i dag er jeg GODT i gang med den tingen jeg tror jeg er absolutt dårligst på, nemlig å KJEDE MEG!!!!
Siden kl 15.00 har jeg insett at jeg kjeder meg, og her er hva jeg har gjort siden da:
Spilt 20 min xbox før det ble kjedelig
Sett på tv (den har stått på hele tiden)
Sjekka facebook MANGE ganger.
Spist
Drukket
Sjekka kjøleskapet (mange ganger)
gitt hundene mat
lufta hundene to ganger
gått til søpla


ja... med sinnet full av uro, hjernen utrolig rastløs og kroppen super lat så kjeder jeg med veldig. Og jeg er utrolig dårlig på det!!!!

Men trening gjør mester har jeg hørt. Så får trene litt mer tenker jeg.

Ny trening, ny morro!

Det nye året er i gang, og jeg er allerede i sving.
Jeg og Molly har vært på 2 NRH treninger og jeg STOR koser meg.
Det er en kjempe gjeng som har tatt oss veldig godt imot. Første treningen vi var på var i mørket, med spori snø. Molly hadde ingen idè overhodet om hva det var jeg ønsket av henne, så det var kanskje litt urettferdig første trening :P Vi gikk 3 spor og det siste gikk bedre enn det første. Spor nr to ble veldig kjipt da det ble lagt i motvind. Molly luktet kongen med en gang og så ikke noen grunn til å spore noe som helst :P

På søndag var vi på Borgerskogen for å trene. Der fikk jeg en innføring i asfaltspor. Heldig for meg så hadde folket vært på kurs med noen svensker og lært hvordan man skal få hunden til å gå kun i primærsporet, og ikke ferten rundt (sekundærsporet). Så Molly blir lært opp til dette fra starten.
For meg var dette helt nytt og veldig morro. Jeg klarte å hente frem tålmodigheten min og vente. For det blir mye venting når min lille skrulle skal tenke seg til selv hva som kreves for at det plutselig skal regne en kong :D
Vi gikk en del spor denne dagen, og etterhvert så det ut som hun koblet det litte grann.

Dette er virkelig noe jeg syns er spennende og ikke minst morro! Jeg syns det er kjempe givenes å lære noe nytt! Gleder meg masse til neste trening!

2013 here I come!

Da er vi kommet til år 2013. Et år jeg har virkelig god følsen på.
Dette kommer til å bli et år fult av "helene gjør ting hun ikke kan".

Jeg tjuvstartet littegrann, for jeg gikk på langerenn med Molly for første gang for 2 dager siden. Det er noe jeg håper å få gjort masse mer av i 2013 (Det er noe jeg merket at jeg virkelig IKKE kan). I tillegg har jeg kjøpt meg kickspark og jeg skal i løpet av året lært meg å beherske den :P

I løpet av året skal jeg pusse opp huset mitt, noe jeg føler at jeg ikke er skikkelig dreven på :P hihi. Noe har jeg vært med på før, men et slikt prosjekt har jeg aldri vært i nærheten av. Det som er det jeg virkelig IKKE kan med å pusse opp er å se/planlegge hvordan jeg vil ha det. Hvor skal hvilket rom være? Hvilke farge skal veggene være? Hva slags gulv vil jeg ha? Dette krever en form for fantasi og "bestemmelsesevne" jeg ikke har. Så her trenger jeg nok en del hjelp!!!

I løpet av kort tid skal jeg på min aller første trening med NRH vestfold. Dette er også noe jeg aldri har vært med på, jeg har liten til ingen idê om hva jeg går til, men jeg gleder meg masse!!

Jeg skal i løpet av 2013 bli ferdig med skolen og dermed være ferdig fagarbeider. Dette er også noe jeg ikke har gjort før, og dermed kan jeg ikke si at jeg "kan" det :P

Ja, dette er noen av tingene som skal skje i løpet av dette året og jeg gleder meg!

Håper flere der ute ser frem til dette året og at vi kan kose oss en hel del!

Mitt eget lille nøtteskall.

Vel, siden dette er min blogg, og jeg er meg, så velger jeg å være super ærlig.
Jeg har ikke lyst til å late som ting er så mye mer fantastisk enn det er. Jeg har ikke lyst til å overbevise andre (og meg selv) om at alt er så veldig enkelt når det ikke er det.

Når ting er supert forteller jeg om det, når jeg føler at ting ikke går helt min vei, ja da forteller jeg om det også.

Jeg kan til tider komme på trening og nesten ikke tørre å trene. Jeg kan finne på å velge å trene kun ro, eller kun dekk/sitt og bli. Rett og slett fordi det ser bra ut uansett. Jeg kan pakke inn de øvelsene slik at det ser ut som vi er RÅ gode :P
Jeg føler nemlig at jeg/vi burde vært så mye lenger/bedre enn vi er...
Jeg føler at jeg har trent så mye på lineføring at den burde vært bra og jeg blir så frustrert når jeg ikke får det til.. Tilogmed Tequilla har en bedre lineføring, hun bare mangler motivasjon.
Det er så demotiverende når jeg inser at jeg har bommet om og om igjen.
Kontakten har alltid vært bra, og nå er den "så bra" at det ødlegger.(hun trekker fram for å se meg midt i øya)
Vi har trent sakte marsj hele livet får at hun skal måtte konsentrere seg.
Jeg har prøvd å fokusere på posisjon. Eller jeg HAR fokusert på posisjon, jeg har bare gjort noe feil.
VI KOMMER ALDRI MER ENN 2 SKRITT og jeg blir GAL!!!!!!!!!!

Innkallingen var super, helt til hun begynte å gjete på vei inn.

Ruta var på vei til å bli super helt til jeg belønnet henne for å snurre i ruta (istedet for å rygge bakover til riktig posisjon).  Nå betyr "ruta", løp ut i den firkanten og snurr som en gal.....

Apporten føler jeg faktisk går fremover. Tyggingen avtar.

stå under marsj tror jeg blir veldig bra bare vi får inn FVF....

MEN JEG BLIR SÅ LEI!!!! jeg vil jo så gjerne gjøre det knall bra.... Men jeg føler at det ikke går helt vår vei!!!!!

Så fra januar, skal jeg begynne å trene med redningshundene i vestfold. Det gleder jeg meg masse til. Jeg skal fortsatt trene lydighet, men ikke har mitt hovedfokus der.. Tror det blir bra for Molly..


Jeg må finne en måte å senke kravene til meg selv på, jeg bare aner ikke hvordan. Og i mens er det enda godt Molly ikke går lei :P

For en juleglede...

Det er noe eget med forhåpninger. Noe grusomt ved tro. Noe skummelt med håp og Noe veldig slitsomt med forventinger.
Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men jeg gjør det hver desember.jeg prøver så godt jeg kan å la hver, og være realistisk. Men samfunnet jobber i mot meg.
Overalt er det julepynt og juleglede. Det er julesanger og prat om den lykkeligste dagen i året.
Dette er dagen da familier samles, koser seg med god mat å drikke og gleder seg over pakker som blir delt. Dette er den dagen i året hvor alle sorger skal legges vekk, hvor man skal møte sine kjære og feire sammen med de man er mest gla i.

Det er i hvertfall hva jeg har hørt om denne "fantastiske" 24 desember...

Avsporing.....

Nå sitter jeg i stua mi og leser om kroppen, om skjelettet, muskler og forskjellige knokler. Egentlig syns jeg dette er intressant. Kan ikke si jeg syns det er kjempe spennende, men intressant. Også skal jeg ha prøve på onsdag, så da må jeg kunne dette.
Det er bare det at jeg tydligvis er såpass avhengi av mitt sosiale nettverk (også kalt facebook) at jeg er nødt til å ha pc'en på. Og når det da dukker opp utrolig vakre bilder, så må jeg jo ta en titt...

Jeg vant en runde hos fotografen, og valgte selvfølgelig å ta bilder av hundene. Så nå må jeg bare velge hvilke bilder jeg vil ha..

Som dere kanskje skjønner så er det veldig lett å spore av...
Får vel bare ta meg sammen og lese litt mer....


De beina, De beina
Fingerleddet henger fast i, håndleddet
Håndleddet henger fast i, albuleddet
Albuleddet henger fast i, skulderleddet
Og slik henger vi i hop
Ref:
De beina, de beina, de rare beina
De beina, de beina, de rare beina
De beina, de beina, de rare beina
Ja slik henger vi i hop
Tåleddet henger fast i, ankelleddet
Ankelleddet henger fast i, kneleddet
Kneleddet henger fast i, hofteleddet
Ja slik henger vi i hop!

Kunsten å være meg.

Det er sånn at det å være meg ikke alltid er like enkelt, men egentlig så er det ganske morro.
Jeg kan være verdens største pessimist, samtidig som jeg syns det er morro å finne årsaker og løsninger på ting.
 Jeg kan ha et voldsomt temperament, men jeg kan også være veldig ydmyk og er(kan være) rask til å beklage min noe (?) ufine oppførsel, om jeg syns jeg har gått for langt.
Jeg blir aldri fornøyd over min egen innsats, men jeg blir veldig stolt når jeg når noen delmål.
I tillegg til dette har jeg da en tendens til å gape over litt store "ting", men jeg inbiller meg at pga staheten min, så får jeg det til til slutt.

De siste mnd har jeg klaget over oppadgående vekt og en enorm avhengihet av sjokolade. Det er klart at det er en sammenheng her, men jeg må si at når det trengs kjempemye selvbeherskelse og mye "innihodet" diskusjoner for hvorfor man ikke skal kjøpe sjokolade når man kjører forbi en butikk,så blir livet vanskelig. Alle som røyker og har prøvd å slutte, vet hva jeg snakker om. Dette høres sikkert SUPER teit ut, men jeg skal love deg at når man først er avhengi (uansett av hva) så er det utrolig mange grunner til at man SKAL ha det.

I går tok jeg skikkelig tak i kampen, så i går og i dag har frokosten vært kyllingsalat etterfulgt av tomater. ( jeg skal inrømme at for 2 dager siden så var den gjerne etterfulgt av noe annet.... :/ )

Jeg har også kjøpt meg hus. Noe som er et mega prosjekt, men i mens jeg venter på at jeg skal bli helt ferdig, så passer jeg på å gjøre små ting får å gjør det mer til mitt ;)

(det er lys på buska, bare sånn at de som ikke ser det VET det )


Som mange kanskje vet der ute, så fungere hjernen helt sånn som den selv vil. Det er klart at tidligere erfaringer er med på å forme hvordan vi håndterer enkelte situasjoner og hvordan vi tenker i forskjellige problemstillinger.
Jeg er akkuratt nå overbevist at mine tidligere erfaringer ikke har hjulpet meg noe særlig!!. For planen min for dette blogginnlegget datt nettopp i grus da jeg var nødt til å slette noen bilder fra et eller annet picasa bildeprogram (?) for å få lov å legge inn disse 2 bildene her..
Så tenkte jeg (smart som jeg er) at når jeg først er i gang så er det jo bare å slette.
Og etter jeg hadde slettet ganske mange bilder tok jeg meg bryet og leste hva som stod på "godkjenn sletting" meldinga. Der sto det nemlig at bildene jeg sletter ikke lenger vil vises i bloggen min....
Så nå er jeg SUR (igjen). OG har lyst på SJOKOLADE (igjen). Så nå slutter jeg å skrive får så å se gjennom bloggen min og se hva som er blitt borte...


Det er faktisk GANSKE vanskelig å være meg til tider!!!!

Oh, deilige internett

Det er vel bare å komme igang. "kaste seg uti det" er vel det man sier. Ja, det man sier om ting man gruer seg til, men som man må få gjort...
Hver dag, minst en gang om dagen, tenker jeg; "Å, det skal jeg blogge om." eller "det må jeg ta bilde av så jeg får brukt det på blogen". Jeg bruker faktisk ganske mye tid på å tenke ut hvordan jeg har lyst til å formulere det jeg har lyst til å blogge om i løpet av en dag. Om det blir som tenkt er heller uvisst. Men, poenget nå er at den *#"%&(¤/# internetten er jo F*****!!!! Jeg kan ikke en gang være på finn.no og facebook samtidig!!!

Så får å oppsumere grunnen til at jeg er lite her på bloggen så er det fordi, "fantastiske" telenor bare har dekning til alle naboene mine og ikke til meg, de fleste andre internett levrandører bruker telenor sitt nett og de som ikke gjør det finner ikke huset mitt en gang. Jeg kan ikke få kabeltv ergo heller ikke internett via kabel... Så da ble det Trådløst nett da og valget falt på Netcom. Korttenkt som jeg er så kom jeg bare på telenor, netcom og ice som alternativer. Ettersom jeg sterkt missliker telenor pga lang tlf venting, uhøflige og talentløse telefondamer, og ikke minst det at de ikke har plass til huset mitt i nettverket sitt, så ble de utelukket av valget. Av Ice og NEtcom ble netcom valgt rett og slett fordi jeg har netcom tlf og jeg er fornøyd med det.
Fordi jeg var dritt lei av å sitte i tlf for å prøve å skaffe meg internett, gjorde jeg kort prosess og bestilte meg internett online. UTEN å prate med fagfolk først.
Så kom Internettet mitt, jeg gjorde som det stod beskrevet i bruksanvisningen. Og vips så var jeg på nettet... Eller...

Det huset med den svarte ringen er mitt hus. Og du må ikke tro at det lyserosa feltet er der det er best internett!! Dette er hva det betyr....

4G (Opplevd 20-80 Mb/s)Turbo-3G+ (Opplevd 1-14 Mb/s)Turbo-3G (Opplevd 0,5-3 Mb/s)GPRS/EDGE (Opptil 0,2 Mb/s)

 

Jeg aner ikke hva noen av de tingene betyr, men jeg skjønner at jeg har det værst!!!!!!!

 

Så dette er hvorfor jeg ikke har blogget i det siste....

 

Når det er skrevet og ute av systemet, så har jeg tenkt på en ting i dag.

 

Jeg lurer nemlig på en ting... 

Når man har levd 8 ÅR uten å bli SPIST eller ANGREPET av en støvsuger, hvorfor i all verden ser man (les Tequilla) fortsatt en grunn til å gjemme seg når den blir slått på? 

God natt