På valpebesøk

På lørdag tok jeg og Molly turen til Heidi etter jobb får å se hvordan det stod til med valpene hennes.
Molly fikk seg en liten overraskelse da hun valgte å følge etter Heidi inn, mens jeg sto igjen ute. Tror ikke det var 10 små valper hun forventet skulle komme løpende ut :P

Jeg beklager at bildekvaliteten er utrolig dårlig. Aktive valper og mobilkamera var vist ikke helt tingen. Får ta med onkli kamera neste gang :D

Dikt

I lekse til i morgen skulle vi finne et dikt på engelsk som vi skal kunne fremføre utenat.
Dette kom jeg på litt sent, altså i dag, så jeg har saumfart internettet!!
Etter mange tårevåte, triste og dype dikt kom jeg over en side med mange morsomme dikt. Og plutselig fikk jeg problemer med å velge bare et :o

Den første her ville jo vært passende til meg ;)

My Dog Ate My Homework

My dog ate my homework.
That mischievous pup
got hold of my homework
and gobbled it up.

My dog ate my homework.
It's gonna be late.
I guess that the teacher
will just have to wait.

My dog ate my homework.
He swallowed it whole.
I shouldn't have mixed it
with food in his bowl.

--Kenn Nesbitt

Denne kunne jo passe litt med tanke på at halloween snart er her..

Halloween is Nearly Here

A Funny Halloween Poem for Kids

Halloween is nearly here. I've got my costume planned. It's sure to be the most horrific outfit in the land. If you should see me coming you may scream and hide your head. My get-up will, I guarantee, fill every heart with dread. My costume may cause nightmares. Yes, my mask may stop your heart. You might just shriek and wet yourself, then squeamishly depart. And yet, I won't be dressing as you might expect me to. I will not be a vampire or ghost that hollers "boo!" I won't look like a werewolf or a goblin or a ghoul, or even like a slimy blob of deadly, dripping drool. I will not be a zombie or some other horrid creature. No, this year I'll be much, much worse... I'm dressing as a teacher. --Kenn Nesbitt Men pga min historie med læreren ble det dette: You Can Argue with a Tennis Ball You can argue with a tennis ball or argue with your hat. You can argue with bananas or a broken baseball bat. You can argue with your locker. You can argue with your shoe. You can argue all day long until your face is turning blue. You can argue with a pickle. You can argue with a bee. It's a fact that you can argue with most anything you see. You can argue with the football field or argue with the bleachers. But I've found it isn't very smart to argue with the teachers. --Kenn Nesbitt Ønsk meg lykke til ;)

 

Prøvenerver!!!

Det å gå på skole er noe jeg trives veldig med. Fagene jeg har er spennende og intressante. Jeg kommer godt forberedt til timene og jeg gjør mer enn hva jeg trenger av lekser.
På onsdag skal vi ha vår første prøve og jeg har nerver så det holder. I sta når jeg åpnet bøkene begynte jeg til og med å gråte.

Selvom jeg nå har lest mer enn hva jeg noen gang har gjort i min skolekarriere føler jeg meg fortsatt ikke gått nok forberedt. Jeg er redd for å ikke lykkes, eller ikke gjøre det bra nok.
Ikke vet jeg hvem jeg skal være bra nok for, men jeg går ut ifra at det bare er meg selv.
Jeg har vanvittig høye krav til meg selv. Selvom jeg til tider vet at de er helt uoppnålige, så klarer jeg ikke senke de.
"så lenge man gjør det beste man kan er det alltid bra nok". Det sier jeg til alle andre, men når det kommer til meg selv er det ikke sånn. For meg blir det aldri bra nok...
Jeg fikk 5 på min første engelsk innlevering. Dette burde jeg være stolt over, men jeg vet at på den oppgaven kunne jeg gjort bedre, så derfor er jeg ikke fornøyd.

Jeg liker ikke å gjøre ting halvgjort og jeg liker ikke å være blandt de dårligste.
Jeg vil være på toppen, blandt de ivrigste, flinkeste i klassen.
Alltid er jeg for tidlig ute, endten det er jobb eller skole. Gjerne en halvtime før jeg må. Jeg sitter alltid på første rad og jeg deltar så mye jeg kan i timen. Prøver alltid å gjøre alle andre fornøyd.
I tillegg vil jeg jo lære, jeg vil kunne mer...

I det siste har det vært vanskelig å åpne skoleboka og jeg leser de samme sidene omigjen og omigjen uten å få med meg så mye. Jeg gruer meg tydligvis så mye at jeg får "lesesperre".

Det er ikke verdens undergang om jeg ikke gjør det best på denne prøven. Og det kommer flere prøver fremover hvis jeg trenger å hente meg inn..
Jeg vil bare så inderlig gjøre meg selv fornøyd.....

Alenetid....

Jeg har så lyst til å kunne nyte det å være alene. Det å kunne gå tur i skogen med hundene og bare nyte stillheten.
I hodet mitt sees det på som en deilig drøm det å nyte naturen alene. Men i praksis er det ikke det.
Etter 2 mnd med fult kjør gledet jeg meg til en dag alene. I hodet mitt har jeg fantasert om denne dagen leeenge. Men i praksis blir det ikke sånn. Jeg kjeder meg og blir rastløs med en gang...

Lurer på hvordan man kan trene på dette jeg.. For det har jeg lyst til å trene på...

Jeg har virkelig lyst til å kunne nyte mitt eget selskap over tid!!!
Tror jeg skal ha det som et mål fremover. Bli litt mindre avhengi av andre og litt mer fornøyd med meg og mitt ;)

Ha en fin fredag

Høstmorgen

Det er så deilig når ting faller sakte, men sikkert på plass. Du ser at puslespillet nærmer seg ferdig, og du kan slå deg til ro med at de aller siste bitene vil bruke litt tid.

I dag våknet jeg uthvilt til en kald høstmorgen. Det er rim på bakken og sola er på vei opp.
Tequilla har funnet seg en solplass i sofaen, mens Molly har lagt seg ute.
Jeg har satt meg under et pledd i stua.
Jeg vet at etter denne helgen vil ting være annerledes og jeg lurer på hvordan det blir.
Følsene inni meg er på konstant karusell, og det hele gjør meg til tider veldig kvalm. På den andre siden gleder jeg meg til å komme videre. Leve livet sånn som jeg ønsker til enhver tid...

Uvissheten om hvor jeg ender gjør meg både spent og nervøs. Innimellom er det best å ikke tenke på det. Andre ganger drømmer jeg meg bort. De fleste ganger tar jeg bare hver dag som den kommer, hvert minutt, og hver time. Fyller tiden akuratt nå med det som måtte falle naturlig.

Innestengt...

"Noen ganger må man lukke dører for at andre skal åpne seg". Det har jeg i hvertfall hørt mange ganger.
Det jeg sliter litt med er at akkurat nå føler jeg at jeg står i en heis, midt i mellom 2 etasjer. Døra står med en så liten sprekk at jeg ikke kan klatre ut verken oppe eller nede. Og heisen går ikke videre før døra er igjen. Noe det virker som aldri skal skje.

Inne i heiser er en laberynt av knapper jeg må trykke på i riktig rekkefølge får å lukke døra.
Det står forskjellige ting på de og jeg prøver å følge hjerte. Hva føles riktig. Men så blir det feil.
Da prøver jeg fornuften. Så blir det feil også. Hva med magefølsen da? Eller samvittigheten? Eller en god match?
Uff. døra står der like herlig og jeg blir fylt opp av frustrasjon. Panisk trykker jeg på alle knappene samtidig. Og vips så satte jeg igang en hylende og blinkende alarm!!!

Jeg synker ned i hjørnet av heisen og venter på at det hele bare skal gå over av seg selv.

Fullkommen dag!!

Idag har vært en av de bedre dagene på leeeenge!! Ja, jeg må vel egentlig si at den har vært helt fullkommen.
Først stod jeg opp så tidlig at jeg rakk å nyte frokost forran dataen og jeg rakk å lufte hundene.Det neste som stod på tapenen var å reise på jobb. Jeg tok med meg Molly og reiste til zoomarkedet.
Når det nærmet seg arbeidslutt kom Lene på besøk og vi fikk prøvd litt seler på khane'nanen. :)
Så tuslet jeg og lene over til sportsbutikken hvor vi fikk kjøpt et trekk som skal holde lene varm i teltet og jeg fikk endelig kjøpt meg nye turjoggesko!!

Etter dette fant vi oss en fin plass å trene disse valpene litt på. Ble en grei trening hvor jeg innså at jeg ikke skal trene noe apport uten å få hjelp fra en som kan dette :P Så da ble det litt "stå" og "inkalling"s trening i stedet.
Etter trening var det en tur inn igjen i dyrebutikken og kjøpe nytt halsbånd til Molly. (Bilde kommer senere)

Så bar det hjem til Heidi hvor vi skiftet til turklær, tredde på hundene sele

og oss selv et godt magebelte







Så bar det ut på tur. Jeg var modig å prøvde de nye skoene, og det gikk supert. Ble ikke et gnagsår!!!

 

Jeg avslutter dagen med ferdigmat og en deilig kald øl, bena i sofaen, dataen i fanget og tv'en på!

Ha en strålende helg folkens!

Tur i mørket..

Når høsten kommer kommer også mørket. Og i går tok jeg med meg hundene og hodelykt får å gå en liten kveldstur.

Det så ut til at Molly så ganske godt ute i mørket, mens Tequilla var mer usikker og holdt seg mest i nærheten.
I enden av stien vi gikk var det en mast, og ut fra masten og ned i bakken gikk det noen tjukke vaiere(?).
Stakkar Tequilla gikk med nesa i bakken litt bak oss. plutselig hørte jeg et skikkelig pang og en veldig hyl, og da jeg snudde meg var det dette jeg så i lyset av lommelykten.

Det ser ikke så ille ut på bildet, men det så veldig ille ut ute i skogen.
Hun har rett og slett fått et brannsår i panna. All pelsen er skrapet bort og det vesket ut av såret..
Stakar nurket mitt!!

Morgenstund har gull i munn

Jeg kjenner at det er deilig å stå opp litt tidlig igjen. Jeg har alt for lenge sløvet bort den deilige morgenen.
Det tar litt tid å komme helt i mål i forhold til hva jeg ønsker å få ut av denne flotte tiden, men foreløpig ha jeg i alle fall kommet meg ut av senga. Jeg rekker å spise en ordentlig frokost og jeg rekker å sitte på dataen :P hehe.
Hundene får mat og de får være ute. Ettersom min ønskemorgen ikke er her helt enda, så blir det ball og frisbee kasting på morningen i stedet for tur akkuratt i dag og kanskje i morgen.
For foreløpig så er jeg og Tequilla litt trøtte.

Mens Molly derimot....

 God morgen! ;)

filming av trening.. noen Aha opplevelser ;)

Jeg har jo fått meg ny data og av den grunn tenkte jeg jeg skulle legge over alle bildene på tlf min. Greit å ha de på pc'en også. ;)

Blant alle disse bildene kom det også en del videosnutter. For en gang skyld tenkte jeg at jeg skulle se på disse filmene og slette de jeg ikke ville ha.

Det viste seg at noen har filmet meg litt under trening, og jeg ser jo nå KLART OG TYDELIG hvorfor hunden min ikke kan stort. Jeg klikker og belønner i hytt og gevær.
Jeg ser spesielt at vis jeg har prøvd på en ting mange ganger, og det egentlig aldri blir bedre.Ja, da klikker og belønner jeg på gang nr 110 bare får å gjøre det :P

Så fremover blir det andre som får klikke også skal jeg nok prioritere å filme litt innimellom bare får å få evaluert litt. Greit å se om jeg blir noe bedre eller om jeg bare fortsetter med dette tullet :P
 

Legg ut tittel

Noen ganger i livet tar man valg som kanskje overasker deg selv like mye som det overrasker andre. Man våkner plutselig opp av noe som har virket som et evig langt dvale. Man ser seg nødt til å ta tak i seg selv og riste seg litt i nakken Man er nødt til å forandre fokus og konsentrere seg om seg selv og sin egen fremtid. Hva vil man egentlig? Hvor vil man egentlig? Hva trenger man? Og hva skal til får å komme dit?
Jeg har nå tatt noen valg, noen vanskeligere enn andre. Det ene er at jeg har valgt å fokusere på meg selv og min fremtid. Jeg har begynt på skolen får å sikre jobb i fremtiden.
Det å være årsvikar eller ekstrahjep er ikke noe for meg lenger. Jeg vil ha noe stabilt. Noe å lene meg på, noe trygt.
For meg er økonomi veldig viktig. Det å vite at de pengene som kommer inn holder til de pengene som må ut. Det at det kommer litt ekstra inn slik at man innimellom kan gjøre det man har lyst til er opptimalt.


For 7 mnd siden fikk jeg drømmen min oppfylt. Jeg fikk mitt nye håp. Jeg fikk Molly.
De siste 6 mnd har jeg forsømt meg selv og hundene mine på en måte jeg ikke er stolt av. Hundene har fått alt de har trengt, så de har ikke lidd noen nød, men jeg hadde håp, ønsker og planer for meg og Molly. Disse har jeg ikke fått begynt på enda...
Når man først har kjørt seg så fast som jeg føler at jeg har gjort er man nødt til å ta noen grep får å hente seg inn igjen.
Heldigvis er jeg igang.
Bitene detter sakte, men sikkert på plass og jeg har begynt på den riktige veien. Skritt for skritt.
Jeg føler det tar evigheter, men det er ikke noe som kan pushes frem. Det må ta den tiden det tar.
Men snart.. veldig snart... Da er jeg tilbake, sterkere enn noen gang før, og da har jeg en ivrig og klar  Molly ved min side!!!

Barnesanger.....

I går kveld nynnet Richard på Øystein Sundes sang "Kjekt å ha", men til hans store fortvilelse kunne han ikke så mye av teksten. -Du som har jobbet i barnehage kan vel den.. -Nei, svarte jeg, og forklarte at det var mere sånne sanger som "dine ører henger ned" som ble sunget i barnehagen.
*-Hvis dine ører henger ned, kan du ta dem å vifte med.... - hvis nesa di er lang, kan du bruke den som fiskestang.... - hvis rompa de er stor, kan du bruke den som spisebord.* Jeg sang de første linjene i alle versene og var fornøyd med at jeg husket i hvertfall det :)
- Hm. Den sanger bare lader opp til mobbing den. Utbrøt Richard når jeg omsider ble ferdig med syngingen. -"haha, rompa de er så stor at man kan spise av den" og "nesa de er lang som en fiskestang" må vel noen av barna finne på å si til de andre. Richard var overbevist.
    Litt fortomlet over denne reaksjonen fant jeg andre sanger vi synger i barnehagen. *Hiv og hoi snart er skatten vår.* og *under den hvite bro seilte en båt med to* etterfulgt av vers nr to * under den mørke jord ligger min bestemor, der har hun liggi i 300 år uten en kaffetår.* - også har du den fineste sangen av alle, fortsatte jeg før han rakk og si noe. * Puff den lille dragen bor i et vann, ved siden av de store hav i et fjernt og fremmed land.Puff den lille dragen, lykkelig og fri, et magisk dyr fra eventyr i guttens fantasi.*
Fornøyd la jeg meg bedre til rette og tenkte at nå hadde jeg stilt barnesangene i et bedre lys.
- Er det ikke litt rart, kom det da fra Richard, at en av de mest populære barnesangene starter med verdens værste kjønnsykdom (HIV og hoi) og at den fineste sangen du har sunget med barna i barnehagen er en sang om marihuana. Ikke nok med det, men dere topper sanglista med en dau bestemor..