tirsdag 29. desember 2015

Innimellom så får mammahjertet et lite støkk

Det er noe eget når de vakre små er utrøstelig. Når man ser at se har vondt, og man ikke får gjort noen verdens ting for å hjelpe.

I går var Molly så uheldig at hun ble løpt ned av en litt tyngre hund. Det var mørkt så jeg så ikke hva som skjedde, jeg bare hørte at noen traff hverandre og like etter kom en febrilsk hyling.
Jeg fant Molly i mørket og hun falt om forran meg. Hun hylte som jeg aldri har hørt før og det venstre forbenet sto rett ut.
Mammahjertet fikk seg en trøkk. Denne hunden slår seg stadig, men hyler gjør den aldri.
Hun så helt fra seg ut i blikket, og jeg var livredd for at hun var ødelagt.

Etter noen lange sekunder fikk jeg henne på bena og hun halter seg opp i lyset. Jeg fikk tatt en nærmere titt og bestemte meg for og se an til i dag.

I natt klarte hun ikke å legge seg. Hun prøvde mange ganger uten å få seg helt ned, så til slutt slapp hun seg bare ned oppå meg. Jeg la hun forsiktig i armkroken min og la meg så langt ut i senga jeg kunne for å gi henne plass.
I løpet av natten prøvde hun å snu på seg, men da hun satte benet i veggen skrek hun igjen. Jeg ga henne mer plass og prøvde å roe henne, men hun bare skrek og skrek.
Mammahjertet skrek med henne!
Heldigvis roet det seg og vi fikk et par timer med søvn før vi satte snuta mot dyrlegen.
Der ble hun bøyd og tøyd og strukket på alle mulige måter, men hun ga ingen utrykk for noe ubehag.
Så da var det ut å observere.
Hun haltet på både venstre og høyre fremben samtidig som hun så ut til å slite med ett eller annet bak.
Så da var det inn igjen. Denne gangen ble hun dopet og rønket.
Det ble tatt flere bilder av nakke, skulder, albue, rygg og ben. Heldigvis ingen brudd.

Så nå er det smertestillende, ro og kun tisseturer i bånd i en uke før vi skal tilbake for en ny titt..
Håper virkelig at hun bare ble skikkelig forslått og at alt er bra innen jeg skal tilbake.

Men jeg må si at mammahjertet mitt sliter litt når jeg ser at hun vegrer seg for å gå opp og ned av sofaen og når jeg ser at hun ligger rett ut på gulvet og avviser alle valpens forsøk på kontakt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar