NRH Påskecamp 2014

Etter påskecampen i 2014 skrev jeg en artikkel som jeg sendte inn til Redningshunden, men artikkelen kom ikke med.
Så da deler jeg den her i stedet :D

Påskecamp med NRH Buskerud

Som dere sikkert har skjønt så har jeg hatt hund noen år. Det er 13 år siden jeg fikk min første hund, og jeg har vært en aktiv kursdeltaker helt siden den gang.  Jeg har vært på det meste av lydighetskurs (fra valp til konkurranse), barn og hund leir, ukes kurs, helgekurs, freestylekurs, agility kurs, blodsporkurs.. Ja. Det meste man kan prøve seg på har jeg prøvd.

Etter jeg begynte i NRH har det fortsatt i den retningen. Det har vært kurs for meg som hundefører, og kurs for meg og min hund. Jeg har vært på grunnkurs i Oslo, førstehjelpskurs på Ål, sporkurs med SWDI i Vestfold osv. 

Det jeg syns NRH er virkelig flinke til, er å ha samlinger. Samlinger som går over flere dager hvor man både får trent hund i forskjellige grener og man får vært sosial. For utenom hovedkursene så er det flere samlinger rundt om i landet til alle årets tider og denne runden var det NRH Buskerud sin Påskecamp som stod for tur!

Ivrig som jeg er reiste jeg oppover til Torpomoen en dag før jeg hadde planlagt. Jeg gledet meg så mye at jeg klarte ikke vente lenger.  Jeg er livredd for å gå glipp av noe, så når sjefsarrangøren sa at det bare var å komme, så pakket jeg bilen i hu og hast og kjørte av gårde. Vel fremme på Torpomoen fikk jeg kjapt innlosjert meg på rommet mitt. Rommet var like bra som jeg husket.  Med køyeseng, sofa, klesskap og eget bad, var det akkurat som å flytte inn på en liten hybel  :D

Ofte på slike samlinger kan man melde seg på et par aktiviteter man vil gjøre med hunden sin, og her var det intet unntak.  Ikke vet jeg hvordan det er mulig å klare å få til så mye bra på så kort tid, men her kunne du komme som helt fersk, eller viderekommen, og få trent på det meste. Det var også muligheter for å ta mange av de obligatoriske kursene som kreves i utdanningsløpet mot å bli en godkjent redningsekvipasje.

Det var grunnkurs med utmarsj for både sommer og vinterhunder, førstehjelpskurs for nye NRH’ere og repetisjonskurs for hundeførere, B Ukasarbeid både sommer og vinter, og trening i alle grener man måtte ønske.

Det ble også gjennomført en del prøver. F.eks. :  Apellprøven, felt, B-spor og B-rundering  for sommerhundene.

 

Jeg for min del skulle bare ta utmarsjen. Så jeg reiste egentlig mest på ferie. Planen min var å trene hund og slappe av. Jeg ønsket å trene litt ruin, (hva nå det innebar) og å få gått en del spor. Og begge deler fikk jeg gjort. 

De første dagene gikk med på å mingle en hel masse. Jeg elsker det å møte nye mennesker, og spesielt da mennesker med samme interesse. Jeg føler ofte at jeg får vel så mye ny kunnskap ut av de kveldene hvor man drikker litt vin og forteller historier, som når man sitter i en forelesningssal. NRH er proppfull av mennesker i alle aldre og med mye forskjellig erfaring. Om man tar seg tid og viser litt interesse så får man høre historier som får deg både til å le og gråte. 

Selv om det var skuffende få som ble sittende oppe utover de sene nattetimer, så var det akkurat nok til at jeg koste meg ufattelig mye. Jeg skjønte fort at etter denne uka kom jeg til å trenge et par dager fri så jeg bare kunne få sove, for her var det mye jeg ville få med meg.

Når sola tittet inn gjennom vinduet var det bare å stå opp.  Det var best å ha luftet hunden ferdig før de andre sto opp slik at jeg kunne få med meg alle frokostsamtalene og alle planene for dagen. Jeg fikk selvfølgelig et kjempeproblem da jeg skjønte at det skulle foregå mange ting på en gang.  Jeg ville jo være med på alt!! Jeg fant ut at det var best å holde seg til den opprinnelige planen, så jeg slang meg på ruin treningen.

Jeg har alltid tenkt at det å trene ruin er kult fordi hunden får prøve seg på så mye forskjellig miljø. Jeg har sett for meg at hunden får sprengt litt grenser i forhold til hva slags underlag og omgivelser den må jobbe i. Det jeg derimot ikke hadde tenkt på var at dette var jo nye miljøer for meg også!

Iveren steg i meg da jeg kjørte opp mot treningsanlegget. Hunden skulle få søke i rom som brannvesenet bruker til øvelse. Dette er helt mørke rom, med forskjellige gulv og forskjellige hindringer.  Åh, som jeg gledet meg. :D :D

Det jeg derimot ikke hadde tenkt på var at jeg måtte jo inn der jeg også.  Hver gang hunden gjorde et funn, så var jeg faktisk nødt til å lete meg frem i mørket.. Ikke bare luktet der rart der inne, jeg støtte jo stadig på noen hindringer også. Enten det var dekk som lå og slang, eller det var dukker som satt opp etter veggen, eller om det var sofaer og stoler som sto plassert sånn OVERALT.   «Herregud» , tenker dere sikkert nå, «hun kunne jo bare brukt en lommelykt» . Og ja, det kunne jeg om jeg hadde tenkt på det...

Når vi begge var blitt noenlunde komfortable med å lete oss frem i mørket kom en av ruindamene med en fantastisk idé.  Jeg kunne jo få bære hunden min opp sprinkeltrappa og sette henne i søk i 2.etg.  «Hahahahaha», tenkte jeg, «bære henne opp… hahahahaha».  Joda. Hun skulle bæres, men jeg skulle ha henne i en sele på ryggen. Jeg så for meg full panikk og sprelling og biting og stress og blod og tårer. Så jeg spurte pent om det ikke var mulig å få låne en munnkurv også, men det var det visst ikke. «Nei vel nei! Da fikk i hvert fall makkeren min fra Vestfold som kjenner hunden fra før, fore på den bikkja masse pølsebiter!!!» Jeg hadde nok en smule lysere stemme en vanlig, og pulsen min var rimelig høy. Jeg var overbevist om at dette ble et helvete for både meg og hunden.

Jeg tok visst feil. Det var visst bare jeg som syntes dette var skummelt. Og om jeg hadde hatt ord for det så skulle jeg beskrevet hvor fantastisk bra jeg følte meg da jeg reiste meg opp med et mallekrek hengene rolig på ryggen min. Det gikk virkelig over all forventning!!! Når jeg omsider hadde kommet meg opp sprinkeltrappa uten å stange Molly’s hodet altfor mange ganger i rekkverket var det bare drite i å kjøre noe søk. Jeg var så stolt og så overveldet at jeg måtte bare bære hunden ned igjen.  Og jeg er helt sikker på at om ikke noen hadde trengt å få igjen den selen, så hadde jeg nok båret rundt på den hunden enda.

Uka gikk så altfor fort, og jeg var nødt til å reise hjem før selve høydepunktet. På lørdag var det påskemiddag og på menyen stod det: Lammestek m/ saus, fløtegratinerte poteter og ratatouille. Etter hva ryktene og facebook sier, så var det en festglad gjeng som koste seg utover nattetimene den kvelden.

Jeg håper virkelig at dette blir en årlig tradisjon, for makan til Camp skal man lete lenge etter!

All ære til NRH Buskerud, som ordnet en slik fantastisk Påskecamp, og en stor takk til alle som bidro for å få den gjennomførbar!

Mvh En superfornøyd Helene Johansson, og en litt mer erfaren Molly

 

Sommerens høydepunkt!!!??

I sommer har jeg opplevd så sinsykt mye bra. Mange kule ting som absolutt burde tatt min fulle og hele oppmerksomhet, eller ihvertfall vært det jeg tenkte mest på, og som jeg burde vært mest opptatt av.

Jeg burde ha ønsket å fortelle om hvordan hårene reiste seg på armen min når jeg og Molly kun sto noen meter i fra helikopteret som lettet med en hundefører og dens hund hengende under seg.

Jeg burde ha fokusert på gode venner og godt selskap.

 Jeg kunne ha brukt mer tid på å leke...

eller lært meg hvordan teltturer egentlig skal foregå.....

Men i stedet har jeg brukt utrolig mye tid på noe helt annet. Fokuset mitt har liksom flyttet seg fra det som egentlig er viktg,til noe som brått har blitt veldig viktig for meg...

Det har jeg gitt meg glede, sinne, frustrasjon, nye opplevelser og MANGE, MANGE snapps...

LUGGEN MIN!!!!!!! 

mine nye bestevenner........

Med (U)vennlig hilsen den nyligblitteForfengelige Meg....

Akutte stress/panikk reaksjoner......

Jeg har ofte lurt litt på hvordan jeg vil reagere ved akutte situasjoner som krever at man handler raskt... Nå lurer jeg ikke lenger... Og jeg må innrømme at jeg håper aldri jeg blir førstemann til en ulykke.....

Akutte stress/panikk reaksjoner = ALL LOGIKK UTGÅR!!!

Bevis 1:

Når jeg var på kurs i Arendal i sommer bodde jeg og Lene på Hove camping. De hadde hatt litt problemer med strømmen så jeg fikk ikke noe nøkkelkort til bommen første dagen. Dette måtte jeg komme å plukke opp den dagen bommen evt var stengt.. Så på vei hjem fra trening ser jeg at bommen er stengt. Jeg parkerer rett utenfor resepsjonen for å slippe å gå så langt.. 

I det jeg er 1 meter forran bilen min roper en mann, "OIOIOI!!!" Jeg snur meg og ser at bilen følger etter meg.... Mannen spretter opp fra stolen sin for å stoppe bilen min i å rulle rett i huset.. Jeg derimot tenker at jeg må inn i bilen og sette på håndbrekke...
Uten å tenke noe som helst tar jeg meg selv i å henge gjennom vinduet og rope "JEG NÅR IKKE BREKKET!!! JEG NÅR IKKE BREKKET!!!!"

Etter en liten stund innser jeg at jeg må ut av vinduet, åpne døra og gå inn i bilen... 

Så når jeg endelig har fått på brekket titter jeg ut av frontruta og ser 3 menn som står å holder på bilen min med noen ansiktsuttrykk som gjør at jeg fortsatt blir flau når jeg tenker på dette.... 

Hva i all verden fikk meg til å tro at det å stupe inn et vindu på en hiace er den raskeste måten å stoppe den på??????

Bevis 2:

Jeg har endelig fått meg vaskemaskin og tørketrommel, og jeg hadde endelig fått satt dette på plass. Ting var i vater og jeg var klar for å kjøre min første vask... Dette gikk på ingen måte som det skulle og det hele endte med at maskinen hoppet seg utover gulvet helt til stikkontakten ble dratt ut.. Handy som jeg er tenkte jeg at det var bare å få dyttet dette tilbake på plass slik at jeg kunne fortsette å vaske....
Men i kampens hete løsna det en kobling mellom krana og vaskemaskina og MASSE vann sprutet utover baderomsgulvet..
Jeg klarte ikke å skru av krana, så jeg tok strømmen i hele huset i stedet og satte på samtlige kraner slik at trykktanken skulle bli tom fortest mulig.. Når jeg omsider klarte å stenge krana grep panikken meg.. FUCK!! Gulvet er jo fult av vann!!! OH NO!! Så hva gjør jeg?? Jo, jeg tømmer hele skittentøyskurven på gulvet og begynner å tørke opp!! Alle hånklær jeg hadde og alle skittene klær havnet på gulvet for å få vekk den store mengden vann!

Det var ikke før Brita lurte på hva som hadde skjedd på badet mitt at jeg kom på at jeg har et sluk på baderomsgulvet... Jeg kunne jo bare ha børstet vannet ned dit..........

Å lære, eller ikke lære... That's the question.....

Det er egentlig noe dritt å lære nye ting... Det er min påstand. For jo mer jeg lærer av nye ting, jo mer har jeg lyst til å starte på nytt.
Jeg har lyst til å gjøre ting riktig fra starten av.
Jeg har lyst til å slippe å jobbe mot de tingene jeg tidligere har lært hunden min.
Jeg har lyst til at ting skal gå mer fremover enn bakover.
Jeg har lyst til å få til ting litt fortere :P

Jeg er super fornøyd med min Molly, hun er et arbeidsjern uten like, og hennes iver i å gjøre meg til lags gjør at jeg har utallige forsøk. Men det er så mye jeg kunne ønske jeg visste før jeg fikk henne. Så jeg kunne gjort ting i riktig rekkefølge. Fokusert på de rette tingen...

Jeg vet at vi alltid tenker sånn. Molly er min tredje hund, og jeg har tenkt slik med alle sammen. "Med den neste hunden blir det bra, for da vet jeg hva jeg skal". Men nå er dette ikke bare min neste, men min neste etter det igjen. Og jeg sitter fortsatt og har lyst på en ny valp for å starte fra scratch.

BAH!!!!! Dette er så frustrerende...
Kanskje jeg rett og slett bare må slutte å tilegne meg ny kunnskap...

Dritt bok, som er så altfor fengende og logisk og lærerik og inspirerende og 2 år for sent i mine hender!!!!!!

Frysmarkering

Jeg har bestemt meg for at jeg ønsker å ha frysmarkering på gjenstander når vi går spor. Til nå har Molly plukket, tygd på og spyttet til meg de gjenstandene hun har funnet. Og jeg syns det har rotet til sporet litt, pluss at hun tjafser så mye på gjenstandene at det bare blir kaos :P

Etter en lynkjapp introduksjon av innlæring på dette med å fryse har jeg faktisk trent litt hver dag :D Men jeg sliter veldig med timingen på belønningen, samtidig som jeg sliter med å dra strikken lenger. Jeg prøver å vente ut belønningen litt slik at hun skal holde posisjonen lenger, men da begynner hun og plukke opp mynten i stedet.. :/
Men vi fortsetter å trene, så får vi det nok til til slutt :P

En ny uke på kurs :D

Da har jeg kommet tilbake fra enda et kurs. Denne gangen var det Siv og Marens kursfestival som sto for tur.
Det som gjorde denne uken litt ekstra super, var at ikke bare skulle jeg få trene hund en hel uke, men det skulle gjøres i Arendal. :D En uke på sørlandet!! FERIE kalles det ;)

Uken ble fylt med hundetrening, foredrag, øl, champagne, bål, gitar, sang, grilling, motivasjon, inspirasjon og masse ny kunnskap.

Instruktørene var  Towa Lindh, Tobias Gustavsson og Emma Wilblad. 3 kjempe dyktig svensker :D
I tillegg hadde Jørgen Rørvik et foredrag om Motivasjon og Mental trening. Et foredrag som virkelig satte igang tankeboksen og som garantert komme til å bidra til økt antall bra dager :D

Jeg bestemte meg for en stund tilbake å legge LP treningen på hylla, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg kjennner at det kribler litt i hendene for å fortsette bare litt til..... og kanskje komme litt lenger... bare litt nærmere det som en gang var målet vårt... :o ;)

Det jeg faktisk har fått trent masse på denne uken er "hold fast" og det å ikke tygge på apporten. Samt at vi har fått innføring av "frys på gjenstand" :D
Jeg har også lært noen måter å trene fokus og konsentrasjon på, så nå gleder jeg meg masse til fortsettelsen :D :D

Tusen takk til alle som var på kurset som var med til å gjøre det kjempe koselig å være der, en kjempe stor takk til Siv Svendsen og Maren Teien som arrangerte det hele, og selfølgelig en stor takk til instruktørene som har gitt meg inspirasjon og motivasjon for å trene masse fremover :D :D

En uke uten om det vanlige :D

I en alder av 28 år skulle man tro man hadde lært seg selv og kjenne, men denne uken har gitt meg en liten oppvekker.

Jeg har tilbragt 10 dager i Ål i Hallingdal på Norske Redningshunder avd Buskerud sin Sommercamp.

For å bidra litt stilte jeg som matansvarlig sammen med Frk.Opheim. Vi hadde vel ikke helt peil på hva dette innebar, og jeg må jo innrømme at å organsisere mat til ca 40 stykker er ganske mye vanskeligere enn å lage mat til seg selv. 

I løpet av uken lærte vi å beregne hvor mye mat som går med til så mange. Vi startet uken med altfor lite mat til middag, og endte uken med altfor mye mat til middag :D

Min treningsplan for uken var å få satt på fastbittet og å trene rundering. Jeg håpet på at jeg skulle være klar til å stille til prøvene i slutten av uken slik at jeg var "good to go" til hovedkurs og ukas arbeid.

Når man er sammen likesinnede, og treningen går nokså bra, så blir man (eller i allefall jeg) litt for lett revet med. Så jeg meldte meg opp til prøvene på onsdag slik at jeg skulle kunne være med på ukas arbeid som startet på torsdag. 

Pga. aksjon ble prøvene mine flyttet til torsdag formiddag og ukas arbeid startet rett etter disse. 

Vi stod sporet, og strøk runderingen. Noe jeg forsåvidt var veldig forberedt på. Dagen ble lang og når kvelden kom og vi skulle ha melding på gjenstander så meldte ikke hunden min på noen av de....

Allerede da begynte tankene og svirre litt, og jeg innså vel egentlig at jeg hadde gått litt fort frem. Vi hadde tross alt nettopp begynt å bruke fastbitt. 

Etterpå trente vi på mørkesøk i bygg. Noe som egentlig gikk veldig bra med tanke på meldingen. Hun søkte, fant og meldte. Men her kom svakheten med holdfast frem og jeg skjønte at vi har absolutt ikke en så bra apportering/holdfast som jeg trodde. 

De fleste som kjenner meg godt vet at jeg fort blir litt sår når jeg møter sånn type problematikk. Det å vite at jeg har gjort for dårlig grunnarbeid og allikevel klare å bli litt for irritert på hunden fordi den ikke gjør slik som jeg syns det hadde vært best om den gjorde tar knekken på min samvittighet.

Så etter en dårlig natt med søvn og altfor mange tanker så gikk jeg rett i kjelleren når jeg ikke klarte noen ting dagen etter heller. 

Nå skal det sies at bilen min gikk til dundas samtidig og hunden til Marie havnet i et jordvepsebol. Så for slitene overfølsomme meg ble det rett og slett for mye. 

Ettermiddagen ble fult opp av tårer, bilberging, telefonsamtaler og en avgjørlse om å bryte ukas arbeid. 

Jeg var rett og slett utslitt. Jeg tror jeg hadde 70 grunner til hvorfor jeg ikke ville være med mere på ukas arbeid, men sannhenten er at jeg kom på at jeg for ikke lenge siden vurderte å ta B neste år rett og slett fordi jeg har fått trent altfor lite. Jeg var supersliten og hadde gått imot alt jeg tenkte før jeg reiste hjemmefra. Jeg hadde dårlig samvittighet for hunden og jeg syntes det var kjempe flaut at vi ikke fikk til noe som helst. 

Når denne avgjørelsen var tatt lettet det litt på trykket, jeg fikk en god natt søvn og var klar for mere hundetrening og mere hygge.

Jeg må jo si at selvom jeg hadde en kjip dag, så har jeg hatt 9 knallfine dager!

Jeg har møtt mange nye mennesker og truffet igjen mennesker det er lenge siden jeg har sett. Jeg har trent masse hund og lært utrolig mye. 

Jeg har sett NRH sin styrke i samhold, frivillighet og kompetanse og jeg bøyer meg i støvet for alle som stiller opp og bidrar. 

Jeg håper virkelig dette blir en tradisjon for jeg gleder meg masse til neste gang :D

Her er noen bilder fra uka. Det er ikke så mange for jeg har faktisk vært skikkelig dårlig på å ta bilder :o

                                         

                                       

Takk for nå :D