NRH Påskecamp 2014

Etter påskecampen i 2014 skrev jeg en artikkel som jeg sendte inn til Redningshunden, men artikkelen kom ikke med.
Så da deler jeg den her i stedet :D

Påskecamp med NRH Buskerud

Som dere sikkert har skjønt så har jeg hatt hund noen år. Det er 13 år siden jeg fikk min første hund, og jeg har vært en aktiv kursdeltaker helt siden den gang.  Jeg har vært på det meste av lydighetskurs (fra valp til konkurranse), barn og hund leir, ukes kurs, helgekurs, freestylekurs, agility kurs, blodsporkurs.. Ja. Det meste man kan prøve seg på har jeg prøvd.

Etter jeg begynte i NRH har det fortsatt i den retningen. Det har vært kurs for meg som hundefører, og kurs for meg og min hund. Jeg har vært på grunnkurs i Oslo, førstehjelpskurs på Ål, sporkurs med SWDI i Vestfold osv. 

Det jeg syns NRH er virkelig flinke til, er å ha samlinger. Samlinger som går over flere dager hvor man både får trent hund i forskjellige grener og man får vært sosial. For utenom hovedkursene så er det flere samlinger rundt om i landet til alle årets tider og denne runden var det NRH Buskerud sin Påskecamp som stod for tur!

Ivrig som jeg er reiste jeg oppover til Torpomoen en dag før jeg hadde planlagt. Jeg gledet meg så mye at jeg klarte ikke vente lenger.  Jeg er livredd for å gå glipp av noe, så når sjefsarrangøren sa at det bare var å komme, så pakket jeg bilen i hu og hast og kjørte av gårde. Vel fremme på Torpomoen fikk jeg kjapt innlosjert meg på rommet mitt. Rommet var like bra som jeg husket.  Med køyeseng, sofa, klesskap og eget bad, var det akkurat som å flytte inn på en liten hybel  :D

Ofte på slike samlinger kan man melde seg på et par aktiviteter man vil gjøre med hunden sin, og her var det intet unntak.  Ikke vet jeg hvordan det er mulig å klare å få til så mye bra på så kort tid, men her kunne du komme som helt fersk, eller viderekommen, og få trent på det meste. Det var også muligheter for å ta mange av de obligatoriske kursene som kreves i utdanningsløpet mot å bli en godkjent redningsekvipasje.

Det var grunnkurs med utmarsj for både sommer og vinterhunder, førstehjelpskurs for nye NRH’ere og repetisjonskurs for hundeførere, B Ukasarbeid både sommer og vinter, og trening i alle grener man måtte ønske.

Det ble også gjennomført en del prøver. F.eks. :  Apellprøven, felt, B-spor og B-rundering  for sommerhundene.

 

Jeg for min del skulle bare ta utmarsjen. Så jeg reiste egentlig mest på ferie. Planen min var å trene hund og slappe av. Jeg ønsket å trene litt ruin, (hva nå det innebar) og å få gått en del spor. Og begge deler fikk jeg gjort. 

De første dagene gikk med på å mingle en hel masse. Jeg elsker det å møte nye mennesker, og spesielt da mennesker med samme interesse. Jeg føler ofte at jeg får vel så mye ny kunnskap ut av de kveldene hvor man drikker litt vin og forteller historier, som når man sitter i en forelesningssal. NRH er proppfull av mennesker i alle aldre og med mye forskjellig erfaring. Om man tar seg tid og viser litt interesse så får man høre historier som får deg både til å le og gråte. 

Selv om det var skuffende få som ble sittende oppe utover de sene nattetimer, så var det akkurat nok til at jeg koste meg ufattelig mye. Jeg skjønte fort at etter denne uka kom jeg til å trenge et par dager fri så jeg bare kunne få sove, for her var det mye jeg ville få med meg.

Når sola tittet inn gjennom vinduet var det bare å stå opp.  Det var best å ha luftet hunden ferdig før de andre sto opp slik at jeg kunne få med meg alle frokostsamtalene og alle planene for dagen. Jeg fikk selvfølgelig et kjempeproblem da jeg skjønte at det skulle foregå mange ting på en gang.  Jeg ville jo være med på alt!! Jeg fant ut at det var best å holde seg til den opprinnelige planen, så jeg slang meg på ruin treningen.

Jeg har alltid tenkt at det å trene ruin er kult fordi hunden får prøve seg på så mye forskjellig miljø. Jeg har sett for meg at hunden får sprengt litt grenser i forhold til hva slags underlag og omgivelser den må jobbe i. Det jeg derimot ikke hadde tenkt på var at dette var jo nye miljøer for meg også!

Iveren steg i meg da jeg kjørte opp mot treningsanlegget. Hunden skulle få søke i rom som brannvesenet bruker til øvelse. Dette er helt mørke rom, med forskjellige gulv og forskjellige hindringer.  Åh, som jeg gledet meg. :D :D

Det jeg derimot ikke hadde tenkt på var at jeg måtte jo inn der jeg også.  Hver gang hunden gjorde et funn, så var jeg faktisk nødt til å lete meg frem i mørket.. Ikke bare luktet der rart der inne, jeg støtte jo stadig på noen hindringer også. Enten det var dekk som lå og slang, eller det var dukker som satt opp etter veggen, eller om det var sofaer og stoler som sto plassert sånn OVERALT.   «Herregud» , tenker dere sikkert nå, «hun kunne jo bare brukt en lommelykt» . Og ja, det kunne jeg om jeg hadde tenkt på det...

Når vi begge var blitt noenlunde komfortable med å lete oss frem i mørket kom en av ruindamene med en fantastisk idé.  Jeg kunne jo få bære hunden min opp sprinkeltrappa og sette henne i søk i 2.etg.  «Hahahahaha», tenkte jeg, «bære henne opp… hahahahaha».  Joda. Hun skulle bæres, men jeg skulle ha henne i en sele på ryggen. Jeg så for meg full panikk og sprelling og biting og stress og blod og tårer. Så jeg spurte pent om det ikke var mulig å få låne en munnkurv også, men det var det visst ikke. «Nei vel nei! Da fikk i hvert fall makkeren min fra Vestfold som kjenner hunden fra før, fore på den bikkja masse pølsebiter!!!» Jeg hadde nok en smule lysere stemme en vanlig, og pulsen min var rimelig høy. Jeg var overbevist om at dette ble et helvete for både meg og hunden.

Jeg tok visst feil. Det var visst bare jeg som syntes dette var skummelt. Og om jeg hadde hatt ord for det så skulle jeg beskrevet hvor fantastisk bra jeg følte meg da jeg reiste meg opp med et mallekrek hengene rolig på ryggen min. Det gikk virkelig over all forventning!!! Når jeg omsider hadde kommet meg opp sprinkeltrappa uten å stange Molly’s hodet altfor mange ganger i rekkverket var det bare drite i å kjøre noe søk. Jeg var så stolt og så overveldet at jeg måtte bare bære hunden ned igjen.  Og jeg er helt sikker på at om ikke noen hadde trengt å få igjen den selen, så hadde jeg nok båret rundt på den hunden enda.

Uka gikk så altfor fort, og jeg var nødt til å reise hjem før selve høydepunktet. På lørdag var det påskemiddag og på menyen stod det: Lammestek m/ saus, fløtegratinerte poteter og ratatouille. Etter hva ryktene og facebook sier, så var det en festglad gjeng som koste seg utover nattetimene den kvelden.

Jeg håper virkelig at dette blir en årlig tradisjon, for makan til Camp skal man lete lenge etter!

All ære til NRH Buskerud, som ordnet en slik fantastisk Påskecamp, og en stor takk til alle som bidro for å få den gjennomførbar!

Mvh En superfornøyd Helene Johansson, og en litt mer erfaren Molly