Akutte stress/panikk reaksjoner......

Jeg har ofte lurt litt på hvordan jeg vil reagere ved akutte situasjoner som krever at man handler raskt... Nå lurer jeg ikke lenger... Og jeg må innrømme at jeg håper aldri jeg blir førstemann til en ulykke.....

Akutte stress/panikk reaksjoner = ALL LOGIKK UTGÅR!!!

Bevis 1:

Når jeg var på kurs i Arendal i sommer bodde jeg og Lene på Hove camping. De hadde hatt litt problemer med strømmen så jeg fikk ikke noe nøkkelkort til bommen første dagen. Dette måtte jeg komme å plukke opp den dagen bommen evt var stengt.. Så på vei hjem fra trening ser jeg at bommen er stengt. Jeg parkerer rett utenfor resepsjonen for å slippe å gå så langt.. 

I det jeg er 1 meter forran bilen min roper en mann, "OIOIOI!!!" Jeg snur meg og ser at bilen følger etter meg.... Mannen spretter opp fra stolen sin for å stoppe bilen min i å rulle rett i huset.. Jeg derimot tenker at jeg må inn i bilen og sette på håndbrekke...
Uten å tenke noe som helst tar jeg meg selv i å henge gjennom vinduet og rope "JEG NÅR IKKE BREKKET!!! JEG NÅR IKKE BREKKET!!!!"

Etter en liten stund innser jeg at jeg må ut av vinduet, åpne døra og gå inn i bilen... 

Så når jeg endelig har fått på brekket titter jeg ut av frontruta og ser 3 menn som står å holder på bilen min med noen ansiktsuttrykk som gjør at jeg fortsatt blir flau når jeg tenker på dette.... 

Hva i all verden fikk meg til å tro at det å stupe inn et vindu på en hiace er den raskeste måten å stoppe den på??????

Bevis 2:

Jeg har endelig fått meg vaskemaskin og tørketrommel, og jeg hadde endelig fått satt dette på plass. Ting var i vater og jeg var klar for å kjøre min første vask... Dette gikk på ingen måte som det skulle og det hele endte med at maskinen hoppet seg utover gulvet helt til stikkontakten ble dratt ut.. Handy som jeg er tenkte jeg at det var bare å få dyttet dette tilbake på plass slik at jeg kunne fortsette å vaske....
Men i kampens hete løsna det en kobling mellom krana og vaskemaskina og MASSE vann sprutet utover baderomsgulvet..
Jeg klarte ikke å skru av krana, så jeg tok strømmen i hele huset i stedet og satte på samtlige kraner slik at trykktanken skulle bli tom fortest mulig.. Når jeg omsider klarte å stenge krana grep panikken meg.. FUCK!! Gulvet er jo fult av vann!!! OH NO!! Så hva gjør jeg?? Jo, jeg tømmer hele skittentøyskurven på gulvet og begynner å tørke opp!! Alle hånklær jeg hadde og alle skittene klær havnet på gulvet for å få vekk den store mengden vann!

Det var ikke før Brita lurte på hva som hadde skjedd på badet mitt at jeg kom på at jeg har et sluk på baderomsgulvet... Jeg kunne jo bare ha børstet vannet ned dit..........

Å lære, eller ikke lære... That's the question.....

Det er egentlig noe dritt å lære nye ting... Det er min påstand. For jo mer jeg lærer av nye ting, jo mer har jeg lyst til å starte på nytt.
Jeg har lyst til å gjøre ting riktig fra starten av.
Jeg har lyst til å slippe å jobbe mot de tingene jeg tidligere har lært hunden min.
Jeg har lyst til at ting skal gå mer fremover enn bakover.
Jeg har lyst til å få til ting litt fortere :P

Jeg er super fornøyd med min Molly, hun er et arbeidsjern uten like, og hennes iver i å gjøre meg til lags gjør at jeg har utallige forsøk. Men det er så mye jeg kunne ønske jeg visste før jeg fikk henne. Så jeg kunne gjort ting i riktig rekkefølge. Fokusert på de rette tingen...

Jeg vet at vi alltid tenker sånn. Molly er min tredje hund, og jeg har tenkt slik med alle sammen. "Med den neste hunden blir det bra, for da vet jeg hva jeg skal". Men nå er dette ikke bare min neste, men min neste etter det igjen. Og jeg sitter fortsatt og har lyst på en ny valp for å starte fra scratch.

BAH!!!!! Dette er så frustrerende...
Kanskje jeg rett og slett bare må slutte å tilegne meg ny kunnskap...

Dritt bok, som er så altfor fengende og logisk og lærerik og inspirerende og 2 år for sent i mine hender!!!!!!

Frysmarkering

Jeg har bestemt meg for at jeg ønsker å ha frysmarkering på gjenstander når vi går spor. Til nå har Molly plukket, tygd på og spyttet til meg de gjenstandene hun har funnet. Og jeg syns det har rotet til sporet litt, pluss at hun tjafser så mye på gjenstandene at det bare blir kaos :P

Etter en lynkjapp introduksjon av innlæring på dette med å fryse har jeg faktisk trent litt hver dag :D Men jeg sliter veldig med timingen på belønningen, samtidig som jeg sliter med å dra strikken lenger. Jeg prøver å vente ut belønningen litt slik at hun skal holde posisjonen lenger, men da begynner hun og plukke opp mynten i stedet.. :/
Men vi fortsetter å trene, så får vi det nok til til slutt :P

En ny uke på kurs :D

Da har jeg kommet tilbake fra enda et kurs. Denne gangen var det Siv og Marens kursfestival som sto for tur.
Det som gjorde denne uken litt ekstra super, var at ikke bare skulle jeg få trene hund en hel uke, men det skulle gjøres i Arendal. :D En uke på sørlandet!! FERIE kalles det ;)

Uken ble fylt med hundetrening, foredrag, øl, champagne, bål, gitar, sang, grilling, motivasjon, inspirasjon og masse ny kunnskap.

Instruktørene var  Towa Lindh, Tobias Gustavsson og Emma Wilblad. 3 kjempe dyktig svensker :D
I tillegg hadde Jørgen Rørvik et foredrag om Motivasjon og Mental trening. Et foredrag som virkelig satte igang tankeboksen og som garantert komme til å bidra til økt antall bra dager :D

Jeg bestemte meg for en stund tilbake å legge LP treningen på hylla, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg kjennner at det kribler litt i hendene for å fortsette bare litt til..... og kanskje komme litt lenger... bare litt nærmere det som en gang var målet vårt... :o ;)

Det jeg faktisk har fått trent masse på denne uken er "hold fast" og det å ikke tygge på apporten. Samt at vi har fått innføring av "frys på gjenstand" :D
Jeg har også lært noen måter å trene fokus og konsentrasjon på, så nå gleder jeg meg masse til fortsettelsen :D :D

Tusen takk til alle som var på kurset som var med til å gjøre det kjempe koselig å være der, en kjempe stor takk til Siv Svendsen og Maren Teien som arrangerte det hele, og selfølgelig en stor takk til instruktørene som har gitt meg inspirasjon og motivasjon for å trene masse fremover :D :D

En uke uten om det vanlige :D

I en alder av 28 år skulle man tro man hadde lært seg selv og kjenne, men denne uken har gitt meg en liten oppvekker.

Jeg har tilbragt 10 dager i Ål i Hallingdal på Norske Redningshunder avd Buskerud sin Sommercamp.

For å bidra litt stilte jeg som matansvarlig sammen med Frk.Opheim. Vi hadde vel ikke helt peil på hva dette innebar, og jeg må jo innrømme at å organsisere mat til ca 40 stykker er ganske mye vanskeligere enn å lage mat til seg selv. 

I løpet av uken lærte vi å beregne hvor mye mat som går med til så mange. Vi startet uken med altfor lite mat til middag, og endte uken med altfor mye mat til middag :D

Min treningsplan for uken var å få satt på fastbittet og å trene rundering. Jeg håpet på at jeg skulle være klar til å stille til prøvene i slutten av uken slik at jeg var "good to go" til hovedkurs og ukas arbeid.

Når man er sammen likesinnede, og treningen går nokså bra, så blir man (eller i allefall jeg) litt for lett revet med. Så jeg meldte meg opp til prøvene på onsdag slik at jeg skulle kunne være med på ukas arbeid som startet på torsdag. 

Pga. aksjon ble prøvene mine flyttet til torsdag formiddag og ukas arbeid startet rett etter disse. 

Vi stod sporet, og strøk runderingen. Noe jeg forsåvidt var veldig forberedt på. Dagen ble lang og når kvelden kom og vi skulle ha melding på gjenstander så meldte ikke hunden min på noen av de....

Allerede da begynte tankene og svirre litt, og jeg innså vel egentlig at jeg hadde gått litt fort frem. Vi hadde tross alt nettopp begynt å bruke fastbitt. 

Etterpå trente vi på mørkesøk i bygg. Noe som egentlig gikk veldig bra med tanke på meldingen. Hun søkte, fant og meldte. Men her kom svakheten med holdfast frem og jeg skjønte at vi har absolutt ikke en så bra apportering/holdfast som jeg trodde. 

De fleste som kjenner meg godt vet at jeg fort blir litt sår når jeg møter sånn type problematikk. Det å vite at jeg har gjort for dårlig grunnarbeid og allikevel klare å bli litt for irritert på hunden fordi den ikke gjør slik som jeg syns det hadde vært best om den gjorde tar knekken på min samvittighet.

Så etter en dårlig natt med søvn og altfor mange tanker så gikk jeg rett i kjelleren når jeg ikke klarte noen ting dagen etter heller. 

Nå skal det sies at bilen min gikk til dundas samtidig og hunden til Marie havnet i et jordvepsebol. Så for slitene overfølsomme meg ble det rett og slett for mye. 

Ettermiddagen ble fult opp av tårer, bilberging, telefonsamtaler og en avgjørlse om å bryte ukas arbeid. 

Jeg var rett og slett utslitt. Jeg tror jeg hadde 70 grunner til hvorfor jeg ikke ville være med mere på ukas arbeid, men sannhenten er at jeg kom på at jeg for ikke lenge siden vurderte å ta B neste år rett og slett fordi jeg har fått trent altfor lite. Jeg var supersliten og hadde gått imot alt jeg tenkte før jeg reiste hjemmefra. Jeg hadde dårlig samvittighet for hunden og jeg syntes det var kjempe flaut at vi ikke fikk til noe som helst. 

Når denne avgjørelsen var tatt lettet det litt på trykket, jeg fikk en god natt søvn og var klar for mere hundetrening og mere hygge.

Jeg må jo si at selvom jeg hadde en kjip dag, så har jeg hatt 9 knallfine dager!

Jeg har møtt mange nye mennesker og truffet igjen mennesker det er lenge siden jeg har sett. Jeg har trent masse hund og lært utrolig mye. 

Jeg har sett NRH sin styrke i samhold, frivillighet og kompetanse og jeg bøyer meg i støvet for alle som stiller opp og bidrar. 

Jeg håper virkelig dette blir en tradisjon for jeg gleder meg masse til neste gang :D

Her er noen bilder fra uka. Det er ikke så mange for jeg har faktisk vært skikkelig dårlig på å ta bilder :o

                                         

                                       

Takk for nå :D

                                                

en liten Lp økt

Den siste tiden har jeg vært kjempe umotivert for å trene lydighet. Jeg syns aldri jeg helt har fått grepet på FVF og siden det er den øvelsen som går igjen i alle klassene og de fleste øvelsene så er det litt vesentlig at den er bra!!

En gang for lenge siden var planen og målet å få et lydighetschampionat på Molly. I går var det ingen plan om å trene noe mere lydighet i det hele tatt :P
Streng som Sara er, så fikk jeg ikke lov å gi opp. Jeg måtte søke litt utenfor oss to for å finne litt motivasjon.
Så i dag ble det en liten treningsøkt. Elisabeth ble nok en gang kontaktet av en noe frustrert Helene.. Men denne gangen kunne jeg ikke skylde på hunden... Det var min gnist som var borte.

Etter litt furting i Time Out

og litt omvend lokking

så ble det ikke så halvgæærnt...

Jeg er fortsatt usikker på om motivasjonen er helt tilbake, men jeg føler at ting ikke ser like håpløst ut som jeg først antok.

Så om jeg bare gidder å trene litt hver dag, så kan det faktisk hende vi kan komme i mål :P

Takk for hjelpen Elisabeth. Og takk for at du holder ut med meg Sara ;) ;)

Norske Rednignshunder, et lite innblikk..

Da er jeg godt i gang på veien mot godkjent redningshund. Eller, godt i gang og godt i gang.  Vi er i gang. Problemet er at jo mer jeg trener og jo lenger vi kommer, desto flere ting ser jeg at vi må å trene på.

Jeg har vært med i Norske Redningshunder i 1 og ½ år nå. På den ene siden føles det som jeg aldri har gjort annet, på den andre siden føler jeg at jeg kun har trent i 1 mnd. Det er så mye man må gjennom. Det er så mye man må tenke på. Det er så mange følser involvert.

På treningene i laget er alt lek og morro. Vi trener spor i all salgs terreng med all slags vanskelighetsgrad. Jeg elsker å legge spor for de viderekommende, for da kan jeg virkelig kose meg og tenke nytt. Det fins ikke et sted de ikke klarer å gå, og det fins ikke en hindring de ikke trenger å trene på. Her krysser man veier, kryper seg gjennom skogen, klatrer over lekestativer og bare for å gjøre det ekstra gøy så tar man en runde i sommerland i Bø i løpet av året for å få noen morsomme løyper :D Det må trenes i skog og mark, i tettbebygde strøk og midt i sentrum.

 

I runderingen skal også det meste trenes på. Hunden skal si ifra til fører når den finner gjenstander og mennesker. Den skal si ifra om det er mennesker i trær, på bakken, gående, stående, løpende, sittende, spisende, skrikende osv. Kun fantasien setter grenser.  

Vi må trene på overværsøk også. Vi må lære hunden å søke fritt og gi oss beskjed når den finner noe. Den må selvfølgelig også vise oss hvor den finner disse menneskene, eller tingene.  Om det er i bygg, på industriområder eller i tettbebygde strøk skal ikke spille noen rolle. Hunden skal lete, finne og vise oss hvor den fant.

Det er dette som gjør treningen i Nrh så morsom og unik. Alle disse momentene. Alle disse uforutsigbare menneskelige faktorene som spiller inn.

På den andre siden så hviler et alvor som man ikke alltid liker å føle på. Vi trener mot noe. Noe viktig. Vi trener hundene våre til å finne folk som er savnet. Vi trener hundene våre til å finne din demente mor, din far som har blitt borte i snøføyka på fjellet, din onkel som er blitt tatt i snøskred, din søster som aldri kom seg hjem fra fylla og dessverre din sønn som ikke lenger ønsker å være blant oss mer.

Det er ikke bare hunden som skal bli klar. Jeg skal bli det også. Jeg skal lære meg og finne frem ved bruk av kart og kompass. Jeg skal kunne manøvrere en GPS. Jeg skal kunne overleve minimum 1 døgn ute alene. Jeg skal takle å gå ute å lete midt på natten i skikkelig dritt vær midt i skogen og jeg skal kunne godt med førstehjelp.  Jeg skal takle å finne hva enn jeg måtte finne…..

Heldigvis er jeg langt under halvveis i utdanningsforløpet og jeg har god tid til å komme til mål. Jeg har en fantastisk treningsgjeng som hjelper meg opp og frem. For det skal det sies. Bak hver godkjente ekvipasje i NRH står det en HEL HAUG med pliktoppfyllende hjelpere. Du får ingen redningshund ved å trene alene. Vi er en organisasjon som vil ha frem flest mulig godkjente redningshund-ekvipasjer. Vi stiller opp på treninger og samlinger og gjør de vi kan for å hjelpe våre likemenn.  For hver ekvipasje jeg har vært med å få frem vokser hjertet litt større.  Jeg føler med hver hundefører både i glede når ting går bra og frustrasjon når ting går litt dårligere, i nervene som kommer før prøver og i spenningen ved hver aksjon. Vi er en team. Et Team jeg er stolt av å være med i.

Med dette innlegget ønsker jeg 2 ting. 

Jeg ønsker at folk som kanskje ikke vet så mye om oss skal få et lite innblikk i hva vi driver med. 

Også ønsker jeg å sende en stor takk til alle de frivillige engasjerte sjelene i NRH som velger å bruke så ufattelig mye av sin egen tid og sine egne penger til å få frem en godkjente hunder, så vi har noen som kan søke der hvor helikopteret ikke kommer til, Røde kors måtte gått mangard og de fleste helst vil slippe å gå.  ;)

Lykke til på alle fremtidige aksjoner folkens, Dere gjør en kjempe jobb!!!

Til dere som sitter hjemme og lurer litt på om vi egentlig er ute å leter så mye, så kan dere gå inn på www.aksjoner.no og titte. J

Og om dere føler at dere har litt ekstra å rutte med en gang, så ta gjerne kontakt med ditt lokale NRH lag for å få et kontonr. Vi setter alltid stor pris på donasjoner!

 

Overarbeidet!!!??

*Det er bare i Norge en pizza kommer fortere hjem til deg enn en ambulanse.

*Det er bare i Norge folk bestiller en dobbel cheesburger, en stor pommesfrites.... og en cola light.

*Det er bare i Norge bankene har dørene på vidt gap, mens kulepennene er lenket til disken.

Og har du noen gang lurt på ...

-Hvorfor du må trykke på "Start" for å skru av PC'en?

- Hvorfor den trafikken som beveger seg tregest kalles rushtrafikk..?

- Hvorfor det ikke finnes kattemat med musesmak?

- Hvorfor ikke sauene krymper i regnvær?


Det er mye å lure på når man ikke motivert til å gjøre en dritt på jobben...
På den andre siden...

Nå skjønner dere kanskje hvorfor det er så ufattelig hardt å være meg. I noen måneder har jeg nemlig lagt skylden på lav blodprosent, mangel på vitaminer, lite trening, usunn kost og et dusin andre årsaker til grunn for at jeg er så sliten. men nå har jeg funnet ut den virkelige årsaken!!

Jeg er sliten fordi jeg er OVERARBEIDET!!!!

Landets befolkning er på 4 millioner mennesker.

1,4 millioner er pensjonister

1 million går på skolen eller er under skolepliktig alder.

Det vil si at de resterende 1,6 millionene må gjøre alt arbeidet.

Av disse 1,6 millionene arbeider 1 million i statsapparatet.
Det betyr at det er 600 000 igjen til å gjøre alt arbeidet.
Av disse 600 000 er 300 000 ansatt i det militære.
Det betyr at det er 300 000 igjen!!!

Av disse 300 000 arbeider 250 000 i kommunale etater,
hvilket betyr at det er 50 000 igjen til å gjøre alt arbeidet...

Trekk så ifra 40 000 som er sykmeldt eller innlagt på sykehus,
da får du 10 000 igjen til å gjøre alt arbeidet.

Med tanke på at det sitter 9998 personer i fengsel betyr det at der er 2 personer igjen til å gjøre alt arbeidet i landet!!!!!

Nemlig DEG og MEG.

Og nå sitter DU og LESER bloggen min....

Er det rart at JEG har det TRAVELT?????????????