"Ååååå, så søt hun er! Du er heldig, jeg har også lyst på valp.."

 er en setning jeg har hørt en del i det siste. Og jeg må si at det bare er de som IKKE har valp som sier noe slikt.

Ja, hun er søt, og ja jeg er heldig, for om noen måneder så kanskje hun gjør som jeg vil, og nei, du har ikke lyst på valp.

Når folk kjøper seg valp så husker de som regel hvor snill og grei naboens labrador var de siste årene før den døde, eller de har hatt en hund selv, også tenker de på alle de flotte stundene de hadde med den.
Jeg som har 2 voksne hunder vet utmerket godt idyllen med å ha voksen hund. Og det var lett og tenke at det gjør ikke noe om man har en slik til.
Problemet er bare at når man kjøper seg en valp, så får man ikke en slik til.
Man får noe HELT annet.
Jeg vet at alle valper ikke er like, og jeg er like sikker som alle dere andre der ute på at ingen av mine andre hunder har vært slik.

Ja, her sitter hun. Min lille vakre pelsball. Nyskjerrig og kjempe søt. Hun som gjør at alle andre har lyst på valp og som gjør at jeg har hatt utallige søvnamputerte netter, veldig høyt forbruk av kaffe og maange frustrasjonstelefonsamtaler...

Det er nemlig slik at det er super koselig at noen du kjenner har valp... men det betyr ikke at det nødvendigvis er drit koselig å ha valp selv. 

Her er noen av grunnene:

*Valpen min har stadig lyst til å gi meg en liten nuss, helst da i ansiktet.. Aaaw, tenker kanskje du. Jeg derimot brekker meg, for det er jo helt klart at hun nettopp veldig nylig, sånn typ hver gang hun er ute spiser en eller annen form for bæsj...

*Valper vet ikke at det ikke er lov å gå på bordet, stjele mat og å bite deg i sokken ( eller i ansiktet).

*Valper må OFTE på do, og jeg mener helt bestemt at de andre hundene jeg har ble renslige ganske fort.. Denne valpen tenker at det er helt greit å tisse både i sitt eget bur og i sin egen seng. Så noen ganger har hun tenkt til å legge seg, andre ganger tisser hun....

Det er også helt garantert at om jeg lar valpen være løs mens jeg går på badet, så kommer jeg ut til dette:

*Vis man lar hunden være løs når man dusjer, så kjenner man en stank i det man går ut av dusjen.. Den har da allerede trengt gjennom veggen inn til badet, og man kommer ut til synet av dette:

* Det kommer en del ekstra utgifter med når man har valp, og en av de største økonomiske postene er tørkepapir!! 

Trøsten er at du på et eller annet tidspunkt slutter å tenke på hvor mye du bruker, å heller fokusere på hvor fort du kan klare å tørke opp og å bli kvitt papiret.. På et eller annet tidspunkt er nemlig valpen på plass før du er ferdig, og da har du ikke lenger bare tiss og papir på en plass... Da har du tissepapir dratt ut over sånn ca OVERALT.. Og om du er like uheldig som en jeg kjenner, så har valpen din hatt diare.......

*Det går med mye tid til bading av valp, da den til stadighet klarer å tråkke i sin egen (eller andres avføring), og om man da i tillegg ikke ser dette før man entrer døra inn, så må man også vaske en del andre ting man har i heimen. ( Det er da man angrer på at man lot valpene være i sofaen...)

* Jeg hører at folk stadig sier at valpen klør i tenna, men jeg tror egentlig ikke det spiller noen rolle om den har tenner, mister tenner, er uten tenner eller har fått nye tenner.. Denne valpen bare syns det er helt på sin plass og tygge, makulere, dra i stykker, løpe rundt og å gjemme alt den finner ut at den har lyst til, være seg hundeseng, sko eller mitt hår.......

*Når valper er bittesmå så er de så redd for å være alene at de dilter etter deg overalt hvor du går. Lager du en lyd så er det der med en gang, for de har jo erfart at du alltid stiller opp med godbit eller lek.
På et eller annet tidspunkt finnet valpen ut at du er fanken ikke så kul som du selv tror, og den syns det er mye morsommere å løpe motsatt vei enn hva du selv har tenkt.
Da kan du stå der med pølsa i hånda og spise den sjæl mens du venter på at valpen er ferdig med å spise kattebæsj hos naboen....

* Alle vet at hunder gjør det som lønner seg. så om valpen har erfart at det lønner seg å bjeffe, fordi at en gang når den bjeffet så skvatt den gamle hunden og la fra seg leka, ja da bjeffer den valpen da, på alt og alle for å få det som den vil.. 

Og det tar såååå mye lengre tid å lære valpen at det skjer ingen ting om den bjeffer, når den allerede har erfart at en gang så fikk den det som den ville.
(Jeg tenker med stor sympati på de foreldrene som en gang bukket under og kjøpte godteri til skrikerungen i butikken....)

Det er heldigvis sånn at noen ganger, så er man veldig forelsket i valpene...
Jeg har maaaange bilder av valpen som jeg har tatt når jeg er oppriktig forelsket i den......

 og alle som en er når hun sover.... <3 <3 <3