Idag har godhumøret kommet å tatt meg litt. Jeg merker at jeg egentlig er litt stolt over meg selv.
Det er helt klart at jeg har gått på et prosjekt som er laaaaaaaaaaangt over min evne til hva jeg kan mestre.. Selvom jeg visste at jeg kom til å få masse hjelp visste jeg jo også at dette huset blir mitt prosjekt. Man kan aldri spå fremtiden, og man vet jo aldri hvor lenge eller hvor mye hjelp man kan få av andre. Så risikoen for å måtte gjøre mye alene har jo alltid vært der.
Heldigvis har jeg ikke blitt overlatt helt til meg selv enda. Og selvom det sikkert er mye mer jeg kunne gjort helt for egen maskin, syns jeg faktisk jeg er ganske flink!!!
Jeg satset stort når jeg kjøpte dette huset, og jeg syns at jeg håndterer det nokså bra.
Jeg trenger mye veiledning og jeg er på ingen måte super rask, men jeg gjør så godt jeg kan. Og jeg syns faktisk jeg er imponerende flink tross mine kunskaper.
Hadde jeg kommet fra en håndverker familie, eller vokst opp i et hjem hvor alt gjøres selv, så hadde det kanskje ikke vært så hardt. Men med tanke på hvor jeg kommer fra, så må jeg si at jeg har klart meg bra.
Så i kveld klapper jeg meg på skulderen og roser meg selv for at jeg gjør det jeg gjør og ikke gir opp!
Mmmmm. Det varmer hjertet og være oppriktig fornøyd med seg selv. Innsatsen kunne absolutt vært større, men med tanke på hvor lat jeg egentlig er syns jeg jeg fortjener litt ros alikevel.
Neste steg blir bare å finne ut hvordan jeg kan få takket de som har hjulpet meg når dette er ferdig. Jeg er uendelig takknemlig nemlig!! Og det er vanskelig å få uttrykt hva jeg føler sterkt nok!
Håper jeg vinner i lotto så jeg kan gi en klekkelig sum for all hjelpen :D
Men i kveld er kvelden min. Og jeg kommer til å sove godt med et smil om munnen rett og slett fordi jeg kan!
Det er helt klart at jeg har gått på et prosjekt som er laaaaaaaaaaangt over min evne til hva jeg kan mestre.. Selvom jeg visste at jeg kom til å få masse hjelp visste jeg jo også at dette huset blir mitt prosjekt. Man kan aldri spå fremtiden, og man vet jo aldri hvor lenge eller hvor mye hjelp man kan få av andre. Så risikoen for å måtte gjøre mye alene har jo alltid vært der.
Heldigvis har jeg ikke blitt overlatt helt til meg selv enda. Og selvom det sikkert er mye mer jeg kunne gjort helt for egen maskin, syns jeg faktisk jeg er ganske flink!!!
Jeg satset stort når jeg kjøpte dette huset, og jeg syns at jeg håndterer det nokså bra.
Jeg trenger mye veiledning og jeg er på ingen måte super rask, men jeg gjør så godt jeg kan. Og jeg syns faktisk jeg er imponerende flink tross mine kunskaper.
Hadde jeg kommet fra en håndverker familie, eller vokst opp i et hjem hvor alt gjøres selv, så hadde det kanskje ikke vært så hardt. Men med tanke på hvor jeg kommer fra, så må jeg si at jeg har klart meg bra.
Så i kveld klapper jeg meg på skulderen og roser meg selv for at jeg gjør det jeg gjør og ikke gir opp!
Mmmmm. Det varmer hjertet og være oppriktig fornøyd med seg selv. Innsatsen kunne absolutt vært større, men med tanke på hvor lat jeg egentlig er syns jeg jeg fortjener litt ros alikevel.
Neste steg blir bare å finne ut hvordan jeg kan få takket de som har hjulpet meg når dette er ferdig. Jeg er uendelig takknemlig nemlig!! Og det er vanskelig å få uttrykt hva jeg føler sterkt nok!
Håper jeg vinner i lotto så jeg kan gi en klekkelig sum for all hjelpen :D
Men i kveld er kvelden min. Og jeg kommer til å sove godt med et smil om munnen rett og slett fordi jeg kan!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar