Jeg syns jeg brukte ganske lang tid på å velge hvilken rase jeg skulle ha og jeg syns det tok veldig lang tid før jeg endelig fikk meg valp. Veien var lang å gå før jeg klarte å lande helt på malle. Jeg ble advart i hue og ræva. Og det var kun de mest drevene som kunne ha en slik hund. Kun de som ikke jobbet og kunne bruke minimum 8 timer av dagen sin på denne rasen. Fordi jeg fikk denne tilbakemeldingen ga jeg jo også den til andre selvsalgt... :P Heldigvis sa en liten del av meg - faen heller. Jeg ville prøve.
Så ble det endelig et lite nurk på meg. Jeg hadde selvsagt mange forventninger. Jeg forventet en urokråke med bein i nesa. En som ville jobbe uansett hva og en som aldri ble sliten på tur. Jeg forespeilet meg en hund som kunne sammenlignes med en ADHD barn *10 !!! Jeg forventet å få pushet min tålmodighet til det ytterste. Jeg forventet en hund som skulle lære kjempe fort, slik at jeg ikke hadde rom for å feile.
En trimmet ferrari med mot som en løve og stahet som et esel :P hehe.
Noen av forventingene falt i boks, men jeg må si (bank i bordet) at det har vært mye enklere å ha en mallevalp enn jeg hadde forventet.
Jeg hentet min lille Molly i danmark. Heidi, som var min følgesvenn, var meget oppgitt over meg siden jeg ikke hadde pakket med mange håndkler. Det kom jo til å bli tiss! Hehe. Jeg så får meg en valp som ville hyle når jeg puttet henne i buret og en hund som ville tygge meg i stykker når hun lå på fanget. Men sånn ble det ikke.
Molly sov på fanget hele tiden. Eneste stedet hun tisset var inne i en dyrebutikk også fant hun ut at hun skulle gjøre sitt fornødende på asfalten når vi ventet på vår tur i tollen.
Dagene gikk og valpen min sov mye. - Åh, bare vent du, det blir værre.. hørte jeg støtt og stadig. Men i stedet så det ut til at min valp lærte seg å slappe av hver gang jeg holdt på med mange ting eller jeg gikk ut av rommet.
Pågrunn av alle forvarslene ville jeg prioritere ro. Jeg regnet med at når jeg først skrudde på hunden så ville den være PÅ uansett.
Det viste seg imidlertidig at jeg hadde fått en ganske myk hund. Hun var reservert og skepisk til fremmede..
Dette skapte selvsagt litt bekymring. Etter da å ha pratet med oppdretter ble jeg betrygget og gadd ikke tenke så mye på det mer. Jeg satte grenser for de som kom på besøk og hunden skulle oversees helt.
Mennesker er vanskeligere å trene enn dyr, så noen var bare ikke velkommene :P
Dette hjalp virkelig!!
"Nei", "slipp" og "kom" tror jeg hunden min kunne før jeg henta henne. Og det var de tingene jeg ville trene på aller først... Så da var det bare å sette hode i bløt. Så da ble det slalom mellom bena som ble det første Molly lærte. (bortsett fra sitt). Det viste seg at jeg hadde helt rett ang læringen. Sitt ble sitt med et ben i lufta blant annet :P
Men jeg syns i starten at hun lærte ting veldig sent. Men det var jo ikke så rart...For ikke visste jeg at hunden skulle bli SÅ "høy". hehe. Det å finne balanse mellom for høy og for lav intensitet er jammen mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Så når dette ble i boks lærte hun jo så mye fortere.
Jeg har til nå en hund som gjør alt for leker og samvær med meg. Hun driter i alt av mennesker og hunder når vi holder på. Da er det bare oss to. Noe som gjør at jeg også blir uviten om omverden når vi holder på. Hun er det råeste jeg noen gang har trent med. Alt hun gjør gjør hun med en iver på 110 %. Noe jeg virkelig koser meg med!!!
Jeg føler vi virkelig har funnet tonen. Både i trening og til hverdags. På kvelden ligger jeg, Tequilla og Molly
i sofaen og koser oss. Tequilla ligger under teppe og Molly kommer seg ikke langt nok opp i halsgropa mi. Slik ligger vi og koser oss maks!
Jeg må bare rette en stor TAKK til TORHILD som ga meg sjansen som forvert for denne fantastiske valpen. Og jeg takker Livia og Lucas for å ha plukket ut denne valpen til meg!!
Så ble det endelig et lite nurk på meg. Jeg hadde selvsagt mange forventninger. Jeg forventet en urokråke med bein i nesa. En som ville jobbe uansett hva og en som aldri ble sliten på tur. Jeg forespeilet meg en hund som kunne sammenlignes med en ADHD barn *10 !!! Jeg forventet å få pushet min tålmodighet til det ytterste. Jeg forventet en hund som skulle lære kjempe fort, slik at jeg ikke hadde rom for å feile.
En trimmet ferrari med mot som en løve og stahet som et esel :P hehe.
Noen av forventingene falt i boks, men jeg må si (bank i bordet) at det har vært mye enklere å ha en mallevalp enn jeg hadde forventet.
Molly sov på fanget hele tiden. Eneste stedet hun tisset var inne i en dyrebutikk også fant hun ut at hun skulle gjøre sitt fornødende på asfalten når vi ventet på vår tur i tollen.
Dagene gikk og valpen min sov mye. - Åh, bare vent du, det blir værre.. hørte jeg støtt og stadig. Men i stedet så det ut til at min valp lærte seg å slappe av hver gang jeg holdt på med mange ting eller jeg gikk ut av rommet.
Pågrunn av alle forvarslene ville jeg prioritere ro. Jeg regnet med at når jeg først skrudde på hunden så ville den være PÅ uansett.
Det viste seg imidlertidig at jeg hadde fått en ganske myk hund. Hun var reservert og skepisk til fremmede..
Dette skapte selvsagt litt bekymring. Etter da å ha pratet med oppdretter ble jeg betrygget og gadd ikke tenke så mye på det mer. Jeg satte grenser for de som kom på besøk og hunden skulle oversees helt.
Mennesker er vanskeligere å trene enn dyr, så noen var bare ikke velkommene :P
Dette hjalp virkelig!!
"Nei", "slipp" og "kom" tror jeg hunden min kunne før jeg henta henne. Og det var de tingene jeg ville trene på aller først... Så da var det bare å sette hode i bløt. Så da ble det slalom mellom bena som ble det første Molly lærte. (bortsett fra sitt). Det viste seg at jeg hadde helt rett ang læringen. Sitt ble sitt med et ben i lufta blant annet :P
Men jeg syns i starten at hun lærte ting veldig sent. Men det var jo ikke så rart...For ikke visste jeg at hunden skulle bli SÅ "høy". hehe. Det å finne balanse mellom for høy og for lav intensitet er jammen mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Så når dette ble i boks lærte hun jo så mye fortere.
Jeg har til nå en hund som gjør alt for leker og samvær med meg. Hun driter i alt av mennesker og hunder når vi holder på. Da er det bare oss to. Noe som gjør at jeg også blir uviten om omverden når vi holder på. Hun er det råeste jeg noen gang har trent med. Alt hun gjør gjør hun med en iver på 110 %. Noe jeg virkelig koser meg med!!!
Jeg føler vi virkelig har funnet tonen. Både i trening og til hverdags. På kvelden ligger jeg, Tequilla og Molly
i sofaen og koser oss. Tequilla ligger under teppe og Molly kommer seg ikke langt nok opp i halsgropa mi. Slik ligger vi og koser oss maks!
Jeg må bare rette en stor TAKK til TORHILD som ga meg sjansen som forvert for denne fantastiske valpen. Og jeg takker Livia og Lucas for å ha plukket ut denne valpen til meg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar