torsdag 3. februar 2011

Dagens god gjerning :)

I dag var jeg tidlig ferdig på jobb, så jeg dro rett ned til komunekontorer for å levere timelister for ekstra vaktene mine :)
Når jeg da kjører ut fra parkeringa ser jeg 2 små jenter slite med en altfor stor hund. Hunden som så ut til å være en labrador med "barter" og stri pels hadde bitt seg tak i båndet og prøvde alt den kunne for å dra jentene ut i veien.
Jeg stoppet bilen å gikk ut. "trenger dere litt hjelp?" spurte jeg uten å egentlig bry meg om hva de svarte. Jeg tok tak i båndet og fikk hunden til å slippe. Så ser at den minste jenta gråter. Hun var faktisk kjempe redd!!
Jeg lurte på om de bodde langt unna og om de ville at jeg skulle følge di hjem. Ja, det hadde vært fint svarte den eldste jenta, mens hun sendte meg et "du får holde hunden" blikk. :)
Mens vi trasket bortover fortalte de meg at de var 6 og 8 år gamle og at de pleide og gå tur med hunden. Den er bare en valp sier jenta og jeg kikker ned på beiste som hopper rundt meg og biter i båndet. Ryggen til hunden var ca midt på mitt lår. Så det var en rimelig stor valp!!!
På turen vår får jeg vite flere historier fra da barna er på tur med hunden alene, at den biter og hopper og at den stikker av med lue og votter. Den kommer seg stadig løs fordi den biter på båndet også..
Da tenke jeg at jaja, mens vi går her kan jeg jo hjelpe de litt på vei og jeg prøver å fortelle hunden at dette ikke er lov. "Valpen" stopper opp, kikker på meg, og knurrer. Ikke helt den leke knurringa, men langt fra magen. Jenta sier da at det hender den blir litt sinna, og at da er det best å la den bite i båndet...
Jasså tenkte jeg og gjorde meg litt kraftigere og fortalte hunden en gang til at dette ikke var lov. Tror nok ikke den var vant til det. For da slapp den fort gitt :P
Vel hjemme sa vi adjø og de tok med hunden sin inn..

Jeg lurer på hvordan foreldre kan sende ut så små barn, med en så stor vilter hund!!
Det kan jo selvfølgelig henda at de ikke hadde bedt om lov idag, at de bare tenkte at det var lurt å ta med hunden til butikken. Men når jeg hørte alle historiene, så var det jo tydeligvis vanlig at barna var ute med hunden alene...
Hele turen var jo ved siden av en trafikert vei, og hunden viste ingen respekt for bilene. Så dette kan fort hende tragisk!!!

Man skal se mye altså. Men jeg har i allefall gjort mitt. :)

3 kommentarer:

  1. OJ!!!!
    Så bra at du hjalp dem.
    Tror kanskje jeg hadde tatt en seriøs prat med de foreldrene.
    Det kan jo ende opp med mange type ulykker. Hadde blitt mektig forbannet dersom jeg møtte de med min min hund, og det endte opp med problemer for oss begge. Ikke bare det. De har jo ingen kontroll i møte andre hunder, og tenk små hunder som kan bli livredde, og ikke bare det. Det finnes endel mennesker der ute som er redd for hund, og da kan det også skje mye.

    SvarSlett
  2. Jeg håpet å møte foreldrene i døra, men gjorde ikke det. Så ingen tegn til at det var noen der i det hele tatt...
    Enda godt at Tequilla satt i bilen når jeg møtte de, at vi ikke møtte de mens vi var ute å gikk :0

    SvarSlett
  3. Ja godt du kunne hjelpe de...men kjedelig at ikke foreldrene var der:=)
    Prøvde å legge inn kommentar i stad...ga opp og plutselig kom dette nå...da var det bare å legge inn da:)
    hagefrelst..

    SvarSlett