Frustrertblogger.no

Noen dager er fylt med intrykk, opplevelser og tanker som jeg har lyst til å blogge om.
Ting som jeg føler betyr noe, ting jeg tror kanskje engasjerer mange fler enn bare meg.
Jeg har lyst til å skrive et blogginlegg som folk har lyst til å lese, som folk finner såpass inspirerende eller bra at de ønsker å dele den med andre..
Men når jeg setter meg for å prøve å skrive disse innleggene kommer jeg til kort.
Jeg kan for lite... Ofte er det tanker rundt barn, oppdragelse (som obeservatør fra utsiden), barnevern, "voksenrollen" som barnehageansatt, hundehold, og krig og fred og sånt..
Hver gang jeg begynner å skrive stopper det seg selv ved at jeg ikke har noen harde fakta å slå i bordet med. Når jeg leser andre sine slike blogginnlegg ser jeg at de stadig henviser til uttalelser gjort av forskere eller andre meget smarte "kjente" personer.
Jeg derimot sitter bare med mine egne tanker. Ofte er det ting jeg har lært på skolen eller i andre settinger som jeg har lyst til å dra inn, men fordi jeg ikke aner hvem som i utgangspunket har sagt de tingene jeg tenker på, så lar jeg hver.. Og i tillegg blir jeg alltid litt usikker på om jeg husker rett..

Inni hodet mitt høres ting nemlig så forbaska fornuftig ut. Og innimellom når jeg prater med andre blir jeg overrasket over hvor bra det jeg sier er.. Men når jeg prøver å få det ned på "papiret" så blir det plutselig ikke så bra alikevel.... :/

Dette plager meg litt. For jeg er veldig gla i å reflektere rundt ting, og jeg er veldig glad i å skrive. Og jeg er veldig gla i å dele tankene mine med andre..... Og da er det veldig irriterende når jeg ikke klarer å få det like bra ned på papiret!!!

Så nå tar jeg med meg frustrasjonen å kryper til køys. Kanskje jeg sender en ønsketanke til noen som vil høre de.. og kanskje, kanskje våkner jeg opp en dag som en super bra skribent!!! ;)