Husk at jeg har en malle...?

I kveld når jeg gikk på tur med hundene kom det en hyggelig dame bort til meg får å slå av en hundeprat. Hun hadde selv schæfer og hadde trent en del bruks tidligere i livet.. Vi ble stående en stund og prate om raser og hundesporter og trening da hun kom med en strofe jeg har hørt så mange ganger før. "Du må huske at det er en Malle du har da ;)" Ettersom damen sa det såpass hyggelig og ettersom hun er en fremmed så svarte jeg bare høflig "Jada, det husker jeg".

Men egentlig lurer jeg fælt på hva dette betyr..  Hva er det som er så annerledes med å ha en malle? Hva vil det egentlig si å ha en malle?
Jeg har lurt på det en stund, og denne damen var den som fikk "begeret til å renne over".
Jeg kan fortså folk som sier " du må huske at det er en retriever du har der da", ettersom de hovedsaklig lever for mat og sex og jeg kan skjønne folk som sier "ja, det er jo en jakthund du har" og tilogmed "hva trodde du da, det er jo mest husky i den hunden din".
Ingen sier til meg " du må huske at det er en gjeter" eller " du må huske at det er en belger". Nei, det er veldig spesifikt det at jeg har en Malle.

Så jeg lurer da på hvorfor det ikke er individ forskjeller på maller slik som det er hos alle andre raser..  Og jeg lurer jo veldig på hva det er jeg må huske i forhold til at jeg har en slik Malle som tydligvis er lik alle andre Maller.

Dette innlegget er ikke ment for å tråkke noen på tærne eller for å virke litt brisk, det er rett og slett fordi jeg ikke forstår meningen bak setningen.

Jeg kan jo bare gå ut ifra min egen malle. Og jeg må jo si at jeg finner det litt rart, når de som har malle mener at min malle er en dårlig variasjon av mallene. På den andre siden er de som ikke har malle, men som har trent sammen med mange andre maller eller som bare har hørt masse om mallene, som sier at de syns min malle er rå kul og et veldig godt eksempel på disse omtalte mallene...

For meg er det egentlig likegyldig hva som er rett og galt om min malle, jeg har jo den mallen uansett og jeg kommer til å gjøre mitt beste med den.
Men ved at en og samme malle blir opplevd på så forskjellige måter gjør jo at jeg syns det er ekstra vanskelig å vite hva jeg skal huske på når folk ber meg huske på at jeg har en malle.


Når jeg først fikk Molly var jeg overbevisst om at det var viktig å trene med noen som hadde erfaring. Dette er jo tross alt en malle..
Etter å ha trent mange forskjellige steder, med mange som har erfaring med maller, så må jeg jo si at jeg da syns det er rart at den personen som har hjulpet meg mest er en dame som eier 2 cavalierer og en sheltie. Så vidt jeg vet har hun aldri hatt en malle selv, ikke en gang en belger..

Så jeg undres, hva er det som er så genrelt om mallen som det er så viktig at jeg husker på???

For en dag!!!!

Jeg kan jo ikke la en slik fantastisk dag gå ublogget.

I dag når klokka ringte på morningen følte jeg meg uthvilt, noe jeg ikke har gjort på lenge.  Etter 4 timers søvn var jeg klar til å gripe om dagen. Jeg koblet på hundene å gikk på tur. Etterhvert kom solen også opp og jeg hadde på følsen av dette kom til å bli en deilig dag.

Jeg kunne ikke hatt mer rett. På jobb var det få barn grunnet vintererie og basen min gikk på tur. Vi var ute å koste oss til det kun var 1 1/2 time igjen til jeg skulle hjem ;)

Vel hjemme skinte sola fortsatt og jeg koste meg med litt mat før jeg satte snuta mot Andebu. Molly var godt plassert bak i bilen og de 45 min jeg var for tidig ute ble brukt på litt hundesnakk med kjæreste Lene på tlf ;)

Så startet treningen. Det har vel ikke vært mer enn 3 ganger vi har trent på spor med nrh gjengen, og jeg kan ikke skryte på meg at jeg har trent dette noe på egenhånd. For den ene gangen jeg prøvde det så gikk det veldig veldig dårlig..
Ettersom min faste kongkaster ikke var med i dag måtte jeg hyre en ny. Jeg informerte belønningsmaskinen min om at vi ikke var kommet så langt og at det kom til å bli mye venting, få skritt og lite belønning.
Gud, hvor feil jeg tok. Det ble lite venting, mange skritt, men ja, lite belønning. Rett og slett for at Molly ikke skal gå å skikke seg over skulderen hele tiden.


Det første sporet gikk veldig bra, så i spor to la Brita et spor med vinkler. I vinkelen la hun en pølsebit. Det ble lagt ut et par pølsebiter til lenger ut i sporet.
Molly gikk vinklene, hun hadde nesa på og jobbet skikkelig. Pølsebitene så det ikke ut til at hun enset :P
Det som er litt morro med Molly er at man ser så veldig godt når hun er på rett vei. Når hun mister sporet og finner det igjen, skikker hun på meg og sier; Her er det, kommer det en kong nå? Neivel, da får du bare henge med, for vi skal denne veien!

Etter en pause i bilen skulle Brita legge ut nok et spor til oss.
Når jeg så hun legge dette sporet spurte jeg fint om noen kunne filme oss, for om Molly klarte det sporet skulle jeg i allefall ha det på film!!
Brita derimot sa at det som filmes aldri blir bra, men jeg tok sjansen.
Molly gikk sporet over all forventning og jeg boblet over av lykke. Jeg klarte ikke å vente lenger enn til at jeg hadde puttet Molly i bilen igjen før jeg skulle se på filmen. Så viser det seg da, dagens eneste nedtur, at filmeren hadde ikke klart å starte opptaket. Det ble startet når det egentlig skulle avsluttes.... :(

Så siden det ikke fins noe videobevis valgte jeg en ny løsning i dag...

Det grå er en "sykkelsti" dekket av is, det hvite er snø, det rød er sporet som ble tråkket opp..

Jeg er så imponert over den hunden min altså!!!! Må bare si det i tilfelle dere ikke har fått det med dere, men vi snakker is og asfalt spor her altså. Uten påvirkning i sporet. Kongen kommer flyvende bakfra når hun går bra... :D :D :D

Denne fantastiske dagen avsluttet jeg med en hyggelig tur med min kjæreste Tequilla. Vi setter så veldig pris på de turene vi kan gå alene, bare oss to.

Natta godtfolk, jeg legger meg nå og håper på en like bra dag i morgen :)
 

Morro å trene på noe helt nytt!

Det er så morro å ha en slik uttømmelig hund. Hun gir jernet og prøver så hardt hun kan så lenge det trengs får å finne en løsning.
Jeg merker det veldig godt på lydigheten da det fort kan bli lenge mellom hver belønning ettersom jeg kun belønner det som er helt riktig. Alikevel gir hun ikke opp, og ikke bikker hun over i stress eller kjempe frustrasjon.

 Uka som har vært har gitt meg og Molly mange nye opplevelser. På onsdag gravde vi snøhuler og trente på søk i snø. 

Med åpen hule var det ikke noe problem i det hele tatt. Det å lokalisere personen i en lukket snøhule var heller ikke så vanskelig. Molly sitt store problem var å skjønne hvordan i all verden hun skulle komme inn til den personen. Å grave var på mange måter ikke et alternativ Molly klarte å tenke seg frem til :P


I dag har vi vært på søk i bygg. Jeg trodde Molly skulle være litt miljøpåvirket, men det var hun så absolutt ikke. Hun løp opp i trapper, hoppet opp  i lastebiler og fant meg i mørkerommet uten problemer...
Hennes problem var/er at hun bruker alt for mye syn. Det ene søket vi hadde løp hun hele lokalet opp til flere ganger i håp om å se figuranten noe ste. Kunne ønske jeg hadde det på film. Etter altfor mange min skrudde hun endelig på nesa, og da tok det ganske få minutter før hun fant figuranten.
Etter dette kom nesa på litt fortere for hver gang. Men foreløpig skal jeg nok holde oss på korte avstander, litt påvisning og med godt gjemt figurant. Slik at syn ikke er en mulighet:) Gleder meg til fortsettelsen :D