Akutte stress/panikk reaksjoner......

Jeg har ofte lurt litt på hvordan jeg vil reagere ved akutte situasjoner som krever at man handler raskt... Nå lurer jeg ikke lenger... Og jeg må innrømme at jeg håper aldri jeg blir førstemann til en ulykke.....

Akutte stress/panikk reaksjoner = ALL LOGIKK UTGÅR!!!

Bevis 1:

Når jeg var på kurs i Arendal i sommer bodde jeg og Lene på Hove camping. De hadde hatt litt problemer med strømmen så jeg fikk ikke noe nøkkelkort til bommen første dagen. Dette måtte jeg komme å plukke opp den dagen bommen evt var stengt.. Så på vei hjem fra trening ser jeg at bommen er stengt. Jeg parkerer rett utenfor resepsjonen for å slippe å gå så langt.. 

I det jeg er 1 meter forran bilen min roper en mann, "OIOIOI!!!" Jeg snur meg og ser at bilen følger etter meg.... Mannen spretter opp fra stolen sin for å stoppe bilen min i å rulle rett i huset.. Jeg derimot tenker at jeg må inn i bilen og sette på håndbrekke...
Uten å tenke noe som helst tar jeg meg selv i å henge gjennom vinduet og rope "JEG NÅR IKKE BREKKET!!! JEG NÅR IKKE BREKKET!!!!"

Etter en liten stund innser jeg at jeg må ut av vinduet, åpne døra og gå inn i bilen... 

Så når jeg endelig har fått på brekket titter jeg ut av frontruta og ser 3 menn som står å holder på bilen min med noen ansiktsuttrykk som gjør at jeg fortsatt blir flau når jeg tenker på dette.... 

Hva i all verden fikk meg til å tro at det å stupe inn et vindu på en hiace er den raskeste måten å stoppe den på??????

Bevis 2:

Jeg har endelig fått meg vaskemaskin og tørketrommel, og jeg hadde endelig fått satt dette på plass. Ting var i vater og jeg var klar for å kjøre min første vask... Dette gikk på ingen måte som det skulle og det hele endte med at maskinen hoppet seg utover gulvet helt til stikkontakten ble dratt ut.. Handy som jeg er tenkte jeg at det var bare å få dyttet dette tilbake på plass slik at jeg kunne fortsette å vaske....
Men i kampens hete løsna det en kobling mellom krana og vaskemaskina og MASSE vann sprutet utover baderomsgulvet..
Jeg klarte ikke å skru av krana, så jeg tok strømmen i hele huset i stedet og satte på samtlige kraner slik at trykktanken skulle bli tom fortest mulig.. Når jeg omsider klarte å stenge krana grep panikken meg.. FUCK!! Gulvet er jo fult av vann!!! OH NO!! Så hva gjør jeg?? Jo, jeg tømmer hele skittentøyskurven på gulvet og begynner å tørke opp!! Alle hånklær jeg hadde og alle skittene klær havnet på gulvet for å få vekk den store mengden vann!

Det var ikke før Brita lurte på hva som hadde skjedd på badet mitt at jeg kom på at jeg har et sluk på baderomsgulvet... Jeg kunne jo bare ha børstet vannet ned dit..........

Å lære, eller ikke lære... That's the question.....

Det er egentlig noe dritt å lære nye ting... Det er min påstand. For jo mer jeg lærer av nye ting, jo mer har jeg lyst til å starte på nytt.
Jeg har lyst til å gjøre ting riktig fra starten av.
Jeg har lyst til å slippe å jobbe mot de tingene jeg tidligere har lært hunden min.
Jeg har lyst til at ting skal gå mer fremover enn bakover.
Jeg har lyst til å få til ting litt fortere :P

Jeg er super fornøyd med min Molly, hun er et arbeidsjern uten like, og hennes iver i å gjøre meg til lags gjør at jeg har utallige forsøk. Men det er så mye jeg kunne ønske jeg visste før jeg fikk henne. Så jeg kunne gjort ting i riktig rekkefølge. Fokusert på de rette tingen...

Jeg vet at vi alltid tenker sånn. Molly er min tredje hund, og jeg har tenkt slik med alle sammen. "Med den neste hunden blir det bra, for da vet jeg hva jeg skal". Men nå er dette ikke bare min neste, men min neste etter det igjen. Og jeg sitter fortsatt og har lyst på en ny valp for å starte fra scratch.

BAH!!!!! Dette er så frustrerende...
Kanskje jeg rett og slett bare må slutte å tilegne meg ny kunnskap...

Dritt bok, som er så altfor fengende og logisk og lærerik og inspirerende og 2 år for sent i mine hender!!!!!!