onsdag 27. januar 2016

Kanskje ikke den beste pasienten... :P

Jeg syns det er helt greit å ta blodprøver. Jeg sitter som regel å følger med når de fyller glass etter glass. Jeg sitter fasinert å ser på når nålen presser seg gjennom første hudlag...
Men når det kommer til veneflon så kommer jeg til kort. Jeg hater det rett og slett. Jeg syns det gjør unødvendig vondt, og jeg syns den er i veien!!
Så i går når jeg skulle opperere så lot jeg min skrekk for dette gå utover den stakkars sykepleieren.


Det hele startet med at vi hadde en veldig hyggelig tone. Jeg var som alltid tidlig ute (over 1 time for å være sikker :O), og jeg ble positivt overrasket over at de kunne ta meg inn nesten med en gang. Sykepleieren jeg fikk var en ung og hyggelig dame. Hun smilte masse og fikk meg til å føle meg nesten vel der jeg måtte gå kledd i rød morgenkåpe og lånte grønne sokker.







Etter litt småprat, blodtrykksmåling og paracetspising hentet hun kurven med det skumle i. :O

Jeg begynte selvsagt å klage min nød, og uttrykte sikkert mer enn nødvendig, hvor lite jeg satte pris på disse nålene som skulle tres inn i blodårene.
Mens den stakkars sykepleieren strammet båndet rundt armen min og lette etter tydelige blodårerer gråt jeg min nød mens jeg prøvde å finne riktig pusteteknikk.
        Sykepleieren prøvde å berolige meg mens hun informerte meg om at nå kom hun til å stikke. Jeg fulgte villig opp samtalen med og fortelle i detalj akkuratt hvordan det kjentes ut. Etter en liten stund, sånn ca når nåla hadde blitt lirket halvveis inn, så kom det et lite svakt "ehmmmm" fra sykepleieren. Jeg visste uråd med en gang og sa akuratt hva jeg tenkte om at det var veldig typisk at når det først var noe jeg syns var kjipt, så var det klart at de ikke skulle få det til på første forsøk!!
Sykepleieren, som nå begynte å bli bittelitt fortvilet, prøvde sitt beste å få dette til å føles som noe av det mest naturlige i hele verden. Jeg var selvsagt ikke overbevist, så jeg innformerte henne om at jeg nok kunne tenke meg at når ikke første stikket funket så ville neste stikket bli enda mer ubehagelig.. Hva fikk henne til å tro at det ville være bedre for meg å bli stukket i en annen mindre tilgjengelig blodåre? Jeg vet jo at man tar det beste stedet først..

Nå tror jeg ikke lenger det bare var jeg som var svett i håndflata. Vi hadde samme pusteteknikk og jeg fulgte selvsagt dette stikket også opp med en detaljert beskrivelse.. Når nåla omsider var helt inne tok jeg mot til meg og tittet på verket. Jeg syns det så nesten greit ut, men etterhvert som saltvannet ble sprøytet inn så vi begge at det ikke var helt greit. En stor bul ble dannet i enden av sprøytespissen, og vi skjønte begge hva dette betydde. Vi måtte gjennom dette igjen!!




Den stakkars sykepleieren beklaget seg på en trøstende måte, så når hun lurte på om hun kanskje skulle tilkalle en annen lege ble jeg grepet av en smule dårlig samvittighet.. 

Jeg sa at hun fikk prøve en gang til så lenge hun fant et sted å stikke som ikke var så forbaska vondt.
Hun vrei armen rundt og strammet båndet enda litt hardere. Hun knipset, strøyk og trykket om hverandre. Hun virket målbevisst, men litt nervøs. Jeg tror hun var mer enn klar over at det var nå eller aldri.
Jeg derimot satt der med en liten følelse av skadefryd. Når først jeg skal ha det dritt, så kan andre få ha det litt dritt med meg.
Den nå lettere stressede sykepleieren fikk omsider bestemt seg og vi fulgte samme prosedyre som de to andre forsøkene. Hun informerte om at vi måtte puste, og jeg innformerte om hvordan det føltes ut å få en nål sakte søkende innover i blodåra.
Denne gangen gikk det heldigvis bra, og skjelvende som få klarte hun å teipe denne idiotiske greia fast.

 


Opprasjonen gikk heldigvis bra, men selv høy som et fly så jeg meg nødt til å være litt vrang.
Etter nærmere titt på tablettene jeg skulle ta de neste døgnene så jeg meg nødt til å lekse opp kveldsvaktsykepleieren i bruk av paracet. ;) :P
Hun takket utrolig nok for at jeg tok meg bryet i å sjekke det opp, ettersom hun selv ikke gadd dette, men jeg tror hun egentlig bare prøvde å bli kvitt meg..





For de som måtte lure, så har jeg bare fjernet en kul i hånda ;)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar