"Noen ganger må man lukke dører for at andre skal åpne seg". Det har jeg i hvertfall hørt mange ganger.
Det jeg sliter litt med er at akkurat nå føler jeg at jeg står i en heis, midt i mellom 2 etasjer. Døra står med en så liten sprekk at jeg ikke kan klatre ut verken oppe eller nede. Og heisen går ikke videre før døra er igjen. Noe det virker som aldri skal skje.
Inne i heiser er en laberynt av knapper jeg må trykke på i riktig rekkefølge får å lukke døra.
Det står forskjellige ting på de og jeg prøver å følge hjerte. Hva føles riktig. Men så blir det feil.
Da prøver jeg fornuften. Så blir det feil også. Hva med magefølsen da? Eller samvittigheten? Eller en god match?
Uff. døra står der like herlig og jeg blir fylt opp av frustrasjon. Panisk trykker jeg på alle knappene samtidig. Og vips så satte jeg igang en hylende og blinkende alarm!!!
Jeg synker ned i hjørnet av heisen og venter på at det hele bare skal gå over av seg selv.
Det jeg sliter litt med er at akkurat nå føler jeg at jeg står i en heis, midt i mellom 2 etasjer. Døra står med en så liten sprekk at jeg ikke kan klatre ut verken oppe eller nede. Og heisen går ikke videre før døra er igjen. Noe det virker som aldri skal skje.
Inne i heiser er en laberynt av knapper jeg må trykke på i riktig rekkefølge får å lukke døra.
Det står forskjellige ting på de og jeg prøver å følge hjerte. Hva føles riktig. Men så blir det feil.
Da prøver jeg fornuften. Så blir det feil også. Hva med magefølsen da? Eller samvittigheten? Eller en god match?
Uff. døra står der like herlig og jeg blir fylt opp av frustrasjon. Panisk trykker jeg på alle knappene samtidig. Og vips så satte jeg igang en hylende og blinkende alarm!!!
Jeg synker ned i hjørnet av heisen og venter på at det hele bare skal gå over av seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar