onsdag 16. mars 2016

Enda godt det fins lånehunder der ute


Jeg merker at nå som det er lengre lyse dager og våren nærmer seg med stormskritt, så er det faktisk riktig så kjedelig å ha en hund som er under rehabilitering.
Selv om Molly nå har begynt å gå hele 30 min turer i trekksele, så er det knapt nok en tur ned til veien og opp igjen.




Jeg ser at det gleder henne... Men det er fryktelig kjedelig for meg..


Molly koser seg mer enn masse når vi er å svømmer.. Jeg derimot syns det begynner å bli ensformig og litt kjedelig.
For mens hun svømmer rundt med liv og lyst å venter på at det skal fly en kong, så må jeg løpe rundt og rundt og rundt og rundt et passeng, mens jeg stadig blir våtere og våtere fordi noen til stadighet plasker litt...














Heldigvis kjenner jeg måter å få løst både tur og trenings -abstinensene på :D

I dag fikk jeg nemlig låne Stælken på tur :D




     



















Så da fikk jeg nyti en lengre tur i det fine være alikevel : D





For litt siden fikk jeg låne Nike, så da fikk jeg jaggu trent litt ordentlig igjen også.







En deilig følelse det å kunne trene uten å tenke på at alt må gå i slowmotion og at mange bevegelser må unngåes. :P


Jeg gleder meg vilt til Molly kan kjøres for fult igjen.. For nå savner jeg virkelig å trene med henne. Og jeg merker at hun er mer enn klar nok til å komme igang selv også :D