fredag 21. september 2012

Høstmorgen

Det er så deilig når ting faller sakte, men sikkert på plass. Du ser at puslespillet nærmer seg ferdig, og du kan slå deg til ro med at de aller siste bitene vil bruke litt tid.

I dag våknet jeg uthvilt til en kald høstmorgen. Det er rim på bakken og sola er på vei opp.
Tequilla har funnet seg en solplass i sofaen, mens Molly har lagt seg ute.
Jeg har satt meg under et pledd i stua.
Jeg vet at etter denne helgen vil ting være annerledes og jeg lurer på hvordan det blir.
Følsene inni meg er på konstant karusell, og det hele gjør meg til tider veldig kvalm. På den andre siden gleder jeg meg til å komme videre. Leve livet sånn som jeg ønsker til enhver tid...

Uvissheten om hvor jeg ender gjør meg både spent og nervøs. Innimellom er det best å ikke tenke på det. Andre ganger drømmer jeg meg bort. De fleste ganger tar jeg bare hver dag som den kommer, hvert minutt, og hver time. Fyller tiden akuratt nå med det som måtte falle naturlig.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar