På lørdag kjørte jeg hjem fra Lene etter en aldri så liten overnatting. Vi hadde kost oss med vår aller siste røykpakke og en god del kaffe. Vi hadde børstet og nappet Oleo og alt var egentlig bare fryd og gammen.
Plutselig ble jeg grepet av en utrolig sorg. Av et kjempe savn og en grusom følse av og ha sviktet noen.
Det er blitt en del år siden nå, at jeg tok den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv. Det er den eneste avgjørelsen jeg kan med hånda på hjertet si at jeg angrer på hver eneste dag!!!
Etter mye vei'ing frem og tilbake valgte jeg og omplassere min kjære Elliot. Og jeg husker ikke lenger hvorfor. Det eneste jeg husker er en fantastisk snill og tålmodig hund. Jeg fikk Elliot etter mange år med mas til mamma og pappa om at jeg ville ha hund.
Og jeg husker fortsatt den dagen vi dro og plukket han ut. Han stod sammen med de andre valpene i en luftegård ute. Han var den roligste av dem alle, men alikevel kontakt søkende. Han var helskjønn.
Elliot har all ære for min interesse for hund. Vi gikk mange kurser sammen han og jeg. Vi startet med valpekurs, så ble det grunnkurs. Vi var såpass flinke at et bronsemerket kurs var på sin plass. Så ble det hverdagslydighet, bare for å kunne trene mer. Elliot ble med meg på 2 hundeleirer og han var tålmodig nok til å bli med meg på freestyle kurs. Vi gikk også et spor kurs hos norsk hundeskole. Der vakte vi såpass oppsikt at jeg ble spurt om å være hjelpe instruktør og senere kanskje ha kurs.
Gud, som jeg savner den gutten.
Jeg savner hvordan han kunne sitte med hodet på kneet mitt i håp om kos. Jeg savner og holde rundt han i sofaen, eller på gulvet :P Jeg savner å bli oppgitt over hvor han gjemte alle skoene hen. Jeg savner tilogmed og rytte opp søpla etter han.
Han trengte sjeldent å gå i bånd, for han likte seg best i nærheten. Var vi på hytta satt han bare ute å skikket utover vannet. En liten Ferdinand var har. Min elskede Elliot!
Jeg har så utrolig dårlig samvittighet over at jeg ga han bort.
Jeg lurer på hva han tenkte... Hvor kjipt det må ha vært for han å bli forlatt av familien han har gjort alt for i så mange år.
Jeg håper så inderlig at han kom til et flott hjem. Det fortjener han!!! Men jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne spolt tiden tilbake og valgt annerledes!!!
Plutselig ble jeg grepet av en utrolig sorg. Av et kjempe savn og en grusom følse av og ha sviktet noen.
Det er blitt en del år siden nå, at jeg tok den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv. Det er den eneste avgjørelsen jeg kan med hånda på hjertet si at jeg angrer på hver eneste dag!!!
Etter mye vei'ing frem og tilbake valgte jeg og omplassere min kjære Elliot. Og jeg husker ikke lenger hvorfor. Det eneste jeg husker er en fantastisk snill og tålmodig hund. Jeg fikk Elliot etter mange år med mas til mamma og pappa om at jeg ville ha hund.
Og jeg husker fortsatt den dagen vi dro og plukket han ut. Han stod sammen med de andre valpene i en luftegård ute. Han var den roligste av dem alle, men alikevel kontakt søkende. Han var helskjønn.
Elliot har all ære for min interesse for hund. Vi gikk mange kurser sammen han og jeg. Vi startet med valpekurs, så ble det grunnkurs. Vi var såpass flinke at et bronsemerket kurs var på sin plass. Så ble det hverdagslydighet, bare for å kunne trene mer. Elliot ble med meg på 2 hundeleirer og han var tålmodig nok til å bli med meg på freestyle kurs. Vi gikk også et spor kurs hos norsk hundeskole. Der vakte vi såpass oppsikt at jeg ble spurt om å være hjelpe instruktør og senere kanskje ha kurs.
Gud, som jeg savner den gutten.
Jeg savner hvordan han kunne sitte med hodet på kneet mitt i håp om kos. Jeg savner og holde rundt han i sofaen, eller på gulvet :P Jeg savner å bli oppgitt over hvor han gjemte alle skoene hen. Jeg savner tilogmed og rytte opp søpla etter han.
Han trengte sjeldent å gå i bånd, for han likte seg best i nærheten. Var vi på hytta satt han bare ute å skikket utover vannet. En liten Ferdinand var har. Min elskede Elliot!
Jeg har så utrolig dårlig samvittighet over at jeg ga han bort.
Jeg lurer på hva han tenkte... Hvor kjipt det må ha vært for han å bli forlatt av familien han har gjort alt for i så mange år.
Jeg håper så inderlig at han kom til et flott hjem. Det fortjener han!!! Men jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne spolt tiden tilbake og valgt annerledes!!!
Til minne om Elliot :
Akon- Lonely
Lonely im so lonely,
I have nobody,
To call my owwnnn
Im so lonely, im mr. Lonely
I have nobody,
To call my owwnnn
Im so lonely,
I have nobody,
To call my owwnnn
Im so lonely, im mr. Lonely
I have nobody,
To call my owwnnn
Im so lonely,
<3 Fineste Ellioten <3
SvarSlett