"Helene og Bilen på nye Eventyr" Del 247

Det var tidlig fredag morgen.
Solen strakk en stråle ned gjennom vinduet og traff Helene midt i øyet for å minne henne på at hun burde gå ut å lufte de to hundene som hadde sovet i bilen.  Grunnet et litt sent besøk hos en venninne hadde hun bestemt seg for å ta Tequilla og Kalisi med seg på jobb. Det er mildt i været og hun har jo tross alt mulighet til å lufte de når det måtte falle henne inn.
Molly skulle få lov å være igjen på overnattingsbesøk hos tanten sin, da dette var noe hun lenge hadde ønsket seg.

Helene tar på seg de røde utslitte kroksene og subber ut til bilen. Hun strekker frem armen å tar tak i håndtaket på den ene sidedøra. Etterhvert som døra åpner seg er det en dunst som sniker seg ut å river Helene i nesa. Hun kjenner igjen lukten med en gang. Det er valpebæsj...
Helene innser at det ikke er rom for å starte noen innvendig bilvask mens hun er på jobb og bestemmer seg derfor for å putte begge hundene i det bakerste buret resten av tiden som er igjen..

Klokken 0900 parkerer Helene Bilen i vaskehallen. Etter at Bilen i demonstrasjon har latt både speil og vinduer bli så mørke at ingen kunne se hverken inn eller ut gikk Helene omsider med på å gi Bilen den vasken den lenge har mast etter.
" Jaja,det er jo tross alt fint i dag" hadde Helene sagt med mild og munter stemme mens høytrykken sprutet både her og der.

Halvveis hjemme ser Helene at det er en annen bil som er litt i overkant keen på hennes egen Bil, så hun er nødt til å gjøre en liten unnamanøvrer. Bilen var tydeligvis uenig i dette og svarte med å kaste rumpa godt ut til siden. Helene som da kjente at Bilen selv hadde tatt over all kontroll prøvde febrilsk og tråkke bremsen i bånn, men det var til ingen nytte. Bilen danset som den ville bortover isen. Den kastet rumpa litt ut her og litt ut der, og den tok på ingen måte hensyn til Helenes febrilske rop. Hun startet i det små med noen korte intense "Nei, nei nei nei nei", Men da det var liten til ingen respons å få av den noe egoistiske Bilen gikk det over til litt mer høylytt og panisk "neeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeei, nei, nei nei, neeeeeeeeeeeeeeeeeeeei!!!!" Hun prøvde til og med og informere bilen om hva som holdt på å skje. "NÅ KRÆSJER JEG!!!! WÆÆÆÆÆÆÆ!!!! ÅNEI Å NEI, VI GÅR I BEKKKEN!!!!!! NEEEEEEEI!!!".

Men brått ble det stille, både fra Helene og Bilen. Bilen hadde stoppet motoren, og slet nok litt med at den fikk en god dose vann sildrene inn i ræva, mens Helene skjelvende lurte på hvordan i all verden det hadde gått med de stakkars 4-bente bak.

Helene fikk heldigvis stablet seg ut av bilen, åpnet sidedøra, kastet ut noen hundebur før hun fikk løftet ut 2 stykk litt forslåtte hunder.
Av rent raseri orket ikke Helene og tenke på hvordan Bilen hadde det. Så i stedet for å sjekke om alt var på stell valgte hun å heller ta både bilder og snap film slik at hun kunne gjøre narr av den idiotiske, egoistiske, teite Bilen.

Nå, etter en runde hos veterinæren, noen timer på legevakta, en god dose herjing hos bilfikseren, så er Helene og Bilen igjen gjenforent på et magisk vis, klare til Nye Eventyr..

Frk. Karma Vs Meg...

Det er utrolig hvor fort ting kan forandre seg. Man kan gå fra å sveve på en rosa sky til å føle at man klamrer seg fast for å ikke ramle ned i helvete.
Jeg er av dem som liker å (ihvertfall late som) jeg tror på karma og til tider lurer jeg på hva i all verden jeg har gjort for å komme så jævli skeivt ut...

Det er ikke mer en er år siden jeg hadde en skikkelig runde med Frk. Karma, og nå er hun her og bitcher igjen!
Så om noen har noen tips til hvordan man gjør henne til lags, så vil jeg gjerne ha de tipsene.

Så får å starte det hele fra starten..

14. okt 2014 ble det født et kull med søte små valper.
Disse ble rabiesvaksinert ved 8 ukers alder da vetrinæren deres mente dette var i orden. Jeg kontaktet da Mattilsynet og fikk beskjed at ut året var det mulig å ta inn valper før fylte 3 mnd så lenge de var vaksinert. Så om vi ventet 21 dager etter vaksinering var det bare å hente de hjem.
Så vi gjorde dette.
28 desember flyttet Kalisi og Arya til Vestfold.

6 Januar får jeg en telefon fra mattilsynet. De lurer på om jeg kan komme innom med papirene til valpen så de kan kontrolere om alt har godt riktig for seg.
Jeg reiser inn og legger frem alt av papirer da mannen sier at jeg ikke har gjort ting riktig.
Jeg forklarer da saken og han har forståelse for min frustrasjon og sier han må ta en prat med sin sjef for videre behandling av denne saken.
13,30 ringte han meg tilbake og sa at jeg måtte velge mellom 3 alternativer.
1: levere hunden tilbake til danmark for revaksinasjon.
2: sette de på isolasjon for egen regning.
3 avlive valpene.

Vi hadde heldigvis mulighet til å velge alternativ 1. og fikk da 24 timer på oss til å få valpene ut av landet. Det var selfølgelig ikke greit at vi kjørte gjennom sverige, så da måtte vi hive oss rundt og rekke ferja som gikk 16.45.

Med oppmøtetid 1 time før båten gikk rakk vi akkuratt å levere fra oss 4 voksne hunder før vi kjørte ombord.
Takk gud for snille venner og familie som stiller opp når det trengs!

Det ble en laaaaang tur med sinne og tårer om hverandre, og det var virkelig vemodig å reise fra valpene igjen.


Det er først når man kommer hjem at man rekker å summe seg igjen, og gå igjennom hva som faktisk har skjedd.
Jeg var jo å vaksinerte hundene mine lørdagen føre, og spurte da min vetrinær om jeg måtte revaksinere for rabies. Og hun sa nei.

Vi har igjen tatt kontakt med mattilsynet og fått denne beskjeden:
"Før 29 desember var det en åpning for at dyret kunne være vaksinert tidligere. Da måtte eier fremvise dokumentasjon fra vaksineprodusent (pakningsvedlegg) og i tillegg en bekreftelse fra veterinær på mordyrets vaksinasjonsstatus, for å kunne akseptere at vaksinen er «gyldig». Svært ofte står det i pakningsvedleggene at dersom dyret vaksineres før tre måneders alder, må de vaksineres på ny ved denne alderen. Det betyr at vaksinen først er å betrakte som gyldig 21 dager etter at den ble vaksinert på ny. Er hunden vaksinert med vaksine som angir tidligere enn 3 mnd/12 uker, må dokumentasjon på mordyrets vaksinasjonsstatus fremlegges for at dette skal anses som en «gyldig grunnimmunisering». Dette må da være beskrevet i det enkelte lands vaksine godkjenning som godkjent grunnimmunisering og dokumenteres. Etter det nye regelverket som kom i EU 29 desember er jeg ikke lenger sikker på om dette er en mulighet. Du kan undersøke med fødevarestyrelsen vedrørende dette, da det i tilfelle må være bekreftet som en mulighet for godkjent grunnimmunisering i vaksineprodusentens markesdsførings tillatelse i Danmark."

Så damen jeg pratet med i forkant var litt vag i sine uttalelser, for jeg fikk bare beskjed om at så lenge vetrinæren i danmark mente det holdt med en vaksine ved 8 ukers alder og man ventet 21 dager så kunne man hente de hjem så lenge det var i 2014.
Jeg fikk heller ikke beskjed om å sjekke mordyrets vaksinasjonsstatus.


Alt i alt, så er jo dette bare kjempe trist. Både for oss og for valpene som blir utsatt for ekstra stress.


Frk. Karma  vs. Helene     1-0



Så har man kommet i gang med en valpeløs hverdag, og vanlig rutiner er i gang.
Jeg har nå begynt på NKK sin instruktør utdanning og hadde min første helg denne helga.
Snille Marianne sa ja til å passe Tequilla så hun ikke skulle bruke så altfor mange timer stilleliggende i min sofa mens jeg var borte. Molly som er litt bedre pelset ble med.

Så på lørdag kveld tikker det inn en mld og et bilde på facechatten min...

"Fuck.. Glemte å gå ut med søpla..."

(Frk.Karma( eller bare Tequilla) vs. Marianne 1-0)

Jeg som var kommet godt på vei inn i drømmeland klarte ikke å gjøre stort annet en å flire litt....

Men så fulgte det flere meldinger, og ikke alle var like kule...

"Hmm.. Tiq pleier å bli litt dårlig i magen hun..?"

etterfulgt av:

"Never mind, hun bæsjer vist på vaskerommet..."

Var forsovidt festlig nok. ( Tequilla vs marianne   2-0)

Men beskjeden som lød:

"Å nå barka akkurat Billy og Tiq... Fillebikkjer!!'"

Var ikke veldig fin å våkne til...

Og når det var etterfulgt av denne beskjeden, så ble jeg litt bekymra....

"Syvsover!

Ser ut til å ha gått bra med Tiq:) To "hull" i halsen, det ene var litt dypt, men ikke ille, og så har hun et lite hull i leppa.
Bønna må nok en tur til Vet'n i morra, for han har et øre som har fått ganske grei medfart. Lenge leve litt saltvann og smertestillende så han holder til i morra, evnt mandag

Du kan putte på så mange smilefjes du bare vil, men jeg vet at når to Staffer smeller, så er det STOR sansynlighet for at noe blir veldig veldig stygt....

Jeg hadde rett og det ble vetrinær besøk på søndag....

Foreløpig stilling:

Frk. Karma  vs. Meg   2-0 ( valp og hundeslosskamp)

Frk. Karma vs Marianne  2 (eller 4 litt ettersom om man velger å dele opp lørdagskveld og søndagsformiddag eller ei) - 0

Tequilla vs Billy 1-0

Så for å ikke glemme det som kanskje var Frk.Karma sin første strike mot meg er jo da selvfølgelig at bilen min har fått RIMELIG mange "fancy" lyder. Og den ene lyden gir også en følse av at noen borrer tvers igjennom gulvet når jeg kjører...

For å gjøre det hele enda bedre så kom jeg hjem på lørdag til et hus uten strøm, (strike 4) og for å toppe det hele så voknet jeg til et hus uten vann i dag....

Så kort fortalt så leder Frk. Karma med 5-0  grovt regna...

Så om noen har noen tips til hvordan jeg skal få snudd dette tilbake til min favør, så hver vennlig og del det med meg!

Takk for det gamle, og velkommen til det nye

2014 har vært fantastisk. Det har gitt meg mye ny lærdom, mange nye venner og maaaaange flotte opplevelser. Jeg har virkelig hatt et innholdsrikt år hvor jeg har satt meg selv og mine ønsker i fokus. (Det er fordelen med å være singel ;) :P )
Året ble avsluttet med en snartur til Danmark.
Jeg og Marianne hentet vær vår lille Malinois.  Kalisi (Tæve 3, min) og Arya ( Tæve 1,Marianne sin)

Vi hadde en spennede tur til Danmark hvor vi nøt utsikten

og lærte at billig ikke alltid er bra, så det blir nok aldri mer Bed and Breakfest overnatting på oss...

Men når dette er hva man møter neste morgen.....

 så er det lett å kommer over en slik traumatisk natt.

Vi plukket så med oss hver vår og satte ferden hjem :D

Vel hjemme har jeg allerede fått noen aha opplevelser..

Jeg har funnet ut at jeg har fått meg en veskehund

Marianne har fått seg en treningshund..

Det er mer slitsomt å ha valp enn man husker, og man elsker når de sovner :D :D

Skurebøtte er blitt min bestevenn og et must...

Jeg har funnet ut at det kan hende det tar et år før vi klarer å få til et vellykket gruppebilde...

 

Jeg har også lært at man skal NYTE hvert minutt man har med slike nurk. De blir voksne så alt for fort...

Nå sitter jeg på jobb, med min lille vakre håpefulle sovende ved siden av meg, og planlegger 2015 med kurs, turer og opplevelser. Jeg gleder meg MASSE til tiden fremover og hva den vil bringe .

Godt nyttår folkens :D

Middag hos den nye sunnhetsdronninga. ;)

Jeg er ufattelig glad i å bli invitert på middag og heldigvis har mange av mine venner har skjønt dette. Noen ganger får jeg velge mat, andre ganger kommer jeg til dekket bord, og noen ganger får jeg beskjed om å ta med noen ingredienser på vei bort slik at vi kan lage mat sammen.. Som regel innebærer det at jeg sitter å ser på mens andre lager mat, men da har jeg i allefall bidratt med litt ingredienser.

Denne ganger var det sistnevnte som gjaldt.. Jeg ble invitert på middag, med beskjed om å ta med en banan og en fløte......

Ja, man kan undres.. Hva slags middag lager man med banan og fløte??
Jeg undret ikke så mye for det eneste jeg fikk med meg var ordet middag :D

Nå har det seg slik at jeg var invitert på middag hos min nye treningsvenninde (som kanskje ikke kan kalles treningsvenninde, siden vi ikke har trent sammen siden hun brakk tåa på vår første og eneste fellestrening), og jeg burde husket at hun nettopp hadde vært å lært om sunt kosthold....
Folk som nettopp har lært om sunt kosthold har veldig spesielle tanker om hva man burde spise, så på menyen stod det BANANPANNEKAKER.
Ja, jeg gjentar; BANAN-PANNEKAKER!!!!!

Positiv som jeg er så leverte jeg ivrig fra meg bananene ved ankomst, og jeg spurte "nyskjerrig" hva annet som skulle være i disse pannenkakene.
Oppskriften ble lest opp og det skulle være 1 banan 3 egg og litt kokosmel..........
Vi syns en banan hørtes lite ut....
Så vi moste 4.....

Da skjønte vi at vi måtte ha 12 egg......

Da tenkte vi at siden bananen så så vond ut var det best og bare ta litt banan og 1 egg og litt kokosmel og lage 1 pannekake først..

Man skulle/kunne(?) bruke mye smør til stekingen.....

Det stod i oppskriften at man kunne ha så mye bacon på som man ville....

Jeg skal love deg at du kan ta på så mye bacon du bare vil, og det vil på ingen måte døyve den J#%36 smaken du får av å blande banan og kokos for så å koke det i kilovis med smør!!!!


Bananen gikk i søpla og vi prøvde oss på noe nytt. Vi tenkte at om vi byttet ut banan med fløte så ble det bra....

Altså... Kokosmel, fløte og egg....

Det ble ikke bra......

Vi dro så til butikken og kjøpte havremel og mandelmel. 

Det er visst også sunt....

Siden jeg nå var så sulten at jeg glemte å ta bilder så skal jeg prøve å beskrive dette så godt jeg bare kan...

Vi blandet 4 egg, 1 dl mandelmel, 1 dl havremel og nok helmelk til at røra så "normal" ut...

Vi lot så røra svelle i 20 min, siden kokken var overbevist om at det måtte den gjøre så ikke pannekakene skulle dette fra hverandre.

Vi fordelte røra til å bli 5 pannekaker.

Vi stekte de i mer enn nok smør...

Det luktet litt som svidd marsipangris...

Pannekakene datt fra hverandre på vei til tallerken. 

Det holdt ikke med bacon

Vi overbeviste oss selv om at hjemmelaget bringebærsyltetøy er kjempe sunt. 

Vi spiste fort..

Vi ble enige om at pannekaker ikke lenger er en høydare!

Tusen takk for maten .... ;)

Tenk deg....

Tenk deg at du våkner av vekkerklokka. Du undrer deg på hvorfor den ringer så du trykker på slumreknappen for å huske årsaken til at du skulle opp tidlig. Så våkner du igjen av at det ringer. Du har fortsatt ikke kommet på hvorfor, så du slumrer igjen og igjen og igjen. Så tikker det inn en melding. "Er på vei"..
Du ruller deg ut av senga og kommer på at du skal ut å farte litt med en venninde. Nå vet du at du har 30 minutter på deg til å gjøre deg klar.
Du subber deg inn på kjøkkenet for å fôre hundene. På veien registrerer du at det absolutt ikke er veldig ryddig hos deg....
Du fyller hendene med skrot du kan hive ut i garasjen mens hundene gjør sitt fornødne.
I det du lukker garasjedøra registrerer du hvor deilig det er at sola prøver å tine frosten som ligger som et pledd på bakken. Det tar deg et par sekunder, men så kjenner du at frosten for lengst har trengt seg gjennom crocksene dine og nå har den omfavnet dine bare tær..
Tenk deg at du på vei inn planlegger å rette ut håret ditt for å vise frem den nye frisyren din fra sitt beste.
Tenk deg så at du blir små irritert når du kommer på at de har tatt strømmen i huset ditt før 'nte gang denne mnd, men du finner glede i å få sminke deg i glimtet fra et telys...

Tenk deg så at venninden din kommer og dere reiser av gårde. I det dere har kommet noen minutter fra huset merker du at du har glemt å pusse tenner, så du tar en tyggis. Dette fører igjen til at du kjenner at du har glemt å spise frokost!!!
Du sier "forsiktig" at du er rimelig sulten og dere blir enige  om å kjøpe noe mat etter dere har levert fra dere diverse gaver.
Tenk deg så hvordan denne sultfølsen vokser mens dere sitter å drikker kaffe hos gavemottakeren..
Tenk deg hvordan kvalmen stiger og svimmelheten gir seg til kjenne når du reiser deg etter noen timer i en stol...

Dere stopper på en bensinstasjon... Du er så sulten at ingen ting frister. Du vet du må spise, men de har ingen ting du vil ha.. Dere blir enige om å dra på Meny. Du ser med en gang for deg en Tacobaguett. Du ser for deg hvordan den ligger der nystekt med smeltet ost...
Tenk deg hvordan munnen fylles med vann bare ved tanken.
Så da kjører dere videre, en omvei tilogmed, til dere finner nærmeste Meny. Du kjenner gleden vokser inni deg mens du målrettet går mot varmdisken.
Tenk deg så den skuffelsen du føler når du ser at det ligger halvrå tacobaguetter i disken. Osten er ikke en gang smeltet..
Du er nå blitt så opphengt i denne tacobaguetten at du kan ikke kjøpe noe som er halvgjort... Du venter til neste butikk..

Dere skiller lag og du begir deg ut på videre shopping alene. Du stopper først på Jysk for å kjøpe litt dilldall du trenger. Og når du står i kassa hører kassadama hvor sulten du er..
Du vet at Meny er nær,.. Du kjenner at du igjen gleder deg.
Tenk deg gleden du da føler når det kommer et nytt brett med nystekte tacobaguetter i det du kommer frem til varmmatdisken!
Tenk deg den boblene følsen du har mens du bærer denne tacobaguetten frem til kassen.
Tenk deg den iveren du føler mens du holder et hardt tak i tacobaguetten mens du går mot bilen.
Tenk deg hvordan vannet samler seg i munnen mens du åpner posen med den gode tacobaguetten i.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Tenk deg så den enorme skuffelsen du får når du ser at du har most hele baguetten og at det i tillegg IKKE er TACObaguett, men en baguett fylt med spaghettisaus!!!!!

Er Crossfit egentlig for alle? Jeg er fortsatt veldig usikker :P

Som noen kanskje har fått med seg, så har jeg det siste året gjort noen forsøk på å komme i bedre form. Jeg følte selv at jeg var godt i gang helt til treningspartneren min ble litt veldig gravid og var nødt til å gi seg... Og alle vet at alene trening ikke er noe særlig, så jeg tok en medlidenhetssvangerskapspause jeg også. ;)

Nå har jeg imedlertidig møtt en ny potensiell treningspartner.. Eller hun trodde kanskje jeg kunne være en. Jeg er litt usikker på om hun fortsatt tenker dette, men det er en annen historie.

Første gang hun spurte om jeg ville være med, sa jeg at jeg måtte tenke på det. Andre gang sa jeg at jeg hadde lyst, men at jeg syns det er både skummelt og flaut og begynne å trene med nye mennesker. Jeg er jo tross alt IKKE trent. Hun fortalte at vi alle har startet et sted og at hun ikke fikk til så mye i starten hun også.
Jeg ba hun fortsette og spørre meg, for at en dag kom jeg til å si ja..

Så på fredag kveld kom spørsmålet gang nr 3. Det bare lød litt annerledes enn vanlig og før jeg visste ordet av det hadde jeg blitt lurt. "Når skal vi trene i morgen?" og av gammel vane svarte jeg " jeg går av vakt kl 0800, så kl 10 er fint". Etter jeg hadde trykket send tok det meg et par minutter på å innse hva som nettopp hadde skjedd.
Jeg stormet til dataen for å sjekke hva jeg faktisk hadde takket ja til.
Google ble funnet frem og CROSSFIT ble skrevet inn....

Gjett hva jeg fant.....

Sånn rundt kl 0300 var jeg ganske gira på det hele. Jeg var motivert og klar!

kl 0630 begynte jeg å kjenne at dette kanskje var en dårlig idè, så jeg begynte på min redbull...

  

 Kl 0730 var jeg overbevist om at jeg ikke burde gjøre dette...

Kl 0830 tok jeg meg sammen for å klare å gjøre dette, Jeg skrøyt til mitt eget speilbildet, jeg fikset meg en treningsfrokost og jeg sang høyt i bilen...

    

Jeg er usikker på om jeg syns det hjalp..




Vel fremme var jeg blitt litt mer våken og jeg så for meg at dette kunne bli greit alikevel.
Vi startet med å skrævle masse om alt annet enn trening, mens vi gjorde jeg "jeg gjør som det ser ut som du gjør uttøying". Jeg tenkte at dette her kan jeg overleve.. Den tanken døde da jeg hørte " Vi skal varme opp litt, så nå tar vi noen push ups før vi sykler"..
Ehm.... tja... Noen kan bli vanskelig.. En kanskje.. Noen veldig tvilsomt...
Jeg skyldte på glatt gulv og tok hele 2 (det jeg velger å kalle bra push up forsøk) på knærne :)
Så syklet vi litt,mens treningsplanen ble lagt frem.

Nå skal det sies at jeg hoppet rett inn i et godt etablert treningsprogram, men vi skulle bare tilpasse det så det passet for meg..
Tviler på at Marianne sier det så opptimistisk igjen.
Jeg kan huske noen ord som Pull ups, kettlebell, knebøy, benk.... Ettersom jeg ikke vet hva noen ting er, så hørte jeg ikke så nøye etter. Jeg tenkte at hun får vise meg det i stedet..

Usikker på om det hjalp meg noe.

Marianne fant en stang høyt over bakken. Den tok hun tak i før hun heiste seg opp og ned så lett som ingen ting.
Det skulle visst jeg gjøre også... Jeg tror reaksjonen min ga noen signaler om at dette var dødfødt. Så Marianne sa fort at jeg skulle selvfølgelig få bruke en strikk..

Det skal se noe sånn ut....

Det gjorde det garantert ikke!
Strikken var drithard og den hang ikke lavere enn puppene mine.. For oss som aldri har drivi med hest så er det nesten håpløst å klare å sette foten sin inne i noen som er i puppehøyde... og når man i tillegg er så svak at man ikke klarer å dra strikken ned, så blir det hele veldig vanskelig!!!

Etter mye strev, frustrasjon, latter og prøving fikk vi meg opp i denne strikken...
Så da sto jeg der å dinglet da. I en strikk som jeg følte kunne ryke like fort som den kunne skli ut fra foten min og piske meg rett i tryne...
"Strekk og rett ut kroppen din også bruker du strikken til å hjelpe deg opp etterpå" hørte jeg opptimisten sa bak meg..
Jeg derimot kunne ikke gjøre annet enn å spenne hele kroppen og bruke alt fokus på å finne balansen i det hele...


Jeg husker ikke lenger rekkefølgen på alt vi gjorde, men jeg husker utrykket på Marianne når hun stod bak meg mens jeg lå på en benk og skulle løfte en stang... Ja, kun en stang. "5 løft sa hun".. 3 tok jeg. " 5!" sa hun. 2 tok jeg før jeg la stanga på puppene for så å lattermild informere om at nå fikk jeg den ikke opp igjen.
" Jeg tuller ikke", lo jeg mens Marianne iherdig prøvde å få meg til å løfte den opp selv...
Jeg fortalte henne gang på gang at jeg ikke er noe sterk i armene, men når responsen var at det spilte ingen rolle for nå trente vi jo mest bryst, så skjønte jeg at kosestunden var over.

Siste økt var en kondisjonsøkt.
Jeg mener at sånne økter er skapt for de som har kondis... Ikke for sånne som meg...

Deler av den inneholdt noe sånt...

andre deler inneholdt noen sånne...

Og nå var snille, tålmodige Marianne helt borte.. 

Dette skulle gjøres på tid, og det skulle tydeligvis gjøres ordentlig. 

Så komentarer som "Løft helt opp til brystet", " du klarer jo å prate, så da kan du ikke syns det er så hardt" , "Husk knebøyen på vei opp!" og " hvor mange repitisjoner har du tatt nå" gjorde at jeg ikke turte å fnise meg ut av denne...

Støl som jeg er er jeg fortsatt usikker på om jeg syns at Marianne var noe hyggelig. Jeg vet ikke om jeg er enig at det er bra å bli pushet, og jeg er usikker på om jeg tror på at alle har startet der jeg startet....

Jeg tror man skal lytte til karma. Så når Marianne klarer å miste en hel treningsbenk på tåa mens vi  rydder, så tror jeg kanskje jeg har rett i at hun ikke var noe hyggelig :P

  

Om karma gir deg en brukket tå, så er det fordi du har vært for streng med noen andre......

Sporkurs med SWDI.

I helgen har jeg vært i Sverige på sporkurs med SWDI. Vi har hatt fokus på markeringer og spor på hardt underlag.

Jeg er super fornøyd med helgen og i stedet for å bruke masse tid på å skrive mange ord, har jeg heller laget en filmsnutt :D

Enjoy

Dette ble visst en egofilm..

Men det skal sies at det var flere dyktige hunder og hundeeiere med på kurset. Men de får skryte av seg selv denne gangen :P

(om man har problemer med å se filmen her inne kan man prøve denne linken:

https://www.youtube.com/watch?v=2wtfIv51Iy4 )

Helene gjør ting hun ikke kan..(??) Utelukkende posistivt(?) hundehold :D

Jeg tar meg selv stadig i å være litt høylytt i diskusjoner, gjerne diskusjoner jeg ikke har nok grunnlag for å være høylytt i :P
Denne gangen var det klikkertrening som ble diskutert.. Eller, ikke selve klikkertreningen, men det at man ikke kan si nei til hunden sin.

Jeg, som de fleste som kjenner meg vet, er av den oppfatningen at fri barneoppdragelse ble prøvd ut på 70 tallet uten nevneverdig hell, så jeg ser ingen grunn til at det plutselig skal funke nå.
Jeg har stor tro på at klikker funker som en treningsform, men jeg klarer ikke å dra paralellen til at hvis jeg bruker klikker til å lære hunden øvelser, så kan jeg ikke si nei når hunden stjeler mat fra bordet hjemme.

For å ha mer erfaring på området bestemte jeg meg for å teste ut dette med å ikke si nei i samkjøring med klikkertrening.

Jeg bestemte meg for å starte med triks... Det løste jeg kjapt, så da tok jeg steget videre til hverdagslydighet.. Det er nemlig der jeg føler at det er kjekt å ha en stoppknapp...


Etter flere uker med uttesting føler jeg at jeg tilslutt kom til en god løsning på hvordan jeg kan slippe å si nei for evig og alltid.
Her er et lite sammendrag på alt vi har gjort, og løsningen på det hele :D:D