Vel, siden dette er min blogg, og jeg er meg, så velger jeg å være super ærlig.
Jeg har ikke lyst til å late som ting er så mye mer fantastisk enn det er. Jeg har ikke lyst til å overbevise andre (og meg selv) om at alt er så veldig enkelt når det ikke er det.
Når ting er supert forteller jeg om det, når jeg føler at ting ikke går helt min vei, ja da forteller jeg om det også.
Jeg kan til tider komme på trening og nesten ikke tørre å trene. Jeg kan finne på å velge å trene kun ro, eller kun dekk/sitt og bli. Rett og slett fordi det ser bra ut uansett. Jeg kan pakke inn de øvelsene slik at det ser ut som vi er RÅ gode :P
Jeg føler nemlig at jeg/vi burde vært så mye lenger/bedre enn vi er...
Jeg føler at jeg har trent så mye på lineføring at den burde vært bra og jeg blir så frustrert når jeg ikke får det til.. Tilogmed Tequilla har en bedre lineføring, hun bare mangler motivasjon.
Det er så demotiverende når jeg inser at jeg har bommet om og om igjen.
Kontakten har alltid vært bra, og nå er den "så bra" at det ødlegger.(hun trekker fram for å se meg midt i øya)
Vi har trent sakte marsj hele livet får at hun skal måtte konsentrere seg.
Jeg har prøvd å fokusere på posisjon. Eller jeg HAR fokusert på posisjon, jeg har bare gjort noe feil.
VI KOMMER ALDRI MER ENN 2 SKRITT og jeg blir GAL!!!!!!!!!!
Innkallingen var super, helt til hun begynte å gjete på vei inn.
Ruta var på vei til å bli super helt til jeg belønnet henne for å snurre i ruta (istedet for å rygge bakover til riktig posisjon). Nå betyr "ruta", løp ut i den firkanten og snurr som en gal.....
Apporten føler jeg faktisk går fremover. Tyggingen avtar.
stå under marsj tror jeg blir veldig bra bare vi får inn FVF....
MEN JEG BLIR SÅ LEI!!!! jeg vil jo så gjerne gjøre det knall bra.... Men jeg føler at det ikke går helt vår vei!!!!!
Så fra januar, skal jeg begynne å trene med redningshundene i vestfold. Det gleder jeg meg masse til. Jeg skal fortsatt trene lydighet, men ikke har mitt hovedfokus der.. Tror det blir bra for Molly..
Jeg må finne en måte å senke kravene til meg selv på, jeg bare aner ikke hvordan. Og i mens er det enda godt Molly ikke går lei :P
Jeg har ikke lyst til å late som ting er så mye mer fantastisk enn det er. Jeg har ikke lyst til å overbevise andre (og meg selv) om at alt er så veldig enkelt når det ikke er det.
Når ting er supert forteller jeg om det, når jeg føler at ting ikke går helt min vei, ja da forteller jeg om det også.
Jeg kan til tider komme på trening og nesten ikke tørre å trene. Jeg kan finne på å velge å trene kun ro, eller kun dekk/sitt og bli. Rett og slett fordi det ser bra ut uansett. Jeg kan pakke inn de øvelsene slik at det ser ut som vi er RÅ gode :P
Jeg føler nemlig at jeg/vi burde vært så mye lenger/bedre enn vi er...
Jeg føler at jeg har trent så mye på lineføring at den burde vært bra og jeg blir så frustrert når jeg ikke får det til.. Tilogmed Tequilla har en bedre lineføring, hun bare mangler motivasjon.
Det er så demotiverende når jeg inser at jeg har bommet om og om igjen.
Kontakten har alltid vært bra, og nå er den "så bra" at det ødlegger.(hun trekker fram for å se meg midt i øya)
Vi har trent sakte marsj hele livet får at hun skal måtte konsentrere seg.
Jeg har prøvd å fokusere på posisjon. Eller jeg HAR fokusert på posisjon, jeg har bare gjort noe feil.
VI KOMMER ALDRI MER ENN 2 SKRITT og jeg blir GAL!!!!!!!!!!
Innkallingen var super, helt til hun begynte å gjete på vei inn.
Ruta var på vei til å bli super helt til jeg belønnet henne for å snurre i ruta (istedet for å rygge bakover til riktig posisjon). Nå betyr "ruta", løp ut i den firkanten og snurr som en gal.....
Apporten føler jeg faktisk går fremover. Tyggingen avtar.
stå under marsj tror jeg blir veldig bra bare vi får inn FVF....
MEN JEG BLIR SÅ LEI!!!! jeg vil jo så gjerne gjøre det knall bra.... Men jeg føler at det ikke går helt vår vei!!!!!
Så fra januar, skal jeg begynne å trene med redningshundene i vestfold. Det gleder jeg meg masse til. Jeg skal fortsatt trene lydighet, men ikke har mitt hovedfokus der.. Tror det blir bra for Molly..
Jeg må finne en måte å senke kravene til meg selv på, jeg bare aner ikke hvordan. Og i mens er det enda godt Molly ikke går lei :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar