Det er noe eget med forhåpninger. Noe grusomt ved tro. Noe skummelt med håp og Noe veldig slitsomt med forventinger.
Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men jeg gjør det hver desember.jeg prøver så godt jeg kan å la hver, og være realistisk. Men samfunnet jobber i mot meg.
Overalt er det julepynt og juleglede. Det er julesanger og prat om den lykkeligste dagen i året.
Dette er dagen da familier samles, koser seg med god mat å drikke og gleder seg over pakker som blir delt. Dette er den dagen i året hvor alle sorger skal legges vekk, hvor man skal møte sine kjære og feire sammen med de man er mest gla i.
Det er i hvertfall hva jeg har hørt om denne "fantastiske" 24 desember...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar