Farvel Frk. Fryd, Velkommen Mr. Midlertidig

Ja, da er det desverre(?) kommet til den tiden da det er på tide at jeg og Frk.Fryd skiller våre veier.
Jeg har måtte innse at jeg klarer ikke gi Frk. Fryd livet hun ønsker å leve.

Før jeg fikk henne stod hun alltid parat til å frakte redningshunder på aksjon og jeg antar at hun har vært med på ganske så mange. Jeg derimot har valgt å se på Frk. Fryd som en traktor. Jeg har tenkt at hun skal ta meg trygt frem overalt hvor jeg har ønsket.
Frk. Fryd er på mange måter en traktor. Hun har 4 hjulstrekk så hun kommer seg frem overalt, og hun går ikke fortere enn akkuratt hva hun selv finner nødvendig. I tillegg fins hun ikke mer hiteck enn en traktor fra 1950.

Det som viste seg å bli et problem for meg er at Frk. Fryd er en adrenalin Junky.!!

Jeg tror ikke det tok stort mer enn en mnd før hun tok med meg på en flott piruett før hun elegant la oss på noen busker i en grøft.. 

Jeg fikk gitt Frk. Fryd en overhaling så hun så pen og vakker ut nok en gang.
Vi hadde sommeren forran oss og jeg gledet meg både kurser og camper. Vi skulle reise både land og strand sammen, Frk.Fryd og jeg.

Like før sommeren begynte Frk. Fryd igjen å kjede seg, så nå og da valgte hun og "suge" inn clutchen.  Det gikk forsåvidt greit å bare vippe den ut igjen mens jeg kjørte, Men jeg tenkte at dette var noe som burde sees på og fikses på før vi bega oss ut på langtur.  Problemet var bare at hver gang legen hennes så på henne, så latet hun som ingen ting. Da oppførte hun seg så pent som bare det. Så legen ga oss diagnosen "småhysterisk" mens han tok en ellers sårt trengende service.

Så da reiste vi på ferie i god tro om at jeg (og Frk. Fryd) skulle kose oss. Langt oppe på fjellet på gol, der det ikke fins noen som helst dekning, men det til gjengjeld er proppfult av hissige jordveps fant Frk. Fryd ut at det virkelig var på tide å lage litt action.
Stående parkert i sommersola sugde hun sagte men sikkert inn clutchen. Så når jeg kom løpende forfulgt av 50 000 000 illsinte veps, så var det ingen sjans i havet for at hun skulle flytte seg. Clutchen satt dønn fast.
Etter noen timer fikk vi tak i en turnuslege, men som turnusleger flest, så kunne han ikke hjelpe.
Så da var de bare å ringe vår faste doktor som kom med sykebil og hentet Frk. Fryd hjem til Vestfold for et nytt sykehusopphold.







Senere på sommeren begynte jeg å bli redd for Frk. Fryd's neste påfunn, så jeg valgte (?) og lage bittelitt action på egenhånd.
Jeg parkerte elegant Frk. Fryd i en bakke som hadde noe mer helling enn først antatt og gikk ut. Jeg har iherdig prøvd å overbevise Frk. Fryd om at dette var en handling gjort med vilje for å få litt action, men hun mener helt klart at jeg aldri i verden ville parkert i fri og uten å sette på håndbrekket, om planen var å klatre inn av vinduet for å få stoppet henne igjen...

Vi ble enige om at dette var action nok til over sommeren, men når vinteren (?) kom klarte ikke Frk. Fryd og styre seg. 

Hun måtte få ut litt av det lenge oppbygde rushet, så vi tok en ny turn i grøfta.......

Så nå er jeg nødt til å skille meg fra Frk. Fryd. Hennes behov for action er mer enn hva jeg kan tåle.
Jeg merker allerede at det kniper seg ved hver sving og i tillegg tror jeg at Dr. Toyota er lei av at jeg ringer.

Så nå selges hun som hun er.
Hun lager en god (?) lyd om du begynner og kjøre med en gang når det er kaldt, og hun trenger et registerreimbytte.
Om du låser dørene må du åpne opp på passasjersiden og låse opp førersiden fra innsiden.
Du sitter godt og skeivt når du kjører da det mangler en god bit av setet.

Av positive ting og komme med, så funker radioen nogenlunde greit og høytalerne bytter litt på så du og din passasjer hører litt hver.  Det kommer skikkelig varm luft ut av vifta når du trenger det på vinteren, og på sommeren er det bare å kjøre med vinduene oppe slik at du ikke kreperer. ( jeg tror det er derfor man ønsker seg AC, men jeg er ikke sikker)
Frk. Fryk har plass til alt du måtte trenge å frakte, være seg en skokk med hunder eller et flyttelass.

Det er faktisk med tristhet i hjerte at våre veier med skilles, men jeg håper å finne en mer passende sjåfør til henne.

Så takk for nå Frk. Fryd
Og velkommen hjem Mr. Midlertidig.

Verdivurdering - Fritid vs. Gjenstand

Internett florerer av skrytebilder og skrytefilmer av valper.
Jeg har flere sider/personer jeg "følger med på" for innspirasjon, men jeg tar meg stadig i at jeg ikke føler meg helt på samme valpeplanet....

Jeg titter stadig innom Siv Svendsen ( http://www.sivsvendsen.no ), som for øyeblikket har en valp som er på samme alder som Kalisi og Arya. Jeg blir super inspirert og super motivert av å se hvordan Siv trener hund. Og om jeg sveiper innom http://nolimitobedience.se/ Så får jeg dobbel overdose med innputt fra dritkule mennesker som jeg mener er virkelig flinke når det kommer til å hundetrening ( Maria Brandel og (nok en gang) Siv Svendsen)
I tillegg så blir jeg stadig overrasket over hvor logisk og hvor enkelt Peder Zeiner Christiansen får det til å høres ut i sin blogg:
 https://kvartaletskennel.wordpress.com/
Jeg har også kommet over noen som har kjøpt seg hver sin mallevalp og som stadig legger ut videoer. Jeg tenkte først at det var litt sånn som meg og Marianne. Nå føler jeg det ikke sånn lenger... https://www.facebook.com/gameonpuppy?fref=ts
I tillegg til disse proffene så er det altfor mange av vennene mine som har valp for tiden som legger ut videosnutter av blant annet nydelige cattledogvalper som går FVF og andre valper som trener bakpartskontroll osv...

Jeg derimot, som er litt som den vanlige kvinnen i gata, jeg har nok en gang bare tilegnet meg noen få og litt mer spesifikke (les. spesielle) kunnskaper med denne valpen.
Jeg har lært meg å være SUPERDUPERRASK på å ta verdivurderinger.

Verdivurderingene blir som regel basert på:
1: Kan tingen være farlig for valpen?
2: Har tingen stor økonomisk verdi?
3: Har tingen stor affeksjonsverdi eller er vanskelig å erstatte?
4: Ca. Hvor mange biter kan tingen deles opp i?
5: Hvor lang tid vil det ta å lage alle disse bitene?
Til slutt det som avgjør mesteparten av hvordan og hvor kjapt du skal reagere når denne vurderingen starter:

6: Hvor lang tid vil det ta og rydde opp dette etterpå?
og
7: vil det å lage små biter av tingen gi eier meeeeeer en 10 minutter fred i sofaen med mulighet for å slenge bena på bordet?

Jeg skal gi dere et eksempel så dere skjønner hva jeg snakker om...

Se for deg at du har vært på nattevakt. Du kommer hjem kl 0900 og det er ca 20 timer siden du har sovet sist ettersom dette var første nattevakten. Du vet at hundene har sovet hele natten så du tar de med på en så lang tur som du makter å gå før du er nødt til å stupe litt ned i sofaen.
Du vet at du ihvertfall må holde deg våken til kl 14, for valpen er ikke klar for noen ny lang lur før den tid, men du tillater deg en litt hengslengt stilling i sofaen  under et pledd mens TV'en surrer i bakgrunnen.
Du har gitt hundene vært sitt griseøret for å lande stemningen bitte litt og innerst inne håper du at øret varer helt til kl 11, og at valpen husker at det er noe som en gang ble kalt "kl 11 luren." Den pleide å vare i ca 22 min... Men jeg tror hun har glemt at den fins....

Så ser du for deg at du akkuratt rekker å lukke øynene i et par sekunder før du hører en lyd og du vet at i løpet av 9 sekunder er du nødt til å ha tatt en avgjørelse på om det er verdt å åpne øynene, stå opp av sofaen , finne valpen og redde det den evt har fått tak i.
Du lærer fort å sortere ut hvilke lyder du må sprette opp veldig fort på, og hvilke lyder du tenker at det er verdt å rydde opp etterpå...
For å være helt ærlig så er det egentlig utrolig få lyder som gjør at jeg velger å stå opp. Om jeg hører at hun drar en litt stor/tung sko etter seg, så spretter jeg opp. Om jeg hører at det er gummien fra en crocks, tøflene til Marianne eller treskoa. Ja da bryr jeg meg ikke ( Marianne er veldig enig i dette ;) )
Om jeg hører at det er reklamebladene som blir revet i stykker lar jeg det gå, men om jeg hører et dunk før det rives i papir er jeg oppe før hun er kommet til side 2 i boka :P


For å gjøre det hele litt lettere å forstå så har jeg laget en liten film som illustrerer en det jeg prøver å forklare...

"Ååååå, så søt hun er! Du er heldig, jeg har også lyst på valp.."

 er en setning jeg har hørt en del i det siste. Og jeg må si at det bare er de som IKKE har valp som sier noe slikt.

Ja, hun er søt, og ja jeg er heldig, for om noen måneder så kanskje hun gjør som jeg vil, og nei, du har ikke lyst på valp.

Når folk kjøper seg valp så husker de som regel hvor snill og grei naboens labrador var de siste årene før den døde, eller de har hatt en hund selv, også tenker de på alle de flotte stundene de hadde med den.
Jeg som har 2 voksne hunder vet utmerket godt idyllen med å ha voksen hund. Og det var lett og tenke at det gjør ikke noe om man har en slik til.
Problemet er bare at når man kjøper seg en valp, så får man ikke en slik til.
Man får noe HELT annet.
Jeg vet at alle valper ikke er like, og jeg er like sikker som alle dere andre der ute på at ingen av mine andre hunder har vært slik.

Ja, her sitter hun. Min lille vakre pelsball. Nyskjerrig og kjempe søt. Hun som gjør at alle andre har lyst på valp og som gjør at jeg har hatt utallige søvnamputerte netter, veldig høyt forbruk av kaffe og maange frustrasjonstelefonsamtaler...

Det er nemlig slik at det er super koselig at noen du kjenner har valp... men det betyr ikke at det nødvendigvis er drit koselig å ha valp selv. 

Her er noen av grunnene:

*Valpen min har stadig lyst til å gi meg en liten nuss, helst da i ansiktet.. Aaaw, tenker kanskje du. Jeg derimot brekker meg, for det er jo helt klart at hun nettopp veldig nylig, sånn typ hver gang hun er ute spiser en eller annen form for bæsj...

*Valper vet ikke at det ikke er lov å gå på bordet, stjele mat og å bite deg i sokken ( eller i ansiktet).

*Valper må OFTE på do, og jeg mener helt bestemt at de andre hundene jeg har ble renslige ganske fort.. Denne valpen tenker at det er helt greit å tisse både i sitt eget bur og i sin egen seng. Så noen ganger har hun tenkt til å legge seg, andre ganger tisser hun....

Det er også helt garantert at om jeg lar valpen være løs mens jeg går på badet, så kommer jeg ut til dette:

*Vis man lar hunden være løs når man dusjer, så kjenner man en stank i det man går ut av dusjen.. Den har da allerede trengt gjennom veggen inn til badet, og man kommer ut til synet av dette:

* Det kommer en del ekstra utgifter med når man har valp, og en av de største økonomiske postene er tørkepapir!! 

Trøsten er at du på et eller annet tidspunkt slutter å tenke på hvor mye du bruker, å heller fokusere på hvor fort du kan klare å tørke opp og å bli kvitt papiret.. På et eller annet tidspunkt er nemlig valpen på plass før du er ferdig, og da har du ikke lenger bare tiss og papir på en plass... Da har du tissepapir dratt ut over sånn ca OVERALT.. Og om du er like uheldig som en jeg kjenner, så har valpen din hatt diare.......

*Det går med mye tid til bading av valp, da den til stadighet klarer å tråkke i sin egen (eller andres avføring), og om man da i tillegg ikke ser dette før man entrer døra inn, så må man også vaske en del andre ting man har i heimen. ( Det er da man angrer på at man lot valpene være i sofaen...)

* Jeg hører at folk stadig sier at valpen klør i tenna, men jeg tror egentlig ikke det spiller noen rolle om den har tenner, mister tenner, er uten tenner eller har fått nye tenner.. Denne valpen bare syns det er helt på sin plass og tygge, makulere, dra i stykker, løpe rundt og å gjemme alt den finner ut at den har lyst til, være seg hundeseng, sko eller mitt hår.......

*Når valper er bittesmå så er de så redd for å være alene at de dilter etter deg overalt hvor du går. Lager du en lyd så er det der med en gang, for de har jo erfart at du alltid stiller opp med godbit eller lek.
På et eller annet tidspunkt finnet valpen ut at du er fanken ikke så kul som du selv tror, og den syns det er mye morsommere å løpe motsatt vei enn hva du selv har tenkt.
Da kan du stå der med pølsa i hånda og spise den sjæl mens du venter på at valpen er ferdig med å spise kattebæsj hos naboen....

* Alle vet at hunder gjør det som lønner seg. så om valpen har erfart at det lønner seg å bjeffe, fordi at en gang når den bjeffet så skvatt den gamle hunden og la fra seg leka, ja da bjeffer den valpen da, på alt og alle for å få det som den vil.. 

Og det tar såååå mye lengre tid å lære valpen at det skjer ingen ting om den bjeffer, når den allerede har erfart at en gang så fikk den det som den ville.
(Jeg tenker med stor sympati på de foreldrene som en gang bukket under og kjøpte godteri til skrikerungen i butikken....)

Det er heldigvis sånn at noen ganger, så er man veldig forelsket i valpene...
Jeg har maaaange bilder av valpen som jeg har tatt når jeg er oppriktig forelsket i den......

 og alle som en er når hun sover.... <3 <3 <3

"Helene og Bilen på nye Eventyr" Del 247

Det var tidlig fredag morgen.
Solen strakk en stråle ned gjennom vinduet og traff Helene midt i øyet for å minne henne på at hun burde gå ut å lufte de to hundene som hadde sovet i bilen.  Grunnet et litt sent besøk hos en venninne hadde hun bestemt seg for å ta Tequilla og Kalisi med seg på jobb. Det er mildt i været og hun har jo tross alt mulighet til å lufte de når det måtte falle henne inn.
Molly skulle få lov å være igjen på overnattingsbesøk hos tanten sin, da dette var noe hun lenge hadde ønsket seg.

Helene tar på seg de røde utslitte kroksene og subber ut til bilen. Hun strekker frem armen å tar tak i håndtaket på den ene sidedøra. Etterhvert som døra åpner seg er det en dunst som sniker seg ut å river Helene i nesa. Hun kjenner igjen lukten med en gang. Det er valpebæsj...
Helene innser at det ikke er rom for å starte noen innvendig bilvask mens hun er på jobb og bestemmer seg derfor for å putte begge hundene i det bakerste buret resten av tiden som er igjen..

Klokken 0900 parkerer Helene Bilen i vaskehallen. Etter at Bilen i demonstrasjon har latt både speil og vinduer bli så mørke at ingen kunne se hverken inn eller ut gikk Helene omsider med på å gi Bilen den vasken den lenge har mast etter.
" Jaja,det er jo tross alt fint i dag" hadde Helene sagt med mild og munter stemme mens høytrykken sprutet både her og der.

Halvveis hjemme ser Helene at det er en annen bil som er litt i overkant keen på hennes egen Bil, så hun er nødt til å gjøre en liten unnamanøvrer. Bilen var tydeligvis uenig i dette og svarte med å kaste rumpa godt ut til siden. Helene som da kjente at Bilen selv hadde tatt over all kontroll prøvde febrilsk og tråkke bremsen i bånn, men det var til ingen nytte. Bilen danset som den ville bortover isen. Den kastet rumpa litt ut her og litt ut der, og den tok på ingen måte hensyn til Helenes febrilske rop. Hun startet i det små med noen korte intense "Nei, nei nei nei nei", Men da det var liten til ingen respons å få av den noe egoistiske Bilen gikk det over til litt mer høylytt og panisk "neeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeei, nei, nei nei, neeeeeeeeeeeeeeeeeeeei!!!!" Hun prøvde til og med og informere bilen om hva som holdt på å skje. "NÅ KRÆSJER JEG!!!! WÆÆÆÆÆÆÆ!!!! ÅNEI Å NEI, VI GÅR I BEKKKEN!!!!!! NEEEEEEEI!!!".

Men brått ble det stille, både fra Helene og Bilen. Bilen hadde stoppet motoren, og slet nok litt med at den fikk en god dose vann sildrene inn i ræva, mens Helene skjelvende lurte på hvordan i all verden det hadde gått med de stakkars 4-bente bak.

Helene fikk heldigvis stablet seg ut av bilen, åpnet sidedøra, kastet ut noen hundebur før hun fikk løftet ut 2 stykk litt forslåtte hunder.
Av rent raseri orket ikke Helene og tenke på hvordan Bilen hadde det. Så i stedet for å sjekke om alt var på stell valgte hun å heller ta både bilder og snap film slik at hun kunne gjøre narr av den idiotiske, egoistiske, teite Bilen.

Nå, etter en runde hos veterinæren, noen timer på legevakta, en god dose herjing hos bilfikseren, så er Helene og Bilen igjen gjenforent på et magisk vis, klare til Nye Eventyr..

Frk. Karma Vs Meg...

Det er utrolig hvor fort ting kan forandre seg. Man kan gå fra å sveve på en rosa sky til å føle at man klamrer seg fast for å ikke ramle ned i helvete.
Jeg er av dem som liker å (ihvertfall late som) jeg tror på karma og til tider lurer jeg på hva i all verden jeg har gjort for å komme så jævli skeivt ut...

Det er ikke mer en er år siden jeg hadde en skikkelig runde med Frk. Karma, og nå er hun her og bitcher igjen!
Så om noen har noen tips til hvordan man gjør henne til lags, så vil jeg gjerne ha de tipsene.

Så får å starte det hele fra starten..

14. okt 2014 ble det født et kull med søte små valper.
Disse ble rabiesvaksinert ved 8 ukers alder da vetrinæren deres mente dette var i orden. Jeg kontaktet da Mattilsynet og fikk beskjed at ut året var det mulig å ta inn valper før fylte 3 mnd så lenge de var vaksinert. Så om vi ventet 21 dager etter vaksinering var det bare å hente de hjem.
Så vi gjorde dette.
28 desember flyttet Kalisi og Arya til Vestfold.

6 Januar får jeg en telefon fra mattilsynet. De lurer på om jeg kan komme innom med papirene til valpen så de kan kontrolere om alt har godt riktig for seg.
Jeg reiser inn og legger frem alt av papirer da mannen sier at jeg ikke har gjort ting riktig.
Jeg forklarer da saken og han har forståelse for min frustrasjon og sier han må ta en prat med sin sjef for videre behandling av denne saken.
13,30 ringte han meg tilbake og sa at jeg måtte velge mellom 3 alternativer.
1: levere hunden tilbake til danmark for revaksinasjon.
2: sette de på isolasjon for egen regning.
3 avlive valpene.

Vi hadde heldigvis mulighet til å velge alternativ 1. og fikk da 24 timer på oss til å få valpene ut av landet. Det var selfølgelig ikke greit at vi kjørte gjennom sverige, så da måtte vi hive oss rundt og rekke ferja som gikk 16.45.

Med oppmøtetid 1 time før båten gikk rakk vi akkuratt å levere fra oss 4 voksne hunder før vi kjørte ombord.
Takk gud for snille venner og familie som stiller opp når det trengs!

Det ble en laaaaang tur med sinne og tårer om hverandre, og det var virkelig vemodig å reise fra valpene igjen.


Det er først når man kommer hjem at man rekker å summe seg igjen, og gå igjennom hva som faktisk har skjedd.
Jeg var jo å vaksinerte hundene mine lørdagen føre, og spurte da min vetrinær om jeg måtte revaksinere for rabies. Og hun sa nei.

Vi har igjen tatt kontakt med mattilsynet og fått denne beskjeden:
"Før 29 desember var det en åpning for at dyret kunne være vaksinert tidligere. Da måtte eier fremvise dokumentasjon fra vaksineprodusent (pakningsvedlegg) og i tillegg en bekreftelse fra veterinær på mordyrets vaksinasjonsstatus, for å kunne akseptere at vaksinen er «gyldig». Svært ofte står det i pakningsvedleggene at dersom dyret vaksineres før tre måneders alder, må de vaksineres på ny ved denne alderen. Det betyr at vaksinen først er å betrakte som gyldig 21 dager etter at den ble vaksinert på ny. Er hunden vaksinert med vaksine som angir tidligere enn 3 mnd/12 uker, må dokumentasjon på mordyrets vaksinasjonsstatus fremlegges for at dette skal anses som en «gyldig grunnimmunisering». Dette må da være beskrevet i det enkelte lands vaksine godkjenning som godkjent grunnimmunisering og dokumenteres. Etter det nye regelverket som kom i EU 29 desember er jeg ikke lenger sikker på om dette er en mulighet. Du kan undersøke med fødevarestyrelsen vedrørende dette, da det i tilfelle må være bekreftet som en mulighet for godkjent grunnimmunisering i vaksineprodusentens markesdsførings tillatelse i Danmark."

Så damen jeg pratet med i forkant var litt vag i sine uttalelser, for jeg fikk bare beskjed om at så lenge vetrinæren i danmark mente det holdt med en vaksine ved 8 ukers alder og man ventet 21 dager så kunne man hente de hjem så lenge det var i 2014.
Jeg fikk heller ikke beskjed om å sjekke mordyrets vaksinasjonsstatus.


Alt i alt, så er jo dette bare kjempe trist. Både for oss og for valpene som blir utsatt for ekstra stress.


Frk. Karma  vs. Helene     1-0



Så har man kommet i gang med en valpeløs hverdag, og vanlig rutiner er i gang.
Jeg har nå begynt på NKK sin instruktør utdanning og hadde min første helg denne helga.
Snille Marianne sa ja til å passe Tequilla så hun ikke skulle bruke så altfor mange timer stilleliggende i min sofa mens jeg var borte. Molly som er litt bedre pelset ble med.

Så på lørdag kveld tikker det inn en mld og et bilde på facechatten min...

"Fuck.. Glemte å gå ut med søpla..."

(Frk.Karma( eller bare Tequilla) vs. Marianne 1-0)

Jeg som var kommet godt på vei inn i drømmeland klarte ikke å gjøre stort annet en å flire litt....

Men så fulgte det flere meldinger, og ikke alle var like kule...

"Hmm.. Tiq pleier å bli litt dårlig i magen hun..?"

etterfulgt av:

"Never mind, hun bæsjer vist på vaskerommet..."

Var forsovidt festlig nok. ( Tequilla vs marianne   2-0)

Men beskjeden som lød:

"Å nå barka akkurat Billy og Tiq... Fillebikkjer!!'"

Var ikke veldig fin å våkne til...

Og når det var etterfulgt av denne beskjeden, så ble jeg litt bekymra....

"Syvsover!

Ser ut til å ha gått bra med Tiq:) To "hull" i halsen, det ene var litt dypt, men ikke ille, og så har hun et lite hull i leppa.
Bønna må nok en tur til Vet'n i morra, for han har et øre som har fått ganske grei medfart. Lenge leve litt saltvann og smertestillende så han holder til i morra, evnt mandag

Du kan putte på så mange smilefjes du bare vil, men jeg vet at når to Staffer smeller, så er det STOR sansynlighet for at noe blir veldig veldig stygt....

Jeg hadde rett og det ble vetrinær besøk på søndag....

Foreløpig stilling:

Frk. Karma  vs. Meg   2-0 ( valp og hundeslosskamp)

Frk. Karma vs Marianne  2 (eller 4 litt ettersom om man velger å dele opp lørdagskveld og søndagsformiddag eller ei) - 0

Tequilla vs Billy 1-0

Så for å ikke glemme det som kanskje var Frk.Karma sin første strike mot meg er jo da selvfølgelig at bilen min har fått RIMELIG mange "fancy" lyder. Og den ene lyden gir også en følse av at noen borrer tvers igjennom gulvet når jeg kjører...

For å gjøre det hele enda bedre så kom jeg hjem på lørdag til et hus uten strøm, (strike 4) og for å toppe det hele så voknet jeg til et hus uten vann i dag....

Så kort fortalt så leder Frk. Karma med 5-0  grovt regna...

Så om noen har noen tips til hvordan jeg skal få snudd dette tilbake til min favør, så hver vennlig og del det med meg!

Takk for det gamle, og velkommen til det nye

2014 har vært fantastisk. Det har gitt meg mye ny lærdom, mange nye venner og maaaaange flotte opplevelser. Jeg har virkelig hatt et innholdsrikt år hvor jeg har satt meg selv og mine ønsker i fokus. (Det er fordelen med å være singel ;) :P )
Året ble avsluttet med en snartur til Danmark.
Jeg og Marianne hentet vær vår lille Malinois.  Kalisi (Tæve 3, min) og Arya ( Tæve 1,Marianne sin)

Vi hadde en spennede tur til Danmark hvor vi nøt utsikten

og lærte at billig ikke alltid er bra, så det blir nok aldri mer Bed and Breakfest overnatting på oss...

Men når dette er hva man møter neste morgen.....

 så er det lett å kommer over en slik traumatisk natt.

Vi plukket så med oss hver vår og satte ferden hjem :D

Vel hjemme har jeg allerede fått noen aha opplevelser..

Jeg har funnet ut at jeg har fått meg en veskehund

Marianne har fått seg en treningshund..

Det er mer slitsomt å ha valp enn man husker, og man elsker når de sovner :D :D

Skurebøtte er blitt min bestevenn og et must...

Jeg har funnet ut at det kan hende det tar et år før vi klarer å få til et vellykket gruppebilde...

 

Jeg har også lært at man skal NYTE hvert minutt man har med slike nurk. De blir voksne så alt for fort...

Nå sitter jeg på jobb, med min lille vakre håpefulle sovende ved siden av meg, og planlegger 2015 med kurs, turer og opplevelser. Jeg gleder meg MASSE til tiden fremover og hva den vil bringe .

Godt nyttår folkens :D